Hvorfor bryter noen voksne barn med foreldre?

Mangel på kommunikasjon under oppveksten, og til og med traumatiske opplevelser, kan være årsaker til at noen barn velger å distansere seg foreldrene sine. La oss se nærmere på noen av årsakene som kan føre til dette og hvordan du kan styrke bånd til foreldrene dine i voksen alder.
Hvorfor bryter noen voksne barn med foreldre?

Siste oppdatering: 05 september, 2024

Under overgangen til voksenlivet er det vanlig at familiedynamikken gjennomgår betydelige endringer. En av realitetene som har dukket opp i dagens samfunn er at barn bryter med foreldrene sine, et komplekst fenomen som fortjener å bli utforsket i dybden.

Det er flere årsaker til denne hendelsen, alt fra situasjoner som traumer eller forskjeller i tro, til påvirkning av partnere og venner, og selv om denne distanseringen kan generere bekymring og forvirring, kan forståelse av opprinnelsen og konsekvensene kaste lys over dette problemet.

Hva er årsakene til at barn bryter med foreldrene?

Før vi går nærmere inn på de viktigste årsakene til barns distansering, er det viktig å huske på at dette fenomenet ikke må tolkes som en enkel unnlatelse av å ta ansvar i alle sammenhenger. I stedet kan det forstås som et uttrykk for personlig vekst, der barn søker å finne sin stemme, uavhengighet og lykke.

Med dette i bakhodet, skal vi dele noen situasjoner med deg som ofte er opphavet til disse «familiebruddene» og som kan tillate deg å evaluere og iverksette tiltak for å styrke familiens kommunikasjon.

Vi tror du også kan like å lese denne artikkelen: Hvordan håndtere et familiemedlem eller en venn som lyver for deg

Traumatiske opplevelser og behovet for å legge avstand mellom foreldre og barn

Forholdet mellom foreldre og barn er avgjørende for dannelsen av identitet og selvoppfatning. Men når traumatiske opplevelser markerer barndommen, kan dette båndet bli skjørt. Noen ganger velger barn å distansere seg selv som en måte å helbrede fortidens sår på. I denne prosessen er søken etter uavhengighet sammenvevd med behovet for å etablere sunne grenser for å beskytte deres følelsesmessige velvære.

Studier har identifisert at de hyppigste årsakene til disse traumene kan omfatte foreldres separasjon, død av nære familiemedlemmer, eksponering for vold i hjemmet og rusproblemer,  samt det å ha vært utsatt for eller vitne til vold i hjemmet og det å leve i en familie med mange problemer. Familiemiljøet spiller også en nøkkelrolle, da det å ha et svakt eller usunt familiesystem kan føre til løsrivelse og en følelse av ensomhet i voksen alder.

I forbindelse med foreldres separasjon kan dette utløse problematiske faktorer som manipulering av barn til å komme med påstander om den andre forelderen. I tillegg, når en av partene som er involvert i separasjonen finner en ny partner og barnet ikke sympatiserer med denne partneren, kan det også føre til fremmedgjøring. Hvordan separasjonen håndteres og hvordan kommunikasjon etableres mellom foreldre og barn i denne prosessen kan ha en dyp innvirkning på utviklingen av forholdet mellom dem.

Tvunget migrasjon og geografisk avstand

I en stadig mer globalisert verden kan jobbmuligheter, politiske og sosiale konflikter, så vel som andre faktorer, føre til at folk søker et liv på steder fjernt fra opprinnelsesstedet. Selv om denne situasjonen ofte er uunngåelig, kan den ha en dyp innvirkning på familieforhold.

Tvunget migrasjon, et resultat av situasjoner som væpnet konflikt, politisk forfølgelse eller naturkatastrofer, kan føre til brå separasjon mellom foreldre og barn. Behovet for å søke trygghet og et bedre liv kan føre til at familiemedlemmer spres til forskjellige regioner eller til og med land. Dette fører til et brudd i nær sameksistens og umuligheten av å opprettholde regelmessig kontakt.

På den annen side kan geografisk avstand også oppstå på grunn av jobbmuligheter i fjerne områder. Mange ganger flytter barn til forskjellige byer eller land for å forfølge sine faglige og pedagogiske mål. I tillegg spiller også det økonomiske aspektet en avgjørende rolle her, da utgifter til flybillett og andre reiserelaterte utgifter kan gjøre det vanskelig å besøke foreldre som bor langt unna med jevne mellomrom.

Forskjeller i verdier og pågående krangler

I voksenlivet dannes personlige verdier og overbevisninger, som kan avvike fra det som ble innprentet under oppveksten. Når samværet med foreldrene utløser stadige krangler, kan noen barn velge å utsette møtene for å unngå unødvendige spenninger. Det er i denne prosessen de lærer å sette grenser og ivareta sin egen sinnsro.

Forskjeller oppstår vanligvis fra ungdomsårene og utover, siden det er på dette stadiet at barnet søker uavhengighet, utover tilknytningsbåndet som har blitt dannet under oppveksten. Det er der familieklimaet og respekten fra foreldrene har størst innflytelse for å etablere hvordan relasjoner vil være i fremtiden.

Studier er positive i denne forstand; de skisserer at generasjonsgapet er mindre og mindre innflytelsesrikt ved familiebrudd, på grunn av det faktum at, i motsetning til tidligere tiår, er det ideologiske gapet mellom foreldre og barn stadig mindre, siden temaer som religion, politikk og seksualitet, som brukte å være tabubelagt, tas opp.

Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: 7 skadelige effekter av skilsmisse i barnas liv

Konflikter med partnere og relasjonsspenninger

Kjærlighet og romantiske forhold kan skape komplikasjoner i båndet mellom foreldre og barn. Verdisammenstøt og vanskeligheter med å akseptere valgte partnere kan utløse en gradvis distansering. Foreldres motstand mot forholdet eller partnernes misnøye med sin kjæres familie kan legge press på familiebåndene, noe som fører til at noen reduserer besøksfrekvensen.

Barn eller foreldre med psykiske problemer eller vanskelige personligheter

Familiekonteksten kan være utfordrende for barn som sliter med psykiske problemer eller har vanskelige personligheter – eller spesielt for barn som har foreldre med slike problemer. Den komplekse dynamikken som oppstår i disse tilfellene, kan påvirke forholdet til foreldrene på en negativ måte. Personlighetsforstyrrelser og andre forhold kan påvirke menneskers beslutningstaking og bidra til distansering som et beskyttende tiltak.

Det har faktisk vist seg at mangelen på samhold og kommunikasjon i en familie kan være en refleksjon av foreldre med depresjon, og vanligvis resulterer i barn med emosjonelle og atferdsmessige problemer, noe som genererer et progressivt sammenbrudd av relasjoner.

Foreldrepreferanser og favorittsøsken

Dynamikken med «gullunger» eller favoriserte barn kan utløse bitterhet og konflikter i familien. Når foreldrene favoriserer ett barn fremfor andre, kan det gå ut over familiebåndene og rettferdigheten. Følelsen av å bli forfordelt kan føre til at noen barn velger å distansere seg for å finne sin egen identitet og verdi utenfor dette mønsteret.

Viktigheten av balanse og kommunikasjon

Selv om distansering mellom foreldre og barn kan være forankret i en rekke årsaker, er det viktig å opprettholde et balansert perspektiv. Å erkjenne at moderne familieliv byr på utfordringer og muligheter gjør at begge parter kan reflektere over sin rolle i forholdet. Åpen og ærlig kommunikasjon, der bekymringer og forventninger deles, kan bane vei for gjensidig forståelse og omdefinering av forholdet i voksne termer.

Vi tror du kan være interessert i å lese dette også: Emosjonell kommunikasjon: Å uttrykke seg selv bedre

Hvordan opprettholde et sunt forhold når du gjenforenes med familiemedlemmene dine

Forsoning og styrking av båndet mellom foreldre og barn er ønskelige mål for begge parter. For å oppnå dette er det viktig å etablere et solid grunnlag for kommunikasjon og gjensidig forståelse. Her er noen tips som hjelper deg å få mest mulig ut av tiden sammen.

  • Hold kommunikasjonen åpen: Uttrykk dine tanker og følelser ærlig og respektfullt. Lytt aktivt til de andre partene og la dem uttrykke sine synspunkter.
  • Sett klare forventninger: Før møtet, diskuter problemene som kan skape konflikt under besøket og etablere grenser som ivaretar familiefreden.
  • Søk gjensidig respekt: Anerkjenn forskjeller og individuelle perspektiver, unngå dømming og konstant kritikk.
  • Søk kvalitetstid: I stedet for å fokusere på antall besøk, prioriter kvaliteten på tiden tilbrakt sammen. Delta i meningsfulle aktiviteter og nyt delte øyeblikk.
  • Uttrykk takknemlighet: Anerkjenn og verdsett innsatsen og ofrene som hvert familiemedlem har gjort. Oppretthold en tilstand av takknemlighet for kjærlighet og støtte.

Foreldre-barn-forholdet er en kompleks dans av kjærlighet, utfordringer og personlig utvikling. Selv om årsakene til fremmedgjøring kan være varierte, er muligheten for å gjenoppbygge obligasjoner alltid til stede. Ved å innta en åpen, empatisk og engasjert holdning, er det mulig å dyrke et nærende og meningsfylt forhold som vil vare i mange år framover.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Cantón-Cortés, D., Cortés Arboleda, M. D., & Cantón Duarte, J. (2010). Experiencias traumáticas, ambiente familiar y ajuste psicológico. Revista INFAD de Psicología International Journal of Developmental and Educational Psychology, 1(1), 363-369. https://www.redalyc.org/articulo.oa?id=349832324039
  • Montañés-Sánchez, M., Bartolomé-Gutiérrez, R., Montañés-Rodríguez, J., Parra-Casado, M. (2008). Influencia del contexto familiar en las conductas adolescentes. Revista de la Facultad de Educación de Albacete. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=3003557
  • Weissman, M. M., Wickramaratne, P., Nomura, Y., Warner, V., Pilowsky, D., & Verdeli, H. (2006). Offspring of depressed parents: 20 years later. The American journal of psychiatry163(6), 1001–1008. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16741200/

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.