Besteforeldre dør ikke, de lever i våre hjerter

Den største arven våre besteforeldre etterlater seg er ikke noe materielt, men den består i stedet av deres erfaringer og verdier som vil vare lenge etter de er borte.

Besteforeldre dør ikke, arven deres føres videre og de lever stille i våre hjerter.

I et samfunn som er så fokusert på materielle eiendeler, er det få ting som beriker våre liv mer enn minnene om deres kjærlighet, delte historier og spesielle øyeblikk med våre besteforeldre.

Mange av oss har en favorittbestemor eller -bestefar som vi ofte husker. Deres nærvær fortsetter å leve i vår familiearv hver gang vi gjør noe som var unikt og spesielt for dem, som når vi baker en kake med deres oppskrift eller behandler en sår hals med et av deres kjerringråd.

Vi holder deres minne levende ved å fokusere på hva som virkelig er viktig i et menneskes liv: minnet av de vi elsker og de menneskene som betyr mest for oss.

Vi vil invitere deg til å reflektere over dette med oss i dag.

Hvordan si farvel når våre besteforeldre dør

Et av de mest kompliserte øyeblikkene i livet er å måtte si farvel til en besteforelder i barndommen. Som voksen har tap en annen innvirkning på oss ettersom vi har så mange ressurser tilgjengelige for å håndtere dette smertefulle faktumet.

Hva er den beste måten å hjelpe et barn å si farvel til en av deres besteforeldre? Vi vil vise deg en rekke tiltak du kan ta som vil hjelpe.

Når de små har det vondt

Alle barn opplever smerte når de må håndtere tapet av noen som er viktige for dem. Det er noe som ikke må glemmes, og selv om det ser ut til at barnet har det bra, vil de gi subtile hint til noen av de indre prosessene de opplever.

Barneeksperter anbefaler at man er ærlige med barn når besteforeldre dør, og at man er forsiktig med ordvalget. Ikke bruk metaforer som “Bestefar er med englene nå” eller “Bestemor bare hviler”.

• Unngå å bruk fraser som kan forvirre et barn. Siden dette er deres første opplevelse med døden bør de vite hva det betyr: å ikke lengre kunne se personen, men lære å huske dem med kjærlighet hver dag.
• Noe annet å huske på er behovet for følelsesmessig utløp. Ikke skjul sorgen din for å forhindre at barna dine ser at du har det vondt. Ellers kan de begynne å se på det som akseptabelt eller foretrukket å holde følelsene skjult.
• Ikke vær redd for å slippe det ut og la barna gråte hvis de trenger det.
• Vi må være i stand til å kjenne igjen når et barn har det vondt. De vil sannsynligvis ikke være i stand til å prosessere hva som har skjedd før senere. Dette kan ses i deres tegninger, stillhet og til og med mareritt.
• En annen feil mange foreldre gjør, er at de forhindrer at barna kan si farvel til besteforeldrene eller at de ikke lar dem delta i begravelsen. Uansett om vi liker det eller ei, er det å si farvel til en besteforelder som har gått bort en del av barnets sorgprosess.

Et barns reaksjon på at besteforeldre dør avhenger selvfølgelig av barnets alder. Vi kan imidlertid anta at etter 6- eller 7-årsalderen er barnet allerede mottakelig for dette harde faktum: vi må alle si farvel til våre besteforeldre til slutt.

Arven som blir etterlatt når våre besteforeldre dør

En besteforelder kan etterlate seg et hus, en eplehage eller til og med vakkert sølvtøy som er hundrevis av år gammelt. Men ikke noe av dette betyr noe i hjertets språk. Besteforeldre var en gang foreldrene som hjalp oss å bli hvem vi er i dag. De har kanskje gjort feil, men det veier ikke tyngre enn alt det gode de har gjort for oss.

• Arven besteforeldre etterlater seg er derfor doblet og ekstremt mektig. De symboliserer familierøtter og en felles identitet som vi ikke må glemme.
• Et barn verdsetter alltid øyeblikkene de deler med sine besteforeldre, fordi dette forholdet er ulikt det de har med sine foreldre. Det er varmt og utelukkende følelsesmessig.
• En billedvev vevd med tusenvis av historier og ettermiddagsturer på vei hjem fra skolen; de lever i våre minner, som en kake med en umiskjennelig lukt som vi fortsatt husker, og en stemme som vi aldri vil glemme.

Det er aldri lett å si farvel til en besteforelder som har gjort så mye for oss. Men det å vokse opp og modnes betyr at man må konfrontere disse smertefulle avskjedene.

Selv om de har gått bort, lever de fortsatt usynlig i våre hjerter for å fortsette å ta vare på oss, og for å holde dem i live gjennom den dyrebare gaven vi alle deler: evnen til å huske.