Den psykologiske prisen ved å gi alt i et forhold

Å gi alt når den andre personen ikke er like forpliktet, kan være ødeleggende for ditt psykologiske velvære. Vær forsiktig.

Å gi alt i et forhold kan ha en brutal psykologisk pris.

Det er imidlertid noe vi gjør mye oftere enn vi kanskje tror, enten det skyldes at samfunnet forteller oss det, eller fordi vi ble opplært slik.

Noen ganger blir å gi alt i et forhold nesten som en forpliktelse vi legger på oss selv. Hvis vi ikke gjør det, klandrer folk oss. Så, hvis forholdet mislykkes, føler vi at det er vår feil.

Å gi alt i et forhold på grunn av sosialt press

En av oppfatningene som presser mange til å gi alt i et forhold, er den falske oppfatningen om at vi må gi 100% av oss selv, for å vise den andre personen at vi elsker dem med hele vårt hjerte.

Det store problemet er at du kan gi 100% mesteparten av tiden, men hva med den andre personen? Noen ganger gir de ikke engang 20%. Dette tynger deg. Du prøver å holde fundamentet stabilt, et fundament som før eller senere vil kollapse. Deretter når du et bristepunkt. Du kan ikke være den eneste som gir i et forhold. Til slutt blir det ødelagt, og du vil være den som føler deg skyldig.

Alt det sosiale presset som “krever” at vi gir alt vi har for forholdet vårt, skaper en blindhet i oss der vi ikke ser at den andre personen ikke gjør noe, at det kan være på tide å gjøre slutt på det.

Du har en enorm vekt på skuldrene dine. I tillegg klarer du kanskje ikke åpne øynene dine for å se det ideelle forholdet: et forhold der hver person gir 50% hver. Dette er et sunt bånd for begge, som kan føre til et tilfredsstillende forhold. Å elske noen trenger ikke å bety å ofre noe. Det betyr ikke å gi av deg selv til det ikke er noe igjen.

Å elske noen er ikke det samme som en kamp. Det er ikke konstante demonstrasjoner av kjærlighet, slik at ingen kan tenke på noe annet. Kjærlighet – ekte kjærlighet – gjør aldri en person uvel.

Forventninger trekker oss inn i en smertefull nedadgående spiral

Sammen med alle oppfatningene vi kan ha om forhold, har vi også forventninger. Mange av dem er påvirket av miljøet vårt, men andre kommer fra kjærlighetsstadiet hvor vi putter bind for øynene våre. For eksempel har mange av oss urealistiske forventninger. Dette inkluderer forventningen om at et forhold kan overvinne vanskelige perioder vi går gjennom, eller at alt vil gå bra til tross for alle problemene vi har. Dette kan gjøre oss til slaver av vårt eget forhold.

Vi åpner ikke øynene våre for å se disse problemene. Ofte behandler vi alle motganger på samme måte, uten å skille mellom forskjellene. Vi drømmer om at vi skal fortsette videre uansett hva, fordi kjærligheten erobrer alt.

Kjærligheten kan imidlertid ikke erobre absolutt alt. Enten er den der, eller så er den der ikke. Kjærlighet er ikke en kamp, eller en konstant kilde til smerte. Når et forhold tar slutt og blir et stort ansvar, er det viktig å åpne øynene og stoppe opp og se om vi er på rett vei. Fordi kjærligheten skal være vakker, ikke sant?

I kjærlighet er ting klare

Vi må kvitte oss med troen og forventningene som er dypt forankret i sinnet vårt, som gjør at vi ser på kjærlighet som noe vakkert, men destruktivt. Kjærlighet betyr ikke offer eller kamp. I så fall snakker vi ikke om kjærlighet. Konsekvensene kan være dårlig selvtillit, lav følelse av selvverd, og til og med depresjon.

Å elske noen betyr ikke å gi 100% av deg selv mens den andre personen ikke gir noe. Før eller senere vil du enten kreve at de forandrer seg og begynner å gi like mye, eller så blir du sliten nok til at forholdet blir svakere, og svekkes helt til det til slutt bryter sammen.

Du må reflektere over hva det egentlig betyr å “gi alt i et forhold.” Det høres bra ut på film, men det er helt annerledes i det virkelige livet. La oss lære å ikke se på kjærligheten som noe som må være smertefullt. La oss ta av oss bindet for øynene en gang for alle.