Vet du hvorfor du sover dårlig? Våre forfedre har svaret

Vi blir alltid anbefalt 7-8 timers sammenhengende søvn hver natt for å få en god kvalitetssøvn og som også vil gi en bedre livskvalitet. Denne anbefalingen bekymrer oss de gangene vi våkner midt på natten og ikke får sove igjen før det har gått både en og to timer. Det gjør at vi spør oss selv hvorfor vi sover dårlig. Men det vi til nå har ansett som en forandring i søvnen, kan være mer naturlig enn hva vi tror og kan til og med være gunstig.

Tidlig på 90-tallet gjorde psykiateren Thomas Wehr en undersøkelse hvor han eksponerte en gruppe mennesker for mørke i 14 timer hver dag i en hel måned. Det tok litt tid før resultatene ble synlige, men i den fjerde uken kunne man slå fast at sovemønsteret hadde endret seg. Selv om alle hadde blitt vant til å sove mer enn 6 timer i strekk, sov de kun i 4 timer i den fjerde uke, og var deretter våken i 1-2 timer før de sov i 4 timer til.

Resultatene av undersøkelsen gjorde inntrykk på mange søvneksperter, men fortsatt tror man at det er en bedre vane å sove 8 timer sammenhengende hvert døgn.

Sovevanene endret seg over tid…

søvn

I 2001 publiserte historikeren Roger Ekirch fra Virginia Tech University en forskningsrapport gjennom 15 år som avslørte historiske bevis på at mennesker hadde en tendens til å sove i to distinkte faser.

I 2005 publiserte han boken «At Day’s Close: Night in Times Past» som inneholdt rundt 500 referanser på et segmentert søvemønster. Disse referansene inkluderte dagbøker, medisinske og litterære bøker og andre kilder som Homer’s Odyssey og Nigerian tribes.

Denne lange undersøkelsen kunne ha vist at mennesker ikke alltid er i stand til å sove 8 timer i strekk. Istedenfor foreslo den at for mange mennesker er det enklere å sove i kortere perioder i løpet av natten, og som totalt blir det antallet timer eksperter anbefaler.

Før i tiden var sovemønsteret slik at man først startet med 3-4 timers søvn, fulgt av 2-3 timer våkenhet, og deretter søvn igjen til morgengry. Alt dette ble gjort i løpet av 12 timer, som var normalt for å få skikkelig hvile. På slutten av 1700-tallet begynte dette sovemønsteret å endre seg og ble etterhvert den vanen vi alle kjenner idag.

søvn-2

Ifølge Ekirchs undersøkelser begynte det to-fasede søvnmønsteret å forsvinne i øvre klasse i urbane strøk i nord-Europa på 1700-tallet. Deretter, i løpet av en tidsperiode på 200 år, nådde det resten av det vestlige samfunnet. Innen 1920-årene hadde ideen om to korte søvnperioder med søvn i løpet av natten forsvunnet fullstendig.

For noen eksperter er segmentert søvn naturlig for kroppen, og mange mennesker opplever fortsatt dette ofte om nettene. I følge Ekirchs konklusjoner etter flere års forskning kan mange av våre søvnproblemer skyldes til kroppens preferanser om to-faset segmentert søvn. For å støtte oppunder dette, viste Ekirch til fakta om at det på slutten av 1900-tallet oppstod det som vi idag kjenner som søvnløshet, som er et problem for mennesker som våkner midt på natten og har vanskeligheter med å sovne igjen. Dette skjedde samtidig som det segmenterte søvnmønsteret begynte å forsvinne

Ifølge psykolog Greg Jacobs kan ideen om en lang og sammenhengende søvn istedenfor segmentert søvn være skadelig, fordi noen mennesker kan våkne midt på natten, full av angst, som kan forhindre dem i å sovne igjen og dermed være våken hele natten.

søvn-3

I gamle dager ble tiden mellom de to søvnperiodene brukt til å drømme, lese, be eller gjøre spirituelle aktiviteter. Jacbos anser disse typer aktiviteter som nøkkelen til å regulere stress på en naturlig måte. Av denne grunn er det ikke sjelden at mennesker lider av mer angst, stress, depresjon eller alkoholisme, og spesielt om du også tenker på at teknologi også har forandret menneskers sovevaner.