Hvorfor kritisere andre? Jobb med deg selv!
I stedet for å være besatt av å kritisere andre, bruk heller tiden din til å forbedre deg selv og omgivelsene dine.
“Det individet som bruker tiden sin til å forbedre seg selv, har ikke tid til å kritisere andre” – Mary Theresa fra Calcuta.
Hvorfor kritisere andre?
I livet er det få ting som er mer slitsomt enn å lytte til noen som alltid må kritisere andre. Ikke bare begrenser det deg til at du må leve i en brønn av negativ atferd. Men det gjør også at du føler deg dårlig.
De tingene som folk sier og gjør vil slite deg ut, slik at tankene dine blir helt ødelagte.
Når du finner deg selv i disse situasjonene, har du to alternativer. Distansere deg selv eller prøve å hjelpe dem. Og som det berømte sitatet i begynnelsen av denne artikkelen påpeker. Er det ikke noe mer emosjonelt og vitalt svakt enn folk som bruker tiden sin på å kritisere andre.
I den forstand, har det å leve fredelig ingen pris. Og det er derfor du alltid bør beskytte din fysiske og psykologiske plass. Du må holde hjertet ditt fritt for ikke-konstruktiv kritikk. Ord gjør bare vondt når de blir sagt av folk som er viktige for oss, avhengig av hva de sier og hvordan de sier det.
Les også: Jobb for å leve, ikke lev for å jobbe
Hva andre tenker om deg er deres virkelighet, ikke din
“Hva andre sier om deg er deres virkelighet, ikke din. De vet navnet ditt, men ikke historien din. De har ikke levd i kroppen din, og de har ikke brukt skoene dine. Alt de vet om deg er det du har fortalt dem eller det de har oppfattet, men de kjenner ikke dine engler og demoner.”
Noen folk, enten for å vær slem eller uten at de mener å kritisere, sier det de mener om hvilken som helst situasjon, uten å bli spurt om det. Hensikten med denne maskerte kritikken er å gjøre skade, å se ned på noen eller noe, og å nyte andres bekymringer.
Folk som dette har vanligvis en så lav selvfølelse at de ikke kan akseptere seg selv og andre. Dette forklarer hvorfor de så lett dømmer andre mennesker, som bare gjenspeiler sannheten om hvordan de føler seg. Dette viser hvordan de prosjekterer sine egne emosjonelle kamper på andre.
Ingen kan lese andre sine tanker
Selv om vi tror at vi er i stand til å lese hva andre tenker, kan vi ikke det. Det er vanskelig nok å forstå hva du tenker selv, og spesielt å si hvordan andre mennesker lever, hva de føler, lærer eller lider av.
Så du bør ikke følge med på hva andre folk sier om deg. Ordene deres lever med en illusorisk virkelighet som de har skapt i tankene sine, fordi de ønsker å vite alt.
“De mest ulykkelige menneskene i denne verdenen er folk som bekymrer seg for mye om hva andre mener.”
Vær sterk når du møter kritikk
“Jeg brukte hver stein som ble kastet på meg til å lage min egen styrke” Elvira Sastre
Hvis du hele tiden tenker på hvordan andre folk kritiserer deg. Skader du din egen trivsel og din egen følelsesmessige balanse. Det er derfor det er bedre at du bruker tiden din til å forbedre deg selv og omgivelsene dine.
Jobben din er ikke å dømme andre eller å bli dømt. Men heller å bekymre deg for å korrigere dine egne feil. Inntil du når en bedre grad av følelsesmessig velvære. Hvis du jobber med deg selv personlig, vil du være den som vinner. Ved at du vil få oppriktighet, respekt, ydmykhet, gavmildhet og ære.
Du kan ikke prøve å være perfekt, men det er viktig at du holder på den holdningen om at du alltid vil forbedre deg selv. Dette gir deg muligheten til å leve livet uten undertrykkelse, uten utpressing og uten å være avhengig av andre følelsesmessig.
Les også: Hver sterke person har en historie
Helbred de delene av deg som er skadet
“Ikke følg med på hva andre gjør eller har sluttet å gjøre. Følg med på hva du gjør eller har sluttet å gjøre “ Buddha.
For å helbrede de følelsesmessige sårene som følge av kritikken, må du først forstå at vi alle er unike og enestående mennesker. Med det i tankene, er det neste vi må gjøre å kaste frykten for å føle og tenke selv.
Andre mennesker er de som alltid må dømme og kritisere andre, ikke du. Ikke-konstruktiv kritikk bærer det følelsesmessige tomrommet som finnes i den personen som gav den. Derfor, hvis den personen ikke lar seg selv vokse følelsesmessig. Er det bedre for deg å “la hver lysestake holde sitt eget lys”.
Men hvordan skal man møte de emosjonelle skadene som følge av kritikk?
La oss ta litt tid til å tenke på dette:
- Ved å gi etter for det andre mennesker tenker eller sier om deg, ender du opp med å bli noen du ikke er. Ønsket ditt om å glede andre vil koste deg identiteten din, og det er ikke sunt i det hele tatt.
- Er du en god mor? Lykkes du i livet? Er du smart? Flink på jobben din? Liker de andre deg? Du må skjønne hvor mye energi du mister ved å bry deg om hva andre synes om deg.
- Selv om det ofte kan føles som at alle ser på deg, er sannheten at det du gjør eller slutter å gjøre vanligvis ikke er så viktig for dem i det hele tatt. Andre tenker på deg mye mindre enn du tror de gjør.
- Det spiller ingen rolle hva du gjør eller hvordan du gjør det, det er alltid noen som kommer til å misforstå det. Prøv å lev å vær slik du har lyst til. Vær naturlig og vit at den eneste veien til å være i ett med deg selv, er ved å gjøre det du føler for i hvert øyeblikk.
“Ikke vent at andre skal forstå veien din, spesielt hvis de aldri har vært nøtt til å gå den.”
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Rodríguez, J. A. P., Linares, V. R., González, A. E. M., & Guadalupe, L. A. O. (2009). Emociones negativas y su impacto en la salud mental y física. Suma psicológica, 16(2), 85-112. https://www.redalyc.org/pdf/1342/134213131007.pdf
- Pereira, M. L. N. (2007). Autoestima: un factor relevante en la vida de la persona y tema esencial del proceso educativo. Revista Electrónica” Actualidades Investigativas en Educación”, 7(3), 0. https://www.redalyc.org/pdf/447/44770311.pdf
- de la Villa-Moral, M., Sirvent, C., Ovejero, A., & Cuetos, G. (2018). Dependencia emocional en las relaciones de pareja como Síndrome de Artemisa: modelo explicativo. Terapia psicológica, 36(3), 156-166. https://scielo.conicyt.cl/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0718-48082018000300156