Hva skal jeg gjøre hvis barnet mitt skader en melketann?
Barn er nysgjerrige og rastløse. Det er derfor støt og fall er ganske hyppige situasjoner i barndommen. Hvis barnet ditt skader en melketann under disse ulykkene, bør du vite hvordan du skal handle.
Tannskader kan oppstå av ulike årsaker og i alle aldre. Men hvis de berørte tennene er midlertidige, er tiltakene som skal iverksettes og de terapeutiske tiltakene forskjellige fra de som brukes for permanente tenner.
Det er viktig å ta hensyn til det nære forholdet mellom røttene til melketennene som får slaget og de permanente tennene som dannes under, inne i beinet. Dette gjør at det er forskjell på hvordan man bør håndtere problemet avhengig av hvilken tann som er berørt.
I denne artikkelen vil vi fortelle deg om årsakene til og symptomene på en skade på melketenner. I tillegg gir vi deg en trinn-for-trinn-guide til hva du kan gjøre hvis barnet ditt slår melketennene sine.
Årsaker til at en melketann kan være skadet
Det primære tannsettet kommer frem mellom 6 og 8 måneders alder. Ved 3 års alder er det allerede 20 melketenner i munnen som vil oppfylle sine funksjoner frem til tannskiftet.
Skiftet fra melketenner til permanente tenner skjer fra 6 års alder til rundt 12 eller 13. Derfor vil det i nesten hele barndommen være melketenner i munnen til de minste, utsatt for å bli truffet.
Tanntraumer i barndommen er skader som påvirker tannelementene og deres støttevev. De oppstår som oftest som følge av fall og ulykker i hjemmet.
Når det gjelder melketenner, er den vanligste årsaken at barnet faller når det begynner å gå og bevege seg på egen hånd. Dette er vanligvis slag mot gulvet eller kanter på bord eller stoler som er i barnets høyde. Manglende balanse og snubling over tepper, trappetrinn og andre gjenstander fører til at de slår seg i munnen.
Når små vokser opp, oppstår det vanligvis støt i munnen under leketiden. Spesielt når disse blir røffe.
Fall fra sykler, husker, skøyter og skateboard er andre årsaker til tannskader hos barn. Løping på våte gulv og utøvelse av enkelte idretter kan også føre til tannskader. På samme måte kan trafikkulykker og barnemishandling forårsake skader på melketenner..
Symptomer på tannskader hos barn
Når barnet ditt slår melketennene sine, kan traumet vise seg på ulike måter. Og selv om skaden er på en tann som til slutt vil bryte ut, er det ingen grunn til å være ubekymret.
Som vi nevnte tidligere, dannes de permanente elementene inne i beinet. Derfor kan et slag mot en midlertidig tann ha ringvirkninger på den som ennå ikke har brutt ut.
Tanntraumer hos barn oppstår vanligvis etter første leveår, i førskolealder og mellom 8 og 10 år. På grunn av deres større eksponering, er de mest berørte tennene de øvre sentrale fortennene.
Når et slag oppstår i barnets munn, kan vi finne forskjellige situasjoner:
- Tannbrudd: et stykke av tannen er ødelagt i kronen eller rotområdet.
- Tannmobilitet.
- Forskyvning av tannen: Tannen forskyves fra sin vanlige plassering i tannskålen til siden (luksasjon), utover (ekstrusjon) eller innover (intrusjon).
- Utstøting av tannen ut av munnen (avulsjon).
- Bløtdelsskader: kutt på tunge, lepper og kinn.
- Beinpåvirkning: i mer alvorlige tilfeller kan beinet som støtter tennene være involvert. Det vil være tannlegen som skal stille diagnosen.
Vi tror du kan være interessert i å lese dette også: Hva vil det si å drømme om at tennene dine faller ut?
Hva skal du gjøre når barnet ditt slår melketennene sine?
Å vite hvordan du skal handle hvis barnet ditt slår melketennene sine er grunnleggende for å kunne kontrollere situasjonen. Å reagere raskt og kunnskapsrikt vil hjelpe den lille til å føle seg bedre og vil favorisere prognosen for problemet.
Her er trinnene du bør ta i betraktning hvis barnet ditt slår melketennene sine.
Hold deg rolig
Det øyeblikket barnet ditt slår tennene kan skape spenning, nervøsitet og ubehag. Men du bør forsøke å holde deg rolig og fokusere på å ta vare på barnet.
Oftest blir bløtvevet i munnen skadet sammen med tannen. Og skader på tungen, leppen og tannkjøttet er ledsaget av blødning.
Ikke få panikk hvis du ser mye blod. Selv om det er en situasjon som gjør deg urolig, er det ikke alltid et symptom på alvor.
Det er viktig at du ikke viser barnet din angst, og langt mindre at du kjefter eller ber om forklaringer. Du bør også hjelpe barnet med å roe seg ned.
Rengjør sårene forsiktig med en ren klut og vann og legg press på dem. Dette vil bidra til å stoppe blødningen. Og samtidig vil du hjelpe barnet til å roe seg ned og slutte å gråte.
Etter noen minutter vil blødningen være mindre og du vil kunne observere konsekvensene av slaget. Du bør inspisere munnen nøye for ikke å åpne sårene igjen. Å se på bløtvevet og tennene vil tillate deg å vurdere virkeligheten for å handle deretter.
Vær oppmerksom og se om en bit av en tann mangler, om tennene beveger seg eller ikke står i vanlig stilling. Se også etter om et element har løsnet eller om barnet ikke kan bite riktig. På dette tidspunktet er det viktig å vurdere om de berørte delene er midlertidige eller permanente.
Når skal man ta barnet til tannlegen?
Hvis barnet ditt slår melketennene sine, er det alltid best å ta ham eller henne til tannlegen slik at fagpersonen kan vurdere situasjonen. Ofte kan det virke som om alt er bra, men det er indre skader som ikke er synlige for det blotte øye.
En rettidig evaluering og behandling kan forhindre fremtidige komplikasjoner. Bestill derfor en time hos tannlegen hvis den lille har fått et slag.
I alle fall er det spesifikke situasjoner der det er tilrådelig å kontakte pediatrisk tannlege umiddelbart:
- Det er et dypt kutt i bløtvevet.
- En tannbit mangler.
- Tennene beveger seg eller er i en unormal posisjon.
- Barnet kan ikke bite som før.
- En eller flere tenner har blitt slått ut av munnen.
I disse tilfellene er det viktig å handle raskt. Hvis du merker noen av disse symptomene, ta barnet ditt til tannlegen umiddelbart. Dette vil forbedre prognosen for situasjonen og unngå komplikasjoner og mer kompliserte behandlinger.
På kontoret vurderer fagpersonen situasjonen ved å utforske munnen og ta røntgenbilder. Sistnevnte gjør det mulig for tannlegene å vurdere tilstanden til beinet, røttene og bakteriene i de permanente tennene som er under dannelse. Sistnevnte kan også påvirkes av slaget mot melketennene.
Og avhengig av diagnosen, vil riktig behandling bli utført. Hvis barnet mister bevisstheten, er desorientert eller kaster opp etter slaget, vil det være nødvendig å raskt til sykehus.
Hva skal jeg gjøre hvis melketannen er ødelagt eller brukket?
Som vi allerede har nevnt, hvis en tann er ødelagt er det en grunn til å gå til tannlegen. Det er viktig å nevne tannbruddet når du kontakter barnetannlegen slik at han/hun kan prioritere ditt barns omsorg. I tillegg vil han/hun kunne gi råd til foreldre om hvordan de skal opptre frem til de kommer til klinikken.
Tannbrudd kan påvirke emaljen og dentinet, og i de mest alvorlige tilfellene kan det gå ut over tannmassen. I disse siste tilfellene vil det være mye smerte og en rød flekk eller blod vil bli sett i tannbruddet. Det krever da å bli behandlet med større hastighet.
I tilfeller fragmentet av det frakturerte tannelementet finnes, kan det tas vare på og tas med til tannlegetimen. Det skal transporteres i destillert vann eller varm melk og dra straks til tannlegen.
Fagpersonen vil vurdere om det er hensiktsmessig å bruke det eller restaurere stykket på annen måte. Men du bør aldri prøve å lime delene på en hjemlig måte. Dette kan være svært farlig for barnet.
Hva skal jeg gjøre hvis melketannen har falt ut?
En annen konsekvens av slag i munnen kan være at en melketann faller helt ut. Dette kalles i tannlegen for tannavulsjon.
Og selv om det kan være stressende å legge merke til en manglende tann i munnen til den lille, husk å holde deg rolig. Det du trenger å gjøre er å komprimere såret med rent gasbind i noen minutter og ikke ta på det berørte området med hendene.
Kontakt deretter barnetannlegen din umiddelbart og fortell ham eller henne hva som har skjedd. Tannlegen vil be deg om informasjon om hvilken type tann det er snakk om, om hele tannen er tapt, eller om du har lagt merke til noe rart i nabotennene.
Og han/hun vil gi deg råd om hvordan du skal opptre frem til du kommer til tannlegekontoret. Du bør dra dit raskt slik at barnet ditt kan sees umiddelbart.
Siden det er en melketann, bør den manglende delen ikke settes inn i munnen igjen. Derfor er det ikke nødvendig å lete etter den og ta ddenet med til kontoret. Dette vil imidlertid bli indikert av tannlegen under kommunikasjonen.
Generelt foretrekker tannleger å ikke sette melketenner inn igjen i sokkelen. Denne prosedyren kan skade den permanente tannen som er i ferd med å dannes, og med tanke på risikoen er det alltid viktig å ta vare på den endelige delen.
Avhengig av barnets alder og tiden som gjenstår for den definitive tannen å bryte ut, vil tannlegen se etter den beste behandlingen for dette tilfellet. Han/hun kan vurdere å plassere et apparat eller en protese for å følge kjeveveksten for å spare plass for korrekt utbrudd av den permanente tannen og forhindre feilstilling.
Hva om tennene beveger seg eller ikke er på plass?
Dette er en annen av grunnene vi nevnte som fortjener et presserende besøk til tannlegen. En tann som kommer i kontakt med for tidlig ved biting eller en tann som har sunket innover eller til siden bør omplasseres umiddelbart.
Fordi disse endringene ikke bare forstyrrer bittet og estetikken til barnet. De kan også forårsake skade på de permanente tennene.
Tannlegen bør vurdere denne skaden og sette tennene på plass igjen. Han vil da immobilisere dem med skinner i en periode. Hvis du legger merke til disse merkelige stillingene når barnet ditt slår melketennene sine, bør du ikke berøre området.
Du bør aldri prøve å justere tannen selv. Som vi har nevnt, bør du gå til tannlegen så raskt som mulig, slik at barnet ditt får riktig behandling.
Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: 9 naturlige og effektive tips for å ta vare på tennene dine
Hjemmepleie
Tipsene vi har delt så langt er de du bør øve på umiddelbart når barnet ditt slår melketennene sine. Men etter at hasteøyeblikket har passert og riktig behandling er mottatt, vil det være andre bekymringer å vurdere for å favorisere gjenoppretting av munnen:
- Mykt og kaldt kosthold: Å tilby myk, lettspist og fersk mat bidrar til å redusere betennelsen i området. Smoothies, yoghurt, iskrem, gelé og milkshake er gode alternativer å gi barnet ditt i dagene etter skaden.
- Munnhygiene: Munnhygiene bør ikke neglisjeres på grunn av traumer. Pussingen bør gjøres med milde bevegelser, og tannlegen kan indikere bruk av en spesiell antiseptisk gel. Resten av munnen fortsetter å bli rengjort normalt.
- Unngå bruk av smokker, biteleker eller at barnet suger på tommelen: Dette genererer for store krefter i det traumatiserte området som hindrer restitusjon.
- Vær oppmerksom på komplikasjoner: Du bør observere og overvåke det skadede området for muligheten for langsiktige komplikasjoner. Vær oppmerksom på betennelse i tannkjøttet, pussdannelse, fargeforandring på kronen eller at tannen begynner å bevege seg før tiden kan tyde på at noe ikke stemmer. Ved disse symptomene bør du oppsøke en barnetannlege.
- Kontroll: Gå til kontroller så ofte som angitt av tannlegen til den permanente tannen bryter ut.
Forhindre tanntraumer
Slag hos barn er en ganske vanlig situasjon i løpet av barndommen. Lek og utforskning gjør det nesten uunngåelig å falle og få rifter eller blåmerker.
Men noen enkle forholdsregler kan redusere sjansen for at de små skader seg. En god start er å sørge for at områdene der barna beveger seg, er trygge. Fjern små bord, tepper og andre farlige gjenstander når barnet begynner å gå. Det er også lurt å unngå å bruke gåstoler.
Det er også viktig å lære barn å ikke slå andre barn. Selv om de synes det virker gøy, kan det føre til skader hvis de slår andre barn med gjenstander eller dytter.
Det er også viktig å lære dem å ikke løpe rundt bassengkanten, å bruke stigen når de skal opp av bassenget eller å unngå å hoppe fra husker som er i bevegelse. Og når barnet ditt driver med idrett eller sykler eller kjører på skateboard, bør det ha riktig beskyttelse.
Med riktig omsorg kan du redusere sjansene for at barnet ditt pådrar seg en alvorlig skade. Og hvis barnet ditt likevel slår melketennene sine, vet du nå hva du skal gjøre. Ved å følge rådene våre kan du gripe inn med den kunnskapen og tryggheten som barnet ditt trenger for å takle dette ubehagelige øyeblikket.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- García Ballesta, C., Pérez Lajarín, L., & Castejón Navas, I. (2003). Prevalencia y etiología de los traumatismos dentales: Una revisión. RCOe, 8(2), 131-141.
- Sánchez, T. B., Avila, J. O. T., Segueo, M. S., & Gil, L. P. (2016). Traumatismos dentarios en niños y adolescentes. Correo Científico Médico de Holguín, 20(4), 741-756.
- Barbería, E., Borrell, C., Bravo, N., Silva, C. C., & Maroto, M. (2010). Traumatismos en los dientes temporales. Causan secuelas en los dientes permanentes?.
- Chávez Sarabia, J. C. (2013). Consecuencias de la avulsión en piezas temporales en la edad escolar (Bachelor’s thesis, Universidad de Guayaquil. Facultad Piloto de Odontología).
- López Garcés, K. N. (2021). Factores predisponentes de traumatismos dentales en niños (Bachelor’s thesis, Universidad de Guayaquil. Facultad Piloto de Odontología).
- Ávila Rivera, C., Cueto Urbina, A., & González Ríos, J. (2012). Caracterización del traumatismo dentoalveolar que afecta a los tejidos de soporte en dientes temporales. International journal of odontostomatology, 6(2), 157-161.
- Espinoza Chamorro, A. S. (2018). Traumatismos dentoalveolares en niños y adolescentes.
- Chávez Toapanta, E. S. (2021). Protocolo del manejo clínico del diente avulsionado. Revisión Sistemática.
- Tewari, N., Bansal, K., & Mathur, V. P. (2019). Dental trauma in children: a quick overview on management. The Indian Journal of Pediatrics, 86(11), 1043-1047.
- Kelly, O. Dental trauma. Don’t Forget The Bubbles.
- Andreasen, J. O., Bakland, L. K., Flores, M. T., Andreasen, F. M., & Andersson, L. (2011). Traumatic dental injuries: a manual. John Wiley & Sons.
