Superforeldre: En måte å gi verden ulykkelige barn på

Selv om det kanskje virker som den beste måten å gi dem omsorg, kan superforeldre gjøre barna usikre og svært kritiske til seg selv

Superforeldreomsorg er definert som overdreven overøsende oppmerksomhet til dine barn. For noen kan det virke som et middel for å nå målet, mens for andre stilles det spørsmål ved hele vårt utdanningssystem for barn. Hvordan kan du ikke følge nøye med på måten våre små blir oppdratt på? Hvor trekker du linjen? Alle barn trenger oppmerksomhet og kontinuerlig omsorg fra sine foreldre. Men noen ganger er det viktig å være klar over hvor den korrekte balansen ligger så man unngår ulykkelige barn.

Sannheten er at det er en fin grense for hvordan du kan veilede barna til å oppnå personlig vekst. Uten å falle i fellen av følelsesmessig forgiftning så de ender opp som ulykkelige barn.

Dette er fordi oppdragelse ikke er det samme som kontroll, og utdannelse ikke betyr å knuse. Og enda mindre å klippe dine barns vinger. Snart vil de være en voksen som er i stand til å ta sine egne valg og være ansvarlige for sine liv.

Likevel kan termen superforeldre ha enda flere implikasjoner.

Superforeldre og overbeskyttelse kan gi ulykkelige barn

Det rareste ved denne typen oppførsel og pedagogiske tilnærming, er at foreldrene er involvert i alle aspekter av deres barns liv. Sport, skole, hobbyer, mat, venner…

En superforelder tror de er den beste forelderen i verden. Der de oppdrar deres barn til å bli bedre enn alle andre. Men den faktiske følelsesmessige og personlige balansen til deres barn kan være langt fra en refleksjon på deres lykke.

Konsekvensene av superforeldre: skuffelse

Foreldre har kanskje en bestemt idé om hvordan det perfekte barnet bør være. Inkludert å se dem selv som en formel eller et referansepunkt. Men ettersom tiden går vil de oppdage at deres barn ikke alltid samsvarer med deres idealer, og utløse følelser av skuffelse.

• Når et barn ser den skuffelsen i deres foreldes øyne, kan de begynne å oppleve en følelse av mislykkethet og underlegenhet.

Konsekvensene av superforeldre: angst og stress og ulykkelige barn

Et aspekt å vurdere er at superforeldre går hånd i hånd med pedagogisk hyperaktivitet. Det er ikke uvanlig for slike foreldre å engasjere sine barn i flere fritidsaktiviteter, selv de som barna selv ikke er interessert i.

• De blir gradvis stresset med angstnivåer på linje med voksne.
• Foreldre som prøver å være superforeldre har vanskelig for å tolerere deres barns feil. De gjør alt de kan for å oppdra barn som er immune mot feil og nederlag – noe som er umulig.

Konsekvensene av superforeldre: manglende evne til å mislykkes

• Alle barn bør har erfaring i å mislykkes i noe, slik at de kan lære av sine egne feil.
• Barn som blir oppdratt av superforeldre blir sine egne dommere. Du legger lista så høyt at når de innser at de ikke kan nå den, faller de inn i depresjon og selvdestruksjon.

Oppdragelse gjennom sunne tilknytninger for å fremme ansvar

I følge en studie utført ved Queen’s University i Ontario (Canada) er en av de mest seriøse konsekvensene av superforeldre at barn mellom aldrene syv og tolv år knapt vet hvordan det er å leke utendørs eller interagere med sine venner. Det er ulykkelige barn.

Du vet at å oppdra et barn inkluderer å beskytte dem mer enn noe annet, men den beskyttelsen bør baseres på følgende aspekter.

Beskytt dem så de føler seg trygge, ikke “utsatt”

• Oppdragelse med sunne tilknytninger betyr å anerkjenne barnet ditt og fremme et godt selvbilde.
• Et barn som føler seg trygt og anerkjent av sine foreldre vil ha bedre selvtillit og vil ikke være redd for å vokse og modne ansvarsfullt.

Beskytt dem ved å gi råd, men la dem lære av sine egne feil

Beskytt dine barn så de ikke lider og hold dem på rett spor, men frem alltid deres individuelle stemme og la dem gjøre sine egne feil så de kan lære av dem.

Beskytt dem så de vet at du alltid vil stå ved deres side

Tilknytning og styrken ved ditt bånd er uvurderlig, spesielt de første årene av ditt barns liv. Men så snart de er syv eller åtte år, tar de et stort steg mot modenhet.

• Dette er når de begynner å kreve sine egne rettigheter og utvikle en forståelse for rettferdighet og moral. I dette pre-tenåringsstadiet vil de begynne å ta valg som kanskje overrasker deg.
• Lytt alltid til dem og lær dem hver dag at for å være fri, må de være ansvarlige, at for å nyte visse privilegier, må visse forpliktelser møtes.

Du må fremme en type av læring som er basert på erfaring, ikke av å være en superforelder. Det er verdt å huske på.