Hva er fosterekkokardiografi og når er det nødvendig?
Fosterekkokardiografi brukes til å lage et bilde av fosterhjertet under svangerskapet, ved hjelp av lydbølger (samme prinsipp som vanlig prenatal ultralyd). Denne prosedyren er ikke-invasiv, utgjør ingen risiko (fordi det ikke er stråling) og lar den anatomiske og funksjonelle utviklingen av babyens hjerte sees.
Det primære målet er å identifisere medfødte hjertemisdannelser.
Imidlertid anbefales ikke fosterekkokardiografi i alle svangerskap, siden det ikke er berettiget, med mindre det er en graviditet med risikofaktorer. Dette er grunnen til at det generelt etterspørres når det er begynnende visualisering av hjertemisdannelser på vanlig prenatal ultralyd. Eller også når det er noen av risikofaktorene nevnt nedenfor.
Fortsett å lese for å forstå hva fosterekkokardiografi er og hvordan det fungerer.
Hva er fosterekkokardiografi?
Som vi nevnte før, er fosterekkokardiografi en ikke-invasiv metode for å avbilde babyens hjerte. Prosedyren gir et to- og tredimensjonalt bilde av de 4 hjertekamrene og utstrømningskanalene, samt gjennom spektral- og farge- Doppler-effekten gjør det mulig å evaluere blodstrømmene.
På en annen side lar det eksperter evaluere hjertefrekvensen og hemodynamiske tilstanden til babyen. Det vil si «det bevegelige bildet» av hjertemuskelens funksjon.
I enklere termer vil vi si at det er to former for bilder som testen vil vise:
- Todimensjonalt eller 2D ekkokardiogram: Selv om det får dette navnet, er det en kombinasjon av 2D og 3D. Legen observerer anatomien og funksjonen til hjertekamrene når blod kommer inn og ut.
- EchoDoppler: Gjennom bruk av en fysikkeffekt måler enheten hastigheten som blodet passerer fra ett kammer til et annet og inn i karene. Det gjør det dermed mulig å evaluere dynamikken til væsken mellom de forskjellige delene av hjertet og sanntidsfunksjonen til klaffene. Ifølge eksperter er det en av analysene som nesten alltid etterspørres i sammenheng med en høyrisikograviditet.
Når skal det utføres?
Fosterekkokardiografi kan utføres i løpet av første trimester av svangerskapet, mellom uke 11 og 14. Derfor vil bildene ikke gi nyttig informasjon.
I sin tur anbefales den transabdominale ruten for ultralyd mellom 18 til 24 uker av svangerskapet (andre trimester). Etter 30 uker hindrer fosterets beinstrukturer, samt luften i lungene, et godt syn på hjertet.
For å oppsummere, er de ideelle tidspunktene for studien 11-14 og 18-24 ukers intervaller.
Når utføres fosterekkokardiografi?
Som nevnt, utføres ikke fosterekkokardiografi i alle svangerskap. Det er veiledende i svangerskap med høy mistanke om hjertemisdannelser. Derfor antas det at denne studien vil bekrefte en innledende mistanke om noe som ble visualisert i den vanlige prenatale ultralyden.
Det bør også utføres hos kvinner med visse risikofaktorer, for eksempel følgende:
- Fenylketonuri
- Kjente genetiske endringer
- Familiemedisinsk historie med medfødte hjertemisdannelser
- Medfødte metabolske sykdommer (svangerskapsdiabetes og arteriell hypertensjon) eller inflammatoriske sykdommer (lupus)
- Mors virusinfeksjoner: røde hunder, toksoplasmose, cytomegalovirus, meslinger og humant immunsviktvirus (HIV)
- Mors forbruk av kardiale teratogener: indometacin, steroider, tobakk, alkohol, amfetamin, gestagen og krampestillende midler
- Svært komplekse reproduksjonsteknikker ved eggdonasjon eller intracytoplasmatisk spermieinjeksjon
- Tvillingsvangerskap, spesielt de som deler en enkelt morkake (monokorionisk)
- Historie om graviditet med medfødte misdannelser
Hvis en økt nakkegjennomskinnelighet vises i en rutinemessig ultralydsskanning, bør et fosterekkokardiogram utføres. Dette fremgår av en anmeldelse fra 2016. Det bør utføres hver gang en sonograf finner noe som vekker bekymring, ikke bare i form av hjertet, men også angående rytmen til hjerteslag.
Lær mer om: Hva er medfødt hypotyreose?
Hvordan er prosedyren?
Fremgangsmåten for fosterekkokardiografi er praktisk talt den samme som for en prenatal ultralyd. Den utføres i et mørklagt rom, med den gravide kvinnen liggende på en seng. Oftest brukes transabdominal teknikk, men i første trimester kan en transvaginal teknikk utføres.
Ved transabdominal prosedyre plasseres en ledende gele på magen, som lar lydbølgen bevege seg fra enheten til babyens hjerte og rygg. Dette gjør at bildene kan tas opp på en skjerm.
Prosedyren tar vanligvis ikke mer enn 30 minutter til en time, men vil avhenge av posisjonen til babyen, strukturene som skal utforskes, og mulige misdannelser som er funnet, samt svangerskapsalderen og erfaringen til den utførende legen.
Resultatene vil bli gitt samme dag hvis det er et presserende behov for det. Noen ganger vil det imidlertid være nødvendig med mer tid for en detaljert evaluering av spesialister.
Når fosterekkokardiografi oppdager en hjertemisdannelse, vil det være barnekardiologen som vil forklare i detalj funnene og trinnene som skal følges av foreldrene.
Det er ikke smertefullt og utgjør ingen risiko
Fosterekkokardiografi er en ufarlig, ikke-invasiv og smertefri prosedyre. Moren kan føle litt press når svingeren plasseres, men ikke noe mer. Det krever heller ingen forberedelse på forhånd.
Viktigheten av screening med fosterekkokardiografi
Fosterekkokardiografi oppdager opptil 90% av medfødt hjertesykdom. Selv om det er ment for tidlig oppdagelse, kan noen defekter, noen ganger ikke sertifiseres før fødsel, Disse inkluderer milde klaffeproblemer eller små kommunikasjoner mellom hjertekamrene.
Medfødte hjertefeil er de hyppigste medfødte misdannelsene og er også en hyppig dødsårsak i nyfødtstadier og i det første året av en babys liv. Av denne grunn er føtal ekkokardiografi nå blitt foreslått som en del av en screeningtest for alle gravide mødre.
Likevel er det ennå ikke en del av testene som kreves hvert trimester i en normal graviditet. Hvis fødselslegen eller sonografen din har noen bekymringer, vil de be om denne prosedyren.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- De Rubens J. (2005). La ecocardiografía fetal como método de diagnóstico temprano. Acta Pediátrica de México, 26, 5. repositorio.pediatria.gob.mx:8180/bitstream/20.500.12103/1585/1/ActPed2005-38.pdf
- Finch A. (2005). La importancia de la ecocardiografía fetal en la detección y el manejo de las malformaciones cardíacas congénitas. Problemas relevantes en cardiología. Rev Esp Cardiol, 59, 2. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0300893206752368
- Góngora O. (2020). Importancia de la ecocardiografía fetal en el diagnóstico de malformaciones congénitas. CorSalud, 12, 4. https://www.medigraphic.com/pdfs/corsalud/cor-2020/cor204t.pdf
- Grilloni, M. M., Uyuni, N., García Pérez, D. A., Papa, F. A., Bobadilla, S. A., & Mora, A. J. (2018). Utilidad y aplicación del ecodoppler en el embarazo de alto riesgo. Hosp. Aeronáut. Cent, 95-104. https://pesquisa.bvsalud.org/gim/resource/fr/biblio-1021165
- Hospital Clinic, Hospital Sant Joan de Déu, Universitat de Barcelona. (S.F.). Ecocardiografía fetal. Protocolo: ecocardiografía fetal. https://repositorio.upn.edu.pe/bitstream/handle/11537/32314/ecocardiografia%20fetal.pdf?sequence=1
- Muñoz, H., Enríquez, G., Ortega, X., Pinto, M., Hosiasson, S., Germain, A., … & Cortés, F. (2023). Diagnóstico de cardiopatías congénitas: ecografía de cribado, ecocardiografía fetal y medicina de precisión. Revista Médica Clínica Las Condes, 34(1), 44-56. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0716864023000019
- RuotiCosp, M. (2016). Manejo del feto con translucencia nucal aumentada. Anales de la Facultad de Ciencias Médicas (Asunción), 49(2), 49-67. http://scielo.iics.una.py/scielo.php?pid=S1816-89492016000200006&script=sci_arttext