Hva skjer når du har sovende hender og føtter?
Vurdert og godkjent av legen José Gerardo Rosciano Paganelli
Det finnes ingen tvil om at prikkingen du kjenner i sovende hender og føtter, er ubehagelig. Når armer, hender, bein eller føtter “sover”, kan det være vanskelig å vite hva man kan gjøre for å vekke dem til live igjen.
Nummenhet og prikking: Hva er det? Og hvorfor oppstår det?
Både nummenhet og prikking er ubehagelige følelser som i utgangspunktet kan forekomme hvor som helst i kroppen. Oftest føler man det i armer, bein, hender, fingre og føtter. Noen av de vanligste grunnene til “sovende” hender og føtter og andre lemmer er:
- Vært i samme positur for lenge – Enten stående eller sittende (for eksempel under reise, eller når man arbeider ved en kontorpult.)
- Skade på nerver – Om du skader en nerve i nakken, vil du oppleve slike følelser i armer og hender; om det skjer i nedre del av ryggen, vil du kjenne det i beina og føttene.
- Press på spinalnerven eller i det perifere nervesystemet
- Helvetesild (herpes zoster)
- Mangel på blodtilførsel på grunn av betennelse i blodkarene, åreforkalkning, eller blodpropp
- Ubalanserte nivåer av kalium, kalsium eller natrium
- B12-mangel
- Inntak av visse medikamenter
- Nerveskade etter alkoholmisbruk, og bruk av tobakksvarer; eller blyforgiftning
- Strålebehandling
- Insektsstikk, midd eller dyrebitt
- Skalldyrallergi
- Karpaltunnellsyndrom (i håndleddet)
- Diabetes
- Lavt stoffskifte (hypotyreose)
- Slag eller drypp
Les mer:
Kjerringråd og hjelp mot prikking i sovende hender og føtter
Vann er en av de beste, og mest naturlige, måten å vekke sovende hender og føtter på. Bløtlegg den aktuelle foten, eller hånden i en bolle med kaldt vann i omtrent 10 minutter, til følelsen gir seg. Noen vil foretrekke å bevege fingrene, tærne eller andre deler av kroppen som er nummen. Noen andre muligheter er:
Gå
Ta en kort tur rundt i rommet i det du begynner å føle prikking eller nummenhet. Du må kanskje stå i ro i noen minutter hvis du kjenner rykninger i beina, men ellers er det å gå en effektiv måte å vekke opp lemmene på – spesielt om du har vært i ro en stund og nå har sovende hender og føtter.
Stå på tå
En annen effektiv metode for å vekke sovende bein. Stå på tærne som om du var en ballettdanser, og senk så hælene mot gulvet. Gjenta 10 ganger for å øke blodsirkulasjonen i de nedre ekstremiteter. Hvis beina og føttene dine ofte sovner, gjør denne øvelsen før du legger deg, så slipper du å oppleve nummenhet mens du sover.
Spis mat med mye jern
Jernmangel kan forårsake prikking i sovende hender og føtter. Ved å tilsette linser og rødbeter i kostholdet ditt, kan du redusere hyppigheten av “anfallene”. Det er også bra å spise mer egg, melk, nøtter, bønner og grønne bladgrønnsaker, som spinat og bladbete.
Lag en kompress av chilipepper
Dette kan også hjelpe. Du trenger et dusin røde chilipepper. Tilbered them på høy varme, og press dem så gjennom et klede. Legg kompressen over det numne området. Varmen fra chilien vil redusere smerte og ubehag. Opplever du ofte å ha numne bein eller armer, kan du lage ferdig en kompress som du kan varme opp når du trenger det.
Unngå visse typer mat og drikke
Mye kaffe eller alkohol etter middag er ikke anbefalt. Heller ikke å spise tung mat sent på kvelden.
Lev et sunnere liv
Slutt å røyke, få nok mosjon, lær deg avslappingsteknikker som yoga for å redusere spenninger, unngå å tilbringe for mye tid i den samme sittende- eller stående posisjonen, og bruk løstsittende klær som gir bedre blodsirkulasjon.
Massasje og skifte av positur
Når du kjenner at det begynner å prikke, kan det være en god idé å massere eller gni området. Du kan gjøre dette hver kveld om du forventer at et av lemmene skal sovne. En annen god teknikk er å bytte positur ofte. Hvis du sitter – reis deg; hvis du ligger – sett deg opp; hvis du står – sitt ned; og så videre. Hvis du vet at bein og armer sovner mens du sover, kan det være fordi du er i samme positur for lenge av gangen. Legg puter under lemmene slik at de ligger høyt mens du sover.
Bruk riktig fottøy
Du bør alltid bruke sokker laget av bomull eller ull som absorberer fuktighet og forebygger prikking. Skift sokker tre ganger for dagen (hver 8. time). Skoene dine bør være komfortable og laget av lær, eller stoff. Forsikre deg om at de gir nok støtte til hælbuen, og bruk eventuelt innleggssåler om du trenger det. Prøv å ikke bruke for høye hæler eller sko som glipper når du går. Forsikre deg om at skoene har gode såler.
Øvelser mot vegg eller med ball
Når du kommer hjem fra jobb, spesielt om du opplever prikking, eller om beina dine sover; ta av sokker og sko og still deg opp med ryggen mot veggen. Press fingrene og håndflatene mot veggen og bøy knærne forsiktig. Ta en gummiball opp mot veggen og bøy knærne forsiktig, og dytt så hardt du kan. Det finnes utstyr tilpasset akkurat denne øvelsen. Du kan gjøre de samme øvelsene for beina og føttene ved å dytte gummiballen mot bakken ved hjelp av undersiden av føttene dine.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Aguilar-Juárez, P., Castillo-Lara, R., Ceballos-Godina, M., Colorado-Ochoa, H., Espinosa-Zacarías, J., Flores-Ramírez, F., García, S., García-Huerta, L., González-Cruz, M., Granados-Aguilar, M., León-Jiménez, C., Llamas-López, L., Martínez-Gurrola, M., Núñez-Orozco, L., Quiñones-Aguilar, S., Sauri-Suárez, S., Solórzano-Gómez, E., & Vega-Gaxiola, S. (2019). Consenso para el diagnóstico y tratamiento de la esclerosis múltiple en pacientes del ISSSTE. Medicina interna de México, 35(5), 732-771. https://www.scielo.org.mx/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0186-48662019000500732
- Bair, M. J., & Krebs, E. E. (2020). Fibromyalgia. Annals of internal medicine, 172(5), 33–48. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32120395/
- Banda, R., Horta, C., & Manjarrez, J. (2022). Trastorno de ansiedad generalizado – una revisión del estado del arte. Revista Sanitaria de Investigación, 3(11). https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=8707986
- de Sequera Ortíz, P., Alcázar Arroyo, R., & Albalate Ramón, M. (2021). Trastornos del Potasio. Hipopotasemia. Hiperpotasemia. Nefrología al día. https://www.nefrologiaaldia.org/es-articulo-trastornos-del-potasio-hipopotasemia-hiperpotasemia-383
- Diaz, M. M., Keltner, J. R., Simmons, A. N., Franklin, D., Moore, R. C., Clifford, D., Collier, A. C., Gelman, B. B., Marra, P. D. C., McCutchan, J. A., Morgello, S., Sacktor, N., Best, B., Notestine, C. F., Weibel, S. G., Grant, I., Marcotte, T. D., Vaida, F., Letendre, S., Heaton, R., … Ellis, R. J. (2021). Paresthesia Predicts Increased Risk of Distal Neuropathic Pain in Older People with HIV-Associated Sensory Polyneuropathy. Pain medicine (Malden, Mass.), 22(8), 1850–1856. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33565583/
- Estrada, K. M., Rodriguez, T. C., Blanco, I. M., & Méndez, L. G. (2013). Manifestaciones neurológicas por déficit aislado de vitamina B12. Medicina De Familia. Semergen, 39(5), e8-e11. https://www.elsevier.es/es-revista-medicina-familia-semergen-40-articulo-manifestaciones-neurologicas-por-deficit-aislado-S1138359312001669
- Feldman, E. L., Callaghan, B. C., Pop-Busui, R., Zochodne, D. W., Wright, D. E., Bennett, D. L., Bril, V., Russell, J. W., & Viswanathan, V. (2019). Diabetic neuropathy. Nature reviews. Disease primers, 5(1), 41. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31197153/
- Félix-Redondo, F. J., Subirana, I., Baena-Diez, J. M., Ramos, R., Cancho, B., Fernández-Bergés, D., & Robles, N. R. (2020). Importancia pronóstica de la enfermedad arterial periférica diagnosticada mediante el índice tobillo-brazo en población general española [Prognostic importance of diagnosticated peripheral arterial disease through the ankle brachial index in spanish general population]. Atencion primaria, 52(9), 627–636. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7713094/#:~:text=La%20enfermedad%20arterial%20perif%C3%A9rica%20(EAP,de%20causa%20mayoritariamente%20ateroscler%C3%B3tica1.
- Fundación Femeba. Neuropatía periférica por medicamentos. (2018). Consultado el 29 de mayo de 2023. https://www.fundacionfemeba.org.ar/blog/farmacologia-7/post/neuropatia-periferica-por-medicamentos-45548
- Garnacho-Saucedo, G., Salido-Vallejo, R., & Moreno-Giménez, J. (2013). Actualización en dermatitis atópica. Propuesta de algoritmo de actuación. Actas Dermo-Sifiliográficas, 104(1), 4-16. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0001731012001093
- Khaku, A. S., & Tadi, P. (2022). Cerebrovascular Disease. StatPearls. Consultado el 29 de mayo de 2023. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28613677/
- Navarro, W., Cañarte-Alcívar, J., & Guerra, J. B. A. (2019). Consideraciones clínicas e inmunológicas del hipotiroidismo subclínico: Una revisión documental. Revista Arbitrada Interdisciplinaria de Ciencias de la Salud, 3(6), 818. https://fundacionkoinonia.com.ve/ojs/index.php/saludyvida/article/view/392
- Parestesia | NINDS Español. (2022). Consultado el 29 de mayo de 2023. https://espanol.ninds.nih.gov/es/trastornos/parestesia
- Patil, A., Goldust, M., & Wollina, U. (2022). Herpes zoster: A Review of Clinical Manifestations and Management. Viruses, 14(2), 192. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8876683/
- Sadowski, A. (2022). Alcoholic Neuropathy. StatPearls. Consultado el 29 de mayo de 2023. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK499856/
- Sevy, J. O., & Varacallo, M. (2022). Carpal Tunnel Syndrome. StatPearls. Consultado el 29 de mayo de 2023. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28846321/
- Tabares Neyra, H., Díaz Quesada, J., Tabares Sáez, H., & Tabares Sáez, L. (2016). Hernia discal lumbar, una visión terapéutica. Revista Cubana de Ortopedia y Traumatología, 30(1), 27-39. http://scielo.sld.cu/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0864-215X2016000100003
- Torres, A. S., & Ruiz, T. M. (2015). Protocolo diagnóstico de las alteraciones sensitivas asimétricas. Medicine – Programa De Formación Médica Continuada Acreditado. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0304541215000864
- Vázquez, R. G., Velasco, M. F., Fariña, M. M., Marqués, A. M., & De La Barrera, S. S. (2017). Actualización en lesión medular aguda postraumática. Parte 1. Medicina Intensiva, 41(4), 237-247. https://www.medintensiva.org/es-actualizacion-lesion-medular-aguda-postraumatica–articulo-S021056911630239X
Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.
