Angstanfall: Det ingen forstår

Selv om de kan være overveldende og vanskelige å kontrollere, må du huske at et angstanfall til slutt vil gå over, selv om det virker som at det vil vare for alltid.
Angstanfall: Det ingen forstår

Siste oppdatering: 05 juli, 2019

Angstanfall kan slå til når som helst. Fakta er at siden de fleste ikke forstår det, kan det gjøre depresjonen enda verre hos de som lider av det.

Angstlidelser er dekket i Diagnostic Manual of Mental Disorders (DSM-V). Disse lidelsene kan oppleves både plutselig og på jevning basis.

Stressende situasjoner, følelsesmessige traumer, eller selv det å være under press kan trigge et angstanfall.

Når du opplever et, kjennes det ut som at du kommer til å dø og at hjertet ditt kommer til å eksplodere. Det er veldig traumatisk, og enda mer om de rundt deg ikke vet hva som skjer. De kan reagere på den verst tenkelige måten ved å si ting som “det er ikke noe galt”, “du lar deg selv bli opprørt over ingen ting”, “ro deg ned, det er ikke noe å være opprørt over”.

I dag ønsker vi å dekke dette vanlige problemet og gi deg noen ekle strategier for å håndtere angstanfall om de oppstår.

Angstanfall: når det kjennes ut som at hjertet ditt kommer til å eksplodere

Først og fremst må vi gjøre en ting klart: angst har en hensikt hos mennesker.

  • Angst advarer oss om fare for å hjelpe oss å slippe unna eller håndtere det.
  • Litt angst, håndtert på en god måte, kan brukes for å motivere oss til å være mer effektive i våre dagligliv.
  • Problemet oppstår når angstnivåene stiger til ukontrollerbare nivåer.
  • Hjernen tolker den forhøyede angsten som en veldig reell og umiddelbar trussel som man må rømme fra, og den setter i gang en rekke endringer i kroppens prosesser: forhøyet puls, høyt blodtrykk, forhøyede adrenalinnivåer i blodet…

Mens hjernen og kroppen vår ber oss om å “flykte”, prater hjernen vår til oss med negativ og katastrofal tankegang som gjør situasjonen enda verre.

mann

Symptomer på angstanfall

Angstlidelser dekker mange faktorer og personlige situasjoner.

Noen er redde for å fly, mens andre lider av agorafobi, edderkoppfobi eller vannskrekk, som alle er vanlige årsaker til angstanfall. Andre opplever kanskje disse forferdelige episodene som et resultat av følelsesmessige trauma.

Selv om det finnes mange ting som kan trigge et angstanfall, er alle symptomene vanlige og enkle å identifisere.

Følelsesmessige symptomer

  • Engstelse eller intens og ukontrollerbar frykt.
  • Vanskeligheter med å konsentrere seg.
  • Følelsen av å være anspent eller veldig nervøs.
  • Katastrofe-tenking: forventer alltid det verste.
  • Fokuserer på det negative, panikk.
  • Tunnelsyn: alt er mørkt og vil gå feil uansett.

Fysiske symptomer

  • Forhøyet puls
  • Forhøyet blodtrykk.
  • Hyperventilering.
  • Svetting.
  • Magesmerter og kvalme.
  • Hyppig vannlating eller diaré.
  • Tungpustethet og følelsen av at du kommer til å få et hjerteinfarkt.
  • Skjelving og tics.
  • Muskelspenninger.
  • Hodepine.
  • Ekstrem utmattelse og svakhet.

 

Angstanfall er koblet til depresjon

Hvis angstanfallene kommer ofte, er det mulig at personen kan lide av en skjult depresjon.

  • Angst og depresjoner kommer ofte fra den samme sårbarheten: hjelpeløshet. Dette skjer når vi mister kontroll over hva som skjer med oss i ekstremt belastende situasjoner.
  • Noe vi må være klare på: angst og depresjon er to ulike lidelser. Men, som vi nevnte tidligere, kan en av dem noen ganger være et symptom på den andre. For å være sikker bør du konsultere fastlegen din for å få en henvisning til en spesialist.

Håndtering av angstanfall

For å håndtere et angstanfall må vi først prøve å håndtere de følelsesmessige symptomene og se på trusselen, frykten eller den stressende situasjonen fra et logisk ståsted.

  • Prøv å bryte ned alt som opprører deg og rasjonaliser hver kilde av angsten til den forsvinner.

Hjelpe en person som lider av et angstanfall

Vær forståelsesfull for situasjonen deres. De er ikke i ferd med å bli gale, de trenger din hjelp og, mer enn alt annet, din ro og forståelse.

  • Spør dem hva de føler og få dem til et sted hvor de kan få litt luft.
  • Løsne belter og stramme klær.
  • Hvis de hyperventilerer, tilby dem en pose å puste i, eller få dem til å puste som om de prøver å blåse ut et lys (med leppene sammensnurpet).
  • Gjenta “du har ikke et hjerteinfarkt”, “jeg er her for å hjelpe og alt vil bli bra”. (Snakk rolig og forsiktig).
  • Få dem til å plassere en hånd på magen og en på hjertet. De må få pusten under kontroll.
hjerte

Hvis symptomene ikke forsvinner og pulsen er veldig høy, ring etter en lege. Spesielt om personen har hjertesykdom, diabetes eller lider av fedme.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • NHS. (2016). Generalised anxiety disorder in adults. NHS Choices, 2018(May 2014), 2014–2015. https://doi.org/10.1523/JNEUROSCI.1495-09.2009
  • Reiman, E. M., Fusselman, M. J., Fox, P. T., & Raichle, M. E. (1989). Neuroanatomical correlates of anticipatory anxiety. Science243(4894), 1071–1074. https://doi.org/10.1126/science.2784226
  • Li, AW, y Goldsmith, CAW (2012, marzo). Los efectos del yoga sobre la ansiedad y el estrés. Revisión de Medicina Alternativa. https://doi.org/10.1016/j.jinsphys.2011.01.005
  • Carlos, R., Lima, M. A., & A, M. (2014). El manual diagnóstico y estadístico de los trastornos mentales de la asociación psiquiátrica norteamericana. una aproximación crítica a su quinta edición (DSM-5). Gaceta Médica De Caracas, 122, 208-218.
  • Mathews A. Why worry? The cognitive function of anxiety. Behav Res Ther. 1990;
  • Na, H. R., Kang, E. H., Lee, J. H., & Yu, B. H. (2011). The genetic basis of panic disorder. Journal of Korean medical science, 26(6), 701–710. https://doi.org/10.3346/jkms.2011.26.6.701
  • Siracusano A, Niolu C, Sacchetti L, Ribolsi M. Depression and anxiety. In: Neuropsychiatric Dysfunction in Multiple Sclerosis. 2012.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.