Tips for en bedre korttidshukommelse

Du kan forbedre korttidshukommelsen din ved å ta i bruk visse vaner og øvelser. Å sove godt, spise balansert mat, bruke alle dine sanser og spille mentale spill, kan alle forbedre din evne til å huske.
Tips for en bedre korttidshukommelse
Maricela Jiménez López

Skrevet og verifisert av legen Maricela Jiménez López.

Siste oppdatering: 11 november, 2018

Føler du at du skulle hatt en bedre korttidshukommelse? Glemmer du ofte hva du ville si? Glemmer du hvorfor du gikk til kjøkkenet eller hva du trengte å kjøpe på matbutikken? Har du noen gang gått glipp av viktige datoer eller aktiviteter?

Hjernen din kan være mettet med informasjon og gjøre opprør. Den gode nyheten er at du kan få bedre korttidshukommelse med noen vaner og øvelser. Vi vil gi deg noen tips i denne artikkelen.

Tips for en bedre korttidshukommelse

Det finnes to typer hukommelse: kort- og langtidshukommelse. Den første brukes til å lagre umiddelbar informasjon. Et eksempel kan være navnet på noen som vi har møtt nylig. Vår korttidshukommelse er begrenset.

I mellomtiden bruker vi langtidshukommelsen for jobber som krever mer konsentrasjon eller innsats, som en eksamen eller noe vi gjør daglig.

Hvis du vil ha en mer effektiv korttidshukommelse, merk deg disse følgende tipsene:

1. Vær oppmerksom

Kvinne med sykkel og PC i parken

Først av alt bør du fokusere på bare én ting av gangen. I de siste årene har multitaskingsfilosofien, som foreslår at vi kan gjøre tusen ting på en gang, blitt ganske populær. Det er imidlertid ikke sant.

Selv om vi kan være i stand til å ta igjen et gjøremål i midten av et annet, eller til og med utnytte en mulighet for å fullføre en annen, er vi ikke i stand til å gi oppmerksomhet til to eller flere ting av gangen.

Hvorfor ikke? Det vil alltid være den ene aktiviteten som “stjeler” fokuset ditt, og du kan ikke gjøre en god jobb med å fullføre noen av disse aktivitetene. Hjernen vår fungerer bedre når vi fokuserer på bare det som er rett foran den.

2. Ha det gøy med mentale spill

Vi kan stimulere vår korttidshukommelse på utallige måter. Hjernen din kan reagere på stimuli og trene på samme måte som musklene dine gjør.

Når du lærer noe nytt, genererer tankene dine flere nevronveier, og dermed skapes flere tilkoblinger (akkurat som et T-banesystem gjør, for å si det slik ).

Siden tankene dine kan skape nye veier, er det grunnleggende å gi dem materiale slik at de kan bygge skinnene som forbinder alle dine tanker.

Hvordan kan du gjøre dette?

Ved å spille hukommelsesspill, puslespill og andre lignende typer spill.

3. Bruk alle dine sanser

Jente bruker alle sine sanser

Du lager ikke bare minner med det du ser med øynene dine. Du bærer helt sikkert rundt på et minne om en duft fra barndommen din, som bestemoren din sine nybakte brød, eller på en sang som moren din sang til deg når du var redd. Du kan dra nytte av alle sansene dine som en voksen også!

Hvis du har problemer med å huske folks navn, gjenta dem flere ganger høyt. Ved å gjøre dette hjelper du øret ditt med å huske dem; Hvis du vil huske en oppskrift på en rett, smaker du bevisst på smakene ved hjelp av ganen din.

4. Mnemoteknikk

Denne teknikken innebærer å knytte sammen ord, bilder eller setninger for å få en bedre korttidshukommelse.

Rytmer kan også være en stor hjelp. For eksempel, hvis du vil huske hvilke måneder som har 30 dager, er det en mnemoteknikk-regel for det: “Tretti dager har september, april, juni og november …”

Du kan også lage dine egne regler ved hjelp av personlig informasjon som er lett å huske, for eksempel de første initialene til familiemedlemmer eller personer som er viktige for deg. Bruk kombinasjonene som er de enkleste for deg å gjenta.

5. Segmenter og organiser

Kvinne planlegger og organiserer

Når du må huske et 8-sifret telefonnummer, er det lett å glemme det hvis du prøver å huske alt på en gang. Men når du deler det opp i to deler eller i tre deler med to eller tre tall, blir det lettere å huske telefonnummeret til senere. Gjenta sekvensen flere ganger til den henger i tankene dine.

En annen teknikk som virkelig kan hjelpe deg, er segmentering. Når du var på skolen, måtte du sannsynligvis lage idékart eller understreke hovedideene i en tekst. Gjør det samme med all den informasjonen du trenger å huske!

Konkret informasjon og bilder hjelper våre tanker mye.

6. Spis bedre

Det er uten tvil et forhold mellom ditt daglige kosthold og din hjerneaktivitet.

Et kosthold som er fullt av omega-3-fettsyrer (det finnes i matvarer som laks, valnøtter og avokadoer) og vegetabilske proteiner (frukt og grønnsaker) forhindrer for tidlig aldring og psykiske eller kognitive sykdommer som Alzheimers.

7. Sov godt

Kvinne sover godt

Har du lagt merke til at det er vanskeligere å huske noe når dagen endelig kommer? Eller at du ikke kan huske noe enkelt hvis du bare har sovet i 3 eller 4 timer? Dette skjer fordi hjernen din trenger å hvile for å lade opp, akkurat som enhver annen muskel krever.

Du bør følge en sunn søvnrutine: sov mellom 7 og 9 timer. Gå til sengs og stå opp på samme tid hver dag. I tillegg, når du kan, ta en liten middagslur om ettermiddagen. Ikke se på TV i sengen og unngå å spise for mye til middag, da det kan gjøre deg døsig.

8. Trening

Å ha en treningsrutine kan være nyttig hvis du vil få en bedre korttidshukommelse.

Ved å trene, pumper kroppen din oksygen, og denne “rene luften” kan også nå tankene dine. Når det skjer, er du enda bedre i stand til å huske all informasjonen du kanskje mottar i løpet av dagen. Du kan gjøre kardio (sykling, tredemølle, løping, etc.) for å styrke dine cerebrale funksjoner.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Engelhardt, H.; Buber, I.; Skirbekk, V., and Prskawetz, A. (2010). “Social involvement, behavioral risk and cognitive functioningg among older people”, Ageing & Society, 30 (5): 779-809.
  • Mendoza, V. M. (2018). “Envejecimiento activo, mejor vida en la tercera edad”, en Salud y Medicina. Zaragoza (México): UNAM.
  • Salthouse, T. A. (2010). Major issues in cognitive aging. London: Oxford UP.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.