Logo image

Kortikotropin – egenskaper og effekter

3 minutter
Kortikotropin stimulerer to av de tre områdene i binyrebarken der kortisol og glukokortikoider utskilles. Lær alt om dette i denne artikkelen.
Kortikotropin – egenskaper og effekter
Siste oppdatering: 28 mai, 2020

Kortikotropin, også kjent som adrenokortikotropt hormon (ACTH), er et polypeptidhormon som består av 39 aminosyrer. Daglig produseres det små doser (omtrent 10 mg) i hypofysen som stimulerer binyrene.

Dermed stimulerer ACTH to av de tre områdene i binyrebarken som utskiller kortisol og glukokortikoider. Det stimulerer imidlertid også den retikulære sonen som produserer androgener. Dens biologiske funksjon er å stimulere kortisolutskillelse. På denne måten vil kroppen produsere mer kortikotropin under anspente, stressende situasjoner.

Syntesen av kortikotropin

Hypofysen syntetiserer ACTH som en respons på frigjøringen av det kortikotropinfrigjørende hormonet (CRH) i hypothalamus. Tilsvarende produserer binyrene et hormon kalt kortisol som hjelper kroppen å håndtere stress. Dette skyldes at kortisol er nødvendig for å leve. På denne måten forblir nivåene i blodet under kontroll.

Måling av kortikotropinnivået

Hensikten med en ACTH-analyse er å bruke det som en indikator på hypofysefunksjonen og for å oppdage eventuelle problemer i binyrene. Det er nyttig i differensialdiagnosen av følgende sykdommer:

Når kortisolnivået stiger, synker vanligvis ACTH-nivåene. Når kortisolnivået synker pleier ACTH-nivået å stige.

Det kan imidlertid være et høyt nivå at ACTH og et lavt nivå av kortisol eller motsatt. Dette kan skyldes et problem i binyrene. Lave nivåer av både ACTH og kortisol kan skyldes et problem i hypofysen.

Når ACTH-produksjonen er overdreven kan det skyldes en overaktiv hypofyse eller, i noen tilfeller, tumor i lungene.

Både ACTH- og kortisolnivåene varierer gjennom dagen. Mengden kortikotropin er vanligvis på sitt høyeste tidlig om morgenen, mellom 06:00 og 08:00. De laveste nivåene oppstår imidlertid om ettermiddagen, mellom 18:00 og 23:00.

Hvis legen din tror det er nødvendig vil de enten måle ACTH-nivået om morgenen eller om ettermiddagen. Vanligvis måler de også kortisolnivået samtidig. Kortikotropin frigjøres i pulser, så blodnivået kan variere fra ett minutt til det neste.

Oppdag også denne artikkelen: 6 tegn på høye kortisolnivåer i kroppen din

Normale kortikotropinverdier

Normale kortikotropinverdier for en blodprøve tatt tidlig på morgenen er mindre enn 80 pg/ml eller 18 pmol/L. De er imidlertid lavere enn 50 pg/ml eller 11 pmol/L om ettermiddagen.

Hva betyr et ACTH-nivå som er høyere enn normalt?

Når kortikotropinnivået er høyere enn normalt kan det indikere tilstedeværelsen av sykdommer som:

  • Addisons sykdom: Her produserer ikke binyrene nok kortisol.
  • Adrenogenitalt syndrom: I dette tilfellet produserer ikke binyrene nok hormoner.
  • Multippel endokrin neoplasi type 1: Dette skjer når en eller flere endoktrine kjertler er overaktive eller når de danner en svulst.
  • Cushings sykdom: I dette tilfellet produserer hypofysen for mye kortikotropin, noe som vanligvis skyldes en godartet hypofysetumor.
  • Ektopisk Cushings sykdom: Dette er en sjelden type tumor som oppstår i lungene, skjoldkjertelen eller bukspyttkjertelen og den produserer for mye kortikotropin.

Kanskje er du også interessert i denne: Svulster i hypofysen: årsaker og symptomer

Et lavere enn normalt nivå av kortikotropin

Når kortikotropinverdiene er lavere enn normalt kan de indikere tilstedeværelsen av følgende sykdommer:

  • Hypopituitarisme – dette indikerer at hypofysen ikke produserer nok hormoner, som kortikotropin.
  • En svulst i binyrene – her genererer tilstedeværelsen av svulsten for mye kortisol.
  • Behandlinger med glukokortikoide medisiner hemmer produksjonen av kortikotropin.

Konklusjon

Målingen av kortikotropinverdiene kan påvirkes av mange faktorer, som når på dagen blodprøven tas. Av denne grunn er du nødt til å ta den medisinske informasjonen fra andre tester, spesielt de relatert til kortisolnivået i blodet, i betrakning.

Kortikotropin, også kjent som adrenokortikotropt hormon (ACTH), er et polypeptidhormon som består av 39 aminosyrer. Daglig produseres det små doser (omtrent 10 mg) i hypofysen som stimulerer binyrene.

Dermed stimulerer ACTH to av de tre områdene i binyrebarken som utskiller kortisol og glukokortikoider. Det stimulerer imidlertid også den retikulære sonen som produserer androgener. Dens biologiske funksjon er å stimulere kortisolutskillelse. På denne måten vil kroppen produsere mer kortikotropin under anspente, stressende situasjoner.

Syntesen av kortikotropin

Hypofysen syntetiserer ACTH som en respons på frigjøringen av det kortikotropinfrigjørende hormonet (CRH) i hypothalamus. Tilsvarende produserer binyrene et hormon kalt kortisol som hjelper kroppen å håndtere stress. Dette skyldes at kortisol er nødvendig for å leve. På denne måten forblir nivåene i blodet under kontroll.

Måling av kortikotropinnivået

Hensikten med en ACTH-analyse er å bruke det som en indikator på hypofysefunksjonen og for å oppdage eventuelle problemer i binyrene. Det er nyttig i differensialdiagnosen av følgende sykdommer:

Når kortisolnivået stiger, synker vanligvis ACTH-nivåene. Når kortisolnivået synker pleier ACTH-nivået å stige.

Det kan imidlertid være et høyt nivå at ACTH og et lavt nivå av kortisol eller motsatt. Dette kan skyldes et problem i binyrene. Lave nivåer av både ACTH og kortisol kan skyldes et problem i hypofysen.

Når ACTH-produksjonen er overdreven kan det skyldes en overaktiv hypofyse eller, i noen tilfeller, tumor i lungene.

Både ACTH- og kortisolnivåene varierer gjennom dagen. Mengden kortikotropin er vanligvis på sitt høyeste tidlig om morgenen, mellom 06:00 og 08:00. De laveste nivåene oppstår imidlertid om ettermiddagen, mellom 18:00 og 23:00.

Hvis legen din tror det er nødvendig vil de enten måle ACTH-nivået om morgenen eller om ettermiddagen. Vanligvis måler de også kortisolnivået samtidig. Kortikotropin frigjøres i pulser, så blodnivået kan variere fra ett minutt til det neste.

Oppdag også denne artikkelen: 6 tegn på høye kortisolnivåer i kroppen din

Normale kortikotropinverdier

Normale kortikotropinverdier for en blodprøve tatt tidlig på morgenen er mindre enn 80 pg/ml eller 18 pmol/L. De er imidlertid lavere enn 50 pg/ml eller 11 pmol/L om ettermiddagen.

Hva betyr et ACTH-nivå som er høyere enn normalt?

Når kortikotropinnivået er høyere enn normalt kan det indikere tilstedeværelsen av sykdommer som:

  • Addisons sykdom: Her produserer ikke binyrene nok kortisol.
  • Adrenogenitalt syndrom: I dette tilfellet produserer ikke binyrene nok hormoner.
  • Multippel endokrin neoplasi type 1: Dette skjer når en eller flere endoktrine kjertler er overaktive eller når de danner en svulst.
  • Cushings sykdom: I dette tilfellet produserer hypofysen for mye kortikotropin, noe som vanligvis skyldes en godartet hypofysetumor.
  • Ektopisk Cushings sykdom: Dette er en sjelden type tumor som oppstår i lungene, skjoldkjertelen eller bukspyttkjertelen og den produserer for mye kortikotropin.

Kanskje er du også interessert i denne: Svulster i hypofysen: årsaker og symptomer

Et lavere enn normalt nivå av kortikotropin

Når kortikotropinverdiene er lavere enn normalt kan de indikere tilstedeværelsen av følgende sykdommer:

  • Hypopituitarisme – dette indikerer at hypofysen ikke produserer nok hormoner, som kortikotropin.
  • En svulst i binyrene – her genererer tilstedeværelsen av svulsten for mye kortisol.
  • Behandlinger med glukokortikoide medisiner hemmer produksjonen av kortikotropin.

Konklusjon

Målingen av kortikotropinverdiene kan påvirkes av mange faktorer, som når på dagen blodprøven tas. Av denne grunn er du nødt til å ta den medisinske informasjonen fra andre tester, spesielt de relatert til kortisolnivået i blodet, i betrakning.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • SANGUINETTI, C. M. (1948). Insuficiencia suprarrenal. Dia Medico Uruguayo.

  • García, V. E., Burgui, J. Á. M., Dobón, M. G., & Gimeno, L. F. (2006). Síndrome de Cushing dependiente de corticotropina. Medicina Clinica. https://doi.org/10.1157/13094424

  • Goñi Iriarte, M. J. (2009). Síndrome de Cushing: situaciones especiales. Endocrinología y Nutrición. https://doi.org/10.1016/s1575-0922(09)71408-1


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.