Hvordan blir tanker til sykdom?

Når du opplever mye angst eller depresjon, er oddsen at lidelsen også vil påvirke kroppen din, noe som utløser flere forskjellige fysiske symptomer.
Hvordan blir tanker til sykdom?
Raquel Aldana

Skrevet og verifisert av psykologen Raquel Aldana.

Siste oppdatering: 03 januar, 2023

Sinnet er så kraftig at den kan ha en innflytelse på din fysiske tilstand og tanker blir til sykdom. De siste årene har vi sett sammenhengen mellom kropp og sinn åpne i litteraturen. Og vi forstår at de er mye nærmere beslektet enn vi noen gang hadde forestilt oss.

Alle har vært syke på et eller annet tidspunkt. Kanskje har du følt at din fysiske sykdom korresponderte med en mental uttalelse der du følte seg lammet eller fengslet. Kanskje du følte deg mer sliten eller klønete enn normalt, ute av stand til å behandle selv små inntrykk eller dine egne tanker.

Nyere forskning har vist at en tilstand av mental velvære er assosiert med bedre fysisk form – både din faktiske kroppshelse og oppfatningen du har av den. Det kan se ut som at positive tanker og ideer kan, gjennom funksjonen til nervesystemet, hjelpe deg å komme i bedre fysisk form.

På lignende måte blir du mer utsatt for sykdom hvis du ikke har fred i tankene dine. Med andre ord, kan det å lide av psykiske lidelser som angst og depresjon forårsake at uønskede fysiske symptomer vil oppstå. Fortsett å les for å lære om hvordan tanker blir til sykdom.

2-hjerte-tre

Hvilken prosess fører til sykdom?

Ta et øyeblikk og reflekter over de gangene du har følt deg engstelig. Hjertet begynner å slå hardere og raskere enn normalt. Hendene kan begynne å skjelve og du oppdager at du har begynt å svette.

Alle disse symptomene dukker opp fordi hjernen din utløser en fysisk reaksjon i kroppen din. Og det endrer balansen, akkurat som når du starter med en eller annen form for trening.

Men det er en stor forskjell på denne responsen, og den du får av å trene. Kroppen din har ikke utløp for all den ekstra energien den har begynt å produsere. Og dette fører til en enorm belastning på nervesystemet. Venene og arteriene som forsyner musklene med blod klarer ikke å utvide seg, men hjertet ditt presser mye mer blod gjennom systemet.

Hva skjer etter tanker blir til sykdom?

Tenk deg en travel motorvei i rushtiden når alt går jevnt, men plutselig kommer du til en ulykke og all trafikken må viderekobles til en annen vei som er mye mindre. Systemet vil kollapse, uten tvil.

Det samme skjer i kroppen din. Hjertet ditt pumper ut flere og flere biler, mens resten av kroppen din ikke er i stand til å absorbere all trafikken. Hvis situasjonen fortsetter bare for en kort periode eller den ikke er for intens, da vil ikke trafikkproppen være et stort problem.

Men hvis det går for lang tid eller om det er veldig akutt, da kan omfattende skader oppstå.

3-hvile

På lignende måte er en av de mer opplagte sinn-kropp-forbindelsene mellom kognitiv funksjon og styrken på immunsystemetNår hjernen din ikke fungerer som den skal. Er det normalt for kroppen å slå til mot seg selv. Noe som gjør den sårbar for angrep utenfra som fører til sykdom.

I denne forstanden er hjernen din som en datamaskin og immunsystemet ditt er som et antivirusprogramvare. Hvis det skjer noe feil med dataen vil den deaktivere antiviruset. Noe som setter den i fare for hvilken som helst trojansk hest som vil skade den.

Videre vil nedbrytingen av immunforsvaret ditt vanligvis ikke skje i løpet av den tiden du er stresset, men når det forsvinner.

Hvilken rolle spiller hjernen?

La oss ikke glemme at bak hver tanke og idé, er det en kjemisk forbindelse i ditt biologiske system. En grunnleggende del av studiet for dette er hypothalamus, som spiller en svært viktig rolle i reguleringen av hormoner.

Denne lille og interessante delen av hjernen er svært følsom for tankene dine, enten i form av minner, tolkning av nåværende stimulanser, eller i påvente av fremtidige hendelser. Dette betyr at din hypothalamus kan «våkne opp», forberede deg til å reagere raskere, gi plass for å sove, eller forsterke følelser av nytelse.

4-sår

Hvilken innflytelse har oppførselen din?

Så langt har vi bare snakket om hvordan sinnet kan ha en direkte innflytelse på kroppen din og gjøre tanker til sykdom. Men vi kan ikke utelate et annet aspekt som ikke er mindre viktig. Det har noe å gjøre med oppførselen din. Her er et eksempel:

Vi alle går gjennom stadier i livene våre som ikke er spesielt glade eller motiverende. Faktisk, selv om du aldri har opplevd klinisk depresjon, kan noen av de tingene du føler i disse tidene være lik de som oppleves av folk som har denne lidelsen, om enn kanskje ikke like intense eller langvarige.

I slike tider kan du begynne å forsømme visse aspekter av utseendet ditt eller personlig pleie. Spesielt kostholdet ditt er en av de første tingene som vanligvis blir påvirket.

Du snur deg unna matvarer du ikke liker så godt, som vanligvis er de sunneste alternativene, og i stedet spiser du mat som gir deg mer glede. Hvorfor skjer dette? Det er et spørsmål om balanse. Du søker gleden du har tapt i andre aspekter av livet ditt gjennom maten du spiser.

Det bildet som alltid dukker opp på TVen og i filmer av en jente som sitter alene på en sofa mens hun spiser alt for mye iskrem etter et brudd dessverre sant.

Kostholdet er svært viktig

5-matvalg

Dette er en skadelig måte som tvinger hypothalamusen din til å skape en følelse av velvære som du har mistet på en eller annen måte. Det atferdsmønsteret du har valgt for å unngå negative følelser har blitt mot sin hensikt for helsen til kroppen din.

Men tapet av balansen er ikke den eneste grunnen til at folk begynner å neglisjere kostholdet sitt. Et annet viktig aspekt man bør vurdere er tristheten og mangelen på motivasjon som vanligvis oppstår sammen med depresjon. Grunnene (tankene) som en gang tvang deg til å ta vare på deg selv vil nå kanskje sette seg i baksetet, siden tristhet har kommet fram og slått rot.

Handlinger som en gang virket som en rutine vil kreve betydelig mer innsats nå. Du prøver kanskje å forenkle rutinen din – i stedet for å gå på butikken etter jobb, bestemmer du deg for å bestille en pizza. Det tar mindre innsats.

Den andre side av mynten

Så langt har vi snakket mest om hvordan negative tanker kan føre til sykdom. Men det er også den andre siden av den mynten. Mange studier har vist at en positiv mental holdning har forbedret prognosen betydelig for folk som lider av sykdommen.

Dette kan være et direkte resultat av biokjemien deres, eller effekten av at de gjenopptar aktiviteter som også kan bidra til å kontrollere sykdommen, for eksempel mer fysisk aktivitet og et sunnere kosthold.

For å konkludere, oppfordrer vi deg til å ta vare på den mentale helsen din så godt som du kan, fordi gjennom dette vil du gi omsorg til hele kroppen din. Er du ikke verdt det?


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Cohen, S., Murphy, M. L. M., & Prather, A. A. (2019). Ten Surprising Facts About Stressful Life Events and Disease Risk. Annual Review of Psychology, 70(1), 577–597. https://doi.org/10.1146/annurev-psych-010418-102857
  • Eagleson, C., Hayes, S., Mathews, A., Perman, G., & Hirsch, C. R. (2016). The power of positive thinking: Pathological worry is reduced by thought replacement in Generalized Anxiety Disorder. Behaviour Research and Therapy, 78, 13–18. https://doi.org/10.1016/j.brat.2015.12.017
  • Gustavon, D. E., Du Pont, A., Whisman, M. A., & Miyake, A. (2018). Evidence for Transdiagnostic Repetitive Negative Thinking and Its Association with Rumination, Worry, and Depression and Anxiety Symptoms: A Commonality Analysis. Collabra: Psychology, 4(1), 13. https://doi.org/10.1525/collabra.128
  • Srivastava, R. A. K. (2018). Life-style-induced metabolic derangement and epigenetic changes promote diabetes and oxidative stress leading to NASH and atherosclerosis severity. Journal of Diabetes & Metabolic Disorders, 17(2), 381–391. https://doi.org/10.1007/s40200-018-0378-y
  • Steptoe, A., Deaton, A., & Stone, A. A. (2015). Subjective wellbeing, health, and ageing. The Lancet, 385(9968), 640–648. https://doi.org/10.1016/s0140-6736(13)61489-0

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.