4 vanlige årsaker til vektøkning etter en diett
Har dette skjedd med deg før? Du går på en streng diett i tre måneder, for å forberede deg til sommeren eller kanskje bare for å ha en bedre figur ved å ta av noen få kilo. Og du lykkes! Du har endelig oppnådd din idealvekt. Men etter noen uker oppdager du at du raskt legger på deg igjen.
Hvorfor skjer dette så ofte? Har vi gjort noe galt? I denne artikkelen ønsker vi å forklare noen av de vanligste årsakene til vektøkning når vi minst venter det.
1. Å hoppe over måltider fører til vektøkning
Her er et enkelt eksempel for å forstå hvorfor: Tenk deg at din venn ønsker å gå raskt ned i vekt før sommeren. For å gjøre dette starter hun sitt eget regime, som ikke er noe mer enn å hoppe over middag. I tillegg spiser hun veldig lite til frokost, og midt på dagen småspiser hun alt hun ser. Dette betyr at hun ikke spiser noe når hun kommer hjem.
Og tenk deg at man går hver dag i 10-12 timer uten å spise noe. Dette setter kroppen i en “årvåken tilstand” hvor den leter etter energireserver, uansett hvor de er å finne. Når man imidlertid returnerer til det normale, skjer det motsatte.
Kroppen din vil raskt gjenvinne energireserven som gikk tapt for å dekke denne uventede mangelen og for å forhindre nye situasjoner hvor kroppen settes i alarmmodus. Det vil si at det vår venn har oppnådd ikke er sunt. Vi kan ikke slutte å spise en hel dag eller begrense oss til to måltider om dagen. Kroppen behandler dette som en trussel, og som en konsekvens reagerer hjernen vår.
2. Farene ved lavkalori-dietter
I dette tilfellet har vi et klassisk eksempel på en svært restriktiv diett, som til tross for å respektere de 5 måltidene om dagen, er svært farlig for kroppen vår. Dette er fordi den gir en kostholdsmessig og ernæringsmessig ubalanse. Spesielt farlig er de diettene som vil at du skal spise mindre enn 1200 kalorier per dag, eller de diettene hvor man nesten utelukkende kun skal spise karbohydrater eller proteiner.
Dette er veldig farlig for helsen vår. Normalt varer disse diettene er i en kort periode, to eller tre uker, og det er vanlig at man går opp like fort som man har gått ned, som ved et trylleslag. Dette skjer når man går tilbake til å spise kalorier, om det bare så er en liten bit.
Vær obs på hvorfor dette skjer:
Restriktive dietter som dette senker kroppens nivå av glykogen, noe som gjør at den har en tendens til å søke etter dette elementet andre steder. Og vet du hvor kroppen finner det? I våre muskler og i vår brusk. Det er i disse områdene en viss mengde energi kan oppnås, og ved å gjøre det, frigjøres en stor mengde vann sammen med mineraler og giftstoffer som følge av deres metabolisme, slik som f.eks. urea og urinsyre.
Når den antatte “mirakelkuren” er ferdig, har du gått ned i vekt på grunn av forbruket av glykogen lagret i leveren, etter at kroppen har henvendt seg til muskler og leddbånd på jakt etter energi, og ved å ha mistet vann og mineraler som er viktige for kroppen. Dette underskuddet gjør at vevet leter etter måter å “rehydrere” seg på igjen. Dette gjøres imidlertid raskt ved å lagre fett og kalorier når du går tilbake til et normalt kosthold. Dermed er de tapte kiloene tilbake igjen på null komma niks.
3. Behovet for å innarbeide sunne vaner i kostholdet vårt etter en diett
Hvis en bestemt diett har hjulpet deg til å føle deg bedre, hvorfor skal du stoppe den? Mange ganger har vi en tendens til å gå opp i vekt fordi vi opprettholder noen kostholdsvaner som ikke bare er feil, men også usunne. Du vet allerede at forbruket av fett, søtsaker eller bearbeidet mat kan øke kolesterolnivået, gi høyt blodtrykk og andre sykdommer som er svært farlige for hjertet vårt.
Derfor, for å unngå vektøkning, bør du innlemme en diett som har hjulpet deg før i dine daglige spisevaner. Dette betyr ikke at du ikke kan tillate deg selv å spise litt godteri eller et stykke kake, så lenge du vet at du vil gå en tur senere og dermed forbrenne kaloriene.
Vanligvis, når du prøver å gå ned i vekt, er det alltid best å konsultere en ernæringsfysiolog. Noen ganger kan det være at enkelte matvarer gjøre oss syke, eller at noen kombinasjoner av mat ikke er bra for oss. Det viktigste er uten tvil å vite hvordan du lytter til og forstår kroppen din. Når du finner noe som fungerer godt, som hjelper deg å ta vare på helsen din og med å gå ned i vekt, bør du alltid inkludere det i ditt daglige kosthold.
4. Endringer i rutinene dine
Dette skjer ofte. En av de hyppigste årsakene til vektøkning er en endring i vaner, eller noe som skjer i livet vårt som gjør at vi går opp i vekt igjen. Ønsker du noen eksempler? Sannsynligvis er noen av disse aspektene kjent for deg.
- Du har nettopp gått ned et par kilo, men jobben din endres. Dette betyr at dine livsvaner også endres, og etter kort tid vil du få tilbake de kiloene du gikk ned.
- Du har problemer med partneren din.
- Du begynner å føle mer bekymringer for problemer hjemme, på jobb…
- Du har gått ned i vekt før sommeren, men noen ganger gjør feriesesongen gjør oss litt slappe. Vi går ut mer på barer, på fest… Og som en konsekvens går vi opp igjen det vi gikk ned før sommeren.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Nardone, Giorgio. La dieta de la paradoja: Superar las barreras psicológicas que te impiden adelgazar y estar en forma. Vol. 72. Grupo Planeta (GBS), 2009.
- Pérez-Lizaur, Ana Bertha. Dietas normales y terapéuticas: los alimentos en la salud y la enfermedad. McGraw Hill Mexico, 2014.
- Tajer, Carlos D. “La obesidad y sus paradojas: tratando de elaborar un mensaje coherente para la prevención secundaria.” Revista argentina de cardiología 80.2 (2012): 195-204.
- Dulloo, A. G., Jacquet, J. and Montani, J. P. (2012). How dieting makes some fatter: from a perspective of human body composition autoregulation. The Proceedings of teh Nutrition Society, 71(3), 379-389. https://doi.org/10.1017/S0029665112000225
- Weyer, C., Walford, R. L., Harper I. T., Milner, M., MacCallum, T., Tataranni, P. A. and Ravussin, E. (2000). Energy metabolism after 2 y of energy restriction: the biosphere 2 experiment. The American Journal of Clinical Nutrition, 72(4), 946-53. https://doi.org/10.1017/S0029665112000225
- Trexler, E. T., Smith-Ryan, A. E. and Norton, L. E. (2014). Metabolic adaptation to weight loss: implications for the athlete. Journal of the International Society of Sports Nutrition, 11(7). https://doi.org/10.1186/1550-2783-11-7
