Psykosomatisk sykdom: Følelser og kroppen

Både stress og angst er psykiske faktorer som kan påvirke fremkomsten av fysiske plager i kroppen. Det er derfor vi må lære å håndtere dem på riktig måte, slik at vi unngår helseproblemer.
Psykosomatisk sykdom: Følelser og kroppen

Siste oppdatering: 04 november, 2018

Koblingen mellom sinn og kropp er så tett og innflytelsesrik at vi virkelig burde gi mer oppmerksomhet til vår emosjonelle verden, som er noe vi ofte ignorerer i vårt daglige liv. Enten vi vil tro på det eller ikke, kan de tingene som vi holder fast i på innsiden faktisk gjør oss syke. Psykosomatisk (koblingen mellom psykologi og medisin) sykdom har blitt forsket på i årevis.

Interessante innsikter blir ofte publisert i tidsskrifter som Journal of Psychosomatic Research. Organisasjoner som American Psychosomatic Society rapporterer også jevnlig de nyeste funnene om sammenhengen mellom vår biologi og følelser.

Vi vil gjerne invitere deg til å oppdage noen av de grunnleggende elementene i denne disiplinen som vi bør ha i bakhodet når vi går gjennom dagene våre.

Negative følelser, som stress og angst, som vi ofte holder inne gjennom hele livet, kan ha alvorlige bivirkninger.

Om man holder ting inne, skaper det følelsesmessige blokkeringer og skader på kroppen

For ikke lenge siden var det en interessant og populær “TED Talk“, der en psykolog overrasket publikum med et glass vann hun holdt i hånden.

Publikum tenkte umiddelbart at hun skulle snakke om det klassiske begrepet om glasset er halvfullt eller halvtomt. Men hun gikk en annen retning.

Hun snudde seg mot publikum og spurte: “Hvor mye tror du dette glasset med vann veier?”

Psykosomatisk sykdom: Følelser og kroppen

Publikum ga mange forskjellige svar, og mange av dem var i nærheten av hva som var riktig, men eksperten på emosjonell psykologi ga en forklaring som gikk mye dypere.

  • Hvor tungt vannet føles vil avhenge av hvor lenge du må holde det.
  • Det å holde et glass med vann i 5 minutter er ingenting. Men hvis du måtte holde det i 2 timer, vil armen din bli sliten, og du vil til slutt være nødt til å gi opp.
  • Det samme skjer med stress. Effekten av denne følelsen forårsaker ikke bare bivirkninger i løpet av en kort tidsperiode. Men over en periode på uker og måneder, kan det gjøre deg syk.

Hva er psykosomatisk sykdom?

  • La oss forestille oss at du har en kollega som alltid snakker om deg bak ryggen din. Dette er ikke bare et engangstilfelle, men har foregått over en lengre periode, helt til det punktet der det har blitt en vane og det skaper et skikkelig negativt arbeidsmiljø.
  • Hvis du holder det inne i flere måneder, vil de undertrykte følelsene ha negative konsekvenser for helsen din (det er som å holde glasset med armen løftet i flere måneder).

En psykosomatisk sykdom er når sinnet (psyke) fører til endringer i kroppen (soma).

Det er så vanlig at det også er antatt at noen fysiske sykdommer kan forverres av psykiske faktorer som stress og angst.

  • Det er for eksempel antatt at sykdommer som psoriasis, eksem, magesår, høyt blodtrykk og mange typer hjertesykdommer er alvorlig påvirket av et psykosomatisk problem, som stress og angst.
  • Vi bør også huske på at dette vil variere mellom hver enkelt. Alle håndterer stress på forskjellig måte.
Psykosomatisk sykdom: Følelser og kroppen

De fysiske effektene av å holde ting inne

Når noe plager oss, og vi kan ikke gjøre noe med det på riktig måte, forandrer hjernen vår det til en negativ følelse som har organiske konsekvenser. Det øker nerveimpulsaktiviteten for å frigjøre visse nevrotransmittere, som adrenalin.

Disse nevrotransmitterene, sammen med kortisolnivåene som også øker i blodet, kan føre til følgende:

  • Følelsesmessige blokkeringer. Stress og angst påvirker aktiviteten av visse celler i immunsystemet, noe som gjør kroppen mer utsatt for sykdommer.
  • Økt hjertefrekvens
  • Svimmelhet (kvalme)
  • Tremor
  • Svette
  • Munntørrhet
  • Brystsmerter
  • Hodepine
  • Mageknip

Hvordan behandles psykosomatisk sykdom?

Psykosomatisk sykdom

Fordi de fleste av oss aldri har fått noen opplæring i emosjonell styring (som man egentlig burde lære om på skolen), må vi være klar over følgende:

  • Tren selvsikkerheten din: si hva som plager deg når det skjer, ikke etter at øyeblikket har passert.
  • Det å holde ting inne i deg kan gjøre deg syk. Dette er noe vi alle må innse. Negative følelser er farlig for helsen din, og de må håndteres riktig.
  • Praktiser emosjonell oppriktighet med respekt og selvsikkerhet hver dag. Husk at det å sette grenser på hva du vil tolerere er en grunnleggende rettighet, og ingen noen sinne vil være egoistisk ved at de sier at de har fått nok.
  • Dediker en eller to timer av dagene dine til tid for deg selv. Gjør deg selv til en prioritet, ta en tur, ha det gøy med dine favoritthobbyer. Eventuelt bare dra nytte av denne tiden alene for å være sammen med tankene dine.

Husk å alltid dra til legen om du føler noe ubehag, som en opprørt fordøyelse, takykardi og svimmelhet, slik at du kan få disse symptomene under kontroll.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Gasparino, Alba. (2009). Psicosomática y Adolescencia. Clínica y Salud20(3), 281-289. Recuperado en 01 de enero de 2019, de http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&;pid=S1130-52742009000300009&lng=es&tlng=es.
  • Green, A. (2005). Teoría. En A. Maladesky, B. Lopez y Z. López, Psicosomática. Aportes teórico-clínicos en el siglo XXI. Buenos Aires: Editorial Lugar.
  • Winnicott, D. (2010). El trastorno psicosomático En Exploraciones psicoanalíticas, Tomo I. Buenos Aires: Editorial Paidós.
  • Berrocal, Carmen, Fava, Giovanni A., & Sonino, Nicoletta. (2016). Contribuciones de la Medicina Psicosomática a la Medicina Clínica y Preventiva. Anales de Psicología, 32(3), 828-836. https://dx.doi.org/10.6018/analesps.32.3.219801
  • Satsangi AK, Brugnoli MP. Anxiety and psychosomatic symptoms in palliative care: from neuro-psychobiological response to stress, to symptoms’ management with clinical hypnosis and meditative states. Ann Palliat Med. 2018;7(1):75‐111. doi:10.21037/apm.2017.07.01

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.