Å praktisere godhet er en flott måte å ta vare på hjernen
Å praktisere godhet er en måte å skape mer respektfulle og følsomme interaksjoner på. Handlinger som er drevet av gjensidighet og utformet utelukkende for å gjøre godt, resulterer i bedre mental helse.
Nå har du sikkert mer enn en gang tenkt at å “plante” gode frø ikke alltid vil garantere deg en “innhøsting” av respekt.
Men selv om du kanskje har opplevd mer enn ett svik og noen skuffelser i livet ditt. Er det et aspekt som er sikkert: du kan leve et bedre liv hvis du holder en harmoni mellom hva du føler og hva du gjør.
I tillegg til dette, og dette kan overraske deg, er hjernen din genetisk programmert til å gjøre godt. Men den virker ikke alltid sånn. Fordi hver dag kan de andre biologiske tendensene som misunnelse eller bitterhet noen ganger tynge deg mer ned.
Vi inviterer deg til å lære mer om dette interessante temaet.
Hjernen forstår at vennlighet er viktig
Jerome Kagan er en velkjent professor ved Harvard University som har spesialisert seg på det som er kjent som “psykologi av godhet”.
- Ifølge ham er menneskeheten genetisk programmert til å gjøre godt. Vi kom alle inn i denne verden med “programvaren” installert. For å gjøre oss i stand til å praktisere godhet for å si det på en annen måte.
- Som erfaring gjennom historien har vist. Er dette imidlertid ikke alltid tilfellet. Hvorfor skjer dette?
Hvis hjernen din forstår at å praktisere godhet, medfølelse og respekt er nødvendig. Er det andre der ute som ikke forstår dette og tar det motsatte valg? Det er det neste vi skal se på.
Se også: Utøv tilfeldige handlinger av godhet
Å utøve godhet gjør oss i stand til å overleve som art
- I sin tid formulerte Charles Darwin den samme tesen om at professor Kagan gjorde. Den menneskelige hjernen er programmert til å praktisere godhet fordi det garanterer overlevelse av arten.
- I tillegg til det, gjør gode handlinger oss i stand til å forstå at folk har en mye større sjanse til å overleve hvis vi støtter hverandre i en gruppe i stedet for å leve i ensomhet.
- Mennesker er empatiske fordi dette gjør dem i stand til å identifisere andres behov, og dermed tillater dem å yte bistand og sikre overlevelsen av gruppen.
Hvorfor er handlinger av godhet ikke så mange som de kunne ha vært?
Det er interessant å vite at mens folk generelt er programmert til å gjøre godt, har atferden opp til dette punktet i samfunnet i stedet satt balansen til planeten i fare.
Kriger, miljøforurensning, sosiale ulikheter, angrep mot menneskerettighetene… hvorfor handler folk på denne måten?
- David Keltner er professor ved University of Berkeley og direktør for Center for Kindness Studies.
- Han forklarer at måten vårt samfunn er bygget opp på har gjort oss tilbøyelige til å være mer fokusert på individualisme i stedet for gruppebevissthet.
- Når folk begynner å tenke i form av sine egne interesser, er den biologiske balansen tippet mot misunnelse, sinne, vold og konkurranse. Aldri mot godhet.
- Godhet og ønsket om å fremme gode ting kan ikke brukes hvis du bare ønsker å heve din status med mer rikdom og sosial anerkjennelse.
Dette er, uten tvil, deprimerende nyheter.
Les også: 7 ting du kanskje ikke visste om angst
Å utøve godhet tar vare på hjernen din
Psykologiske dimensjoner som bitterhet, misunnelse, eller stresset av kontinuerlig konkurranse påvirker din fysiske og emosjonelle helse.
- Alle har på et tidspunkt i livet blitt revet med av disse personlige lastene.
- Du blir gradvis klar over det faktum at å handle eller føle på denne måten er galt fordi det distanserer deg fra din essens, dine røtter.
Hjernen vet godt at disse biologiske tendensene til negative handlinger holder deg fra å få kontakt med andre og fører til dyp og ubehagelig ensomhet.
På den annen side har det å utøve godhet en positiv effekt på din indre balanse, og det bringer deg fred og velvære.
- Det spiller ingen rolle om andre mennesker ikke er klar over de små handlingene av godhet som du praktiserer hver dag.
- Du er klar over det, og det er nok fordi det tillater deg å være i harmoni, vel vitende om hva som er rett, og det er musikk i alles ører.
- Vennlighet og medfølelse lyser opp sterke regioner i det limbiske systemet i hjernen.
- En medfølende person er mer intuitiv, mer mottakelig og mer klar over alt som omgir dem.
Selv om du ikke kan se handlinger ladet med respekt og ekte godhet rundt deg, bør dette ikke få deg til å gi opp eller etterligne den samme forsømmelsen.
Tro det eller ei, praktisering av vennlighet er smittsomt. Ikke glem at du kan være det beste eksempelet for barn, venner og familie.
Små handlinger kan gjøre mye, og hvis alle fremmer en daglig godhet, vil vi får se noen gode langsiktige resultater.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
Kagan, J. (2018). Brain and Emotion. Emotion Review. http://doi.org/10.1177/1754073916679009
-
McEwen, B. S., & McEwen, C. A. (2016). Response to Jerome Kagan’s Essay on Stress (2016). Perspectives on Psychological Science. http://doi.org/10.1177/1745691616646635
-
Denham, R., & Martin, A. (2005). The Long Shadow of Temperament. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. http://doi.org/10.1097/01.chi.0000179051.23925.a8
-
Kagan, J., & Snidman, N. (1991). Temperamental Factors in Human Development. American Psychologist. http://doi.org/10.1037/0003-066X.46.8.856
-
Kagan, J. (2007). A Trio of Concerns. Perspectives on Psychological Science. http://doi.org/10.1111/j.1745-6916.2007.00049.x
-
Kagan, J. (2001). Emotional development and psychiatry. Biological Psychiatry. http://doi.org/10.1016/S0006-3223(01)01115-5
-
Kagan, J., Herschkowitz, N., & Herschkowitz, E. (2005). A young mind in a growing brain. A Young Mind in a Growing Brain. http://doi.org/10.4324/9781410613592