3 effektive tips for å holde potteplantene dine soppfrie
For å holde potteplantene soppfrie, må du ta forebyggende omsorg eller handle umiddelbart, så snart du merker endringer i planten. Det er innesperringen av disse plantene som skaper forholdene for disse problemene.
Hvordan gjøre det? I denne artikkelen vil vi dele noen tips og anbefalinger. Før vi går inn i det, er det greit å vite hvilke sopper som er vanlige i denne typen planter og tegnene som vil varsle deg om deres tilstedeværelse.
Typer sopp som er vanlige i potteplanter
Siden det er planter som oppbevares inne i huset, utvikles mikroorganismer i pottene på grunn av opphopning av fuktighet i underlaget og blandingen av sporer og jord. Litt etter litt angriper de gradvis bladene, stilkene og røttene.
Det er riktig at noen innendørsplanter plasseres på balkonger eller terrasser, mens andre er i lukkede rom, der forholdene kan virke mot dem. Konsekvensene er visning eller død.
Hvilke sopp angriper planter?
- Gråskimmel: Dette er en grå, hårete muggtype, et resultat av kulde og overdreven fuktighet, som vanligvis skader eldre planter.
- Hvit mugg: Denne er kjent som Sclerotinia spp. Selv om det sies å ikke være for alvorlig, er det en advarsel om at arten ikke får dekket sine behov.
- Rust: Dette er en plantesykdom som er typisk for fuktige omgivelser. Bladene blir gulaktige, brune eller til og med svarte. I tillegg viser baksiden av bladene mikrobuler. Selv om plantene som inneholder disse parasittene sjelden dør, blir deres utseende sterkt påvirket.
- Dunmugg er soppen som er tydelig på oversiden av bladene. De er hvitaktige, pulveraktige flekker som også sprer seg til unge stilker, frukt og blomster, noe som får dem til å dæ. Dette belegget er sammensatt av mycel og fargeløse sporer, alle ligner på et melaktig belegg.
- Negrilla: Et annet navn er “fumagine” og det manifesterer seg som et svart pulver som svekker vegetasjonen, både innendørs og utendørs. Konsekvensen er hindring av passasje av lys, noe som påvirker fotosyntesen.
Tips for å holde potteplantene fri for sopp
Å vite hvordan disse mikroorganismene ser ut gjør det lettere å oppdage og bekjempe dem. For å holde potteplantene dine soppfrie, er det tilrådelig å implementere følgende anbefalinger.
1. Spray naturlige soppdrepende midler
Naturmidler er fordelaktige både for planten og for de som lever med den. Ved å bruke disse produktene blir du ikke utsatt for kjemisk lukt og deres mulige bivirkninger.
Noen studier på den soppdrepende aktiviteten til naturlige ekstrakter, som de som er omtalt i magasinet Sabre, fremhever at soppdrepende midler tilberedt med sitronmelisse hemmer veksten av soppen Aspergillus.
Blant flere mulige ingredienser er melk, ingefær og mynte gode valg. Andre effektive naturlige soppdrepende midler for å holde potteplanter soppfrie er de vi nå skal avsløre.
Hvitløkløsning
Hvitløk, pulverisert eller knust, og hellet i en liter vann er en av anbefalingene mot mugg eller pulveraktig mugg. Essensen av disse løkene er allicin, knyttet til antimikrobielle og soppdrepende egenskaper.
På sin side fremhever National Institute of Agricultural Technology (artikkel på spansk) i Argentina, hvitløk som et insektmiddel med soppdrepende egenskaper, ideelt for å bekjempe sopp i planter.
Eddik- og vannblanding
Ifølge en publikasjon av Postharvest Biology and Technology , er bambuseddik, smeltet sammen med ferskentyggegummi, effektivt for å kontrollere gråmugg. Selv om eksperimentet ble utført på blåbærplanter, er det mulig å kopiere det på prydplanter.
Med hensyn til eddik som soppdrepende middel, undersøkte International Journal of Molecular Sciences, effekten av treeddik mot Edelråte. I testene deres fant de ut at fortynningen av hyaluronsyre hemmer veksten av soppen, noe som tyder på at dette stoffet kan tjene til å beskytte planter mot patogene angrep.
Formålet med syren er å modifisere pH i mikroorganismene. Infusjoner for dette formålet inneholder minst 3 ss eddik i 1 liter vann.
Bakepulver
Kombiner 1 ss bakepulver med ¼ gallon (målenhet), vann og spray løsningen på bladene, toppen og bunnen. Det er en hjemmeoppskrift med positive effekter mot sopp.
Faktisk analyserte forskning (artikkel på spansk) gjennomgått av Revista Mexicana de Ciencias Agrícolas effektiviteten til kaliumbikarbonat som soppdreper. I forsøket blandet de dette stoffet med kaliumfosfitt og fant en betydelig reduksjon i forekomsten og alvorlighetsgraden av dunmugg.
2. Fjern syke blader
Å kutte av syke blader er den raskeste og mest åpenbare måten å holde potteplantene soppfrie. Bruk hagesaks, klipp av de infiserte delene og kast dem. Husk å desinfisere verktøyet før og etter bruk, samt bruk hansker mens du holder dem.
Du er kanskje interessert i: Sjekk ut disse 10 små plantene med slående blader
3. Bytt potter
Akkurat som å fjerne blader er en god måte å bli kvitt sopp på potteplanter på, er det også et utmerket alternativ å flytte dem til en annen potte. Transplanter dem og få tak i ny jord.
Før du planter, sørg for å rengjøre arten godt, fra bladene til røttene. Hvis du sprayer soppdrepende middel i bunnen av potten, vil ikke muggsporene spre seg igjen.
Hva skal jeg gjøre etter å ha eliminert sopp i innendørs planter?
Når du er ferdig med å desinfisere planten, pass på å tilpasse miljøet til helsen deres. Det vil si å plassere arten i et område hvor den får tilstrekkelig ventilasjon og lys; begge forholdene vil hjelpe den til å vokse. Pass på at det ikke er andre planter i nærheten, i hvert fall for en stund.
På samme måte, sjekk at kjelen tapper vannet skikkelig og at det er rent. Vann dem om morgenen, for om natten bruker jorden lengre tid på å tørke. Med alle disse anbefalingene vil du garantert holde sopp i sjakk, og potteplantene dine vil trives.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Briseño Sara, et. al. (2013). Actividad antifúngica y antiaflatoxigénica de extractos de Melissa officinalis (LAMIACEAE) sobre Aspergillus flavus. Saber, 25(2), 185–192. https://www.mendeley.com/catalogue/8511dfb2-82df-3653-b3d7-2b93d28c4a8f/?utm_source=desktop&utm_medium=1.19.4&utm_campaign=open_catalog&userDocumentId=%7Bd2e50db6-5071-42a1-9890-ae8818ec1533%7D
- Delucchi, A., Zapata, R., & Quiroga, M. (2012). Uso de productos naturales alternativos para el manejo sustentable de Oidium sp. Avances En Energías Renovables y Medio Ambiente, 16, 113–120. https://www.mendeley.com/catalogue/fa6e506d-2570-35d6-b28f-36d33cfc991e/?
- Juárez-Segovia, K.G., Díaz-Darcía, E.J., Méndez-López, M., Pina-Canseco, M.D., Pérez-Santiago, A.D., & Sánchez-Medina, M.A. (2019). Efecto de extractos crudos de ajo (Allium sativum) sobre el desarrollo in vitro de Aspergillus parasiticus Y Aspergillus niger. Polibotánica, 47,99-111. https://www.semanticscholar.org/paper/EFECTO-DE-EXTRACTOS-CRUDOS-DE-AJO-(Allium-sativum)-Ju%C3%A1rez-Segovia-D%C3%ADaz-Darc%C3%ADa/9f4bfb3e0f48ca8457f3cb5d5f261b9272b29026
- Guerra, F., & Pescio, F. (2020). El ajo como repelente de insectos. Instituto Nacional de Tecnología Agropecuaria. https://inta.gob.ar/noticias/el-ajo-como-repelente-de-insectos
- Mildiu polvoriento. (s.f.). Extensión de la Universidad de Illinois. Consultado el 11 de abril de 2023. https://web.extension.illinois.edu/focus_sp/pm.cfm
- Pertile, G. y Frąc, M. (2023). El efecto antifúngico del ácido piroleñoso sobre el hongo fitopatógeno Botrytis cinerea. Revista Internacional de Ciencias Moleculares, 24 (4), 3080. MDPI AG. Obtenido de http://dx.doi.org/10.3390/ijms24043080
- Pundt, L. (2019). Enfermedades de la roya en cultivos ornamentales. Programa de Manejo Integrado de Plantas. https://ipm.cahnr.uconn.edu/wp-content/uploads/sites/3216/2022/08/Enfermedades-de-la-Roya-en-Cultivos-Ornamentales.pdf
- Shi, Z., Deng, J., Wang, F., Liu, Y., Jiao, J., Wang, L., & Zhang, J. (2019). Individual and combined effects of bamboo vinegar and peach gum on postharvest grey mould caused by Botrytis cinerea in blueberry. Postharvest Biology and Technology, 155, 86–93. https://doi.org/10.1016/j.postharvbio.2019.05.016
- Yáñez Juárez, M. G., León de la Rocha, J. F., Godoy Angulo, T. P., Gastélum Luque, R., López Meza, M., Cruz Ortega, J. E., & Cervantes Díaz, L. (2018). Alternativas para el control de la cenicilla (Oidium sp.) en pepino (Cucumis sativus L.). Revista Mexicana de Ciencias Agrícolas, 3(2), 259–270. https://doi.org/10.29312/remexca.v3i2.1461