Aneurisme i hjernen: Årsaker og forebygging
Aneurisme i hjernen – ordet i seg selv kan virke skremmende, men du kan ta det med ro. Disse problemene løses som regel med et inngrep. Det viktigste er at en har kunnskap om det, kan identifisere symptomene og at man prøver å leve et sunt liv. La oss grave litt dypere.
En aneurisme i hjernen skjer når en blodåre får en utposning. Denne utposningen skaper så et farlig trykk.
De forekommer som oftest i den nedre delen av hjernen. Dersom det ikke oppdages i tide kan det skape alvorlige problemer. Risikoen er der for utviklingen av to ulike scenarioer: At trykket lager ubotelig skade, eller at blodåren begynner å lekke blod.
Vi anbefaler:
Hva er et drypp? Nøklene til å oppdage det
Hva forårsaker aneurisme i hjernen?
Kan det fastsettes en tydelig årsak, slik at dette kan forhindres? Svaret er både ja og nei. Ofte kan dette være noe du er født med, det vil si at du allerede har utposninger på disse små blodårene i hjernen. Andre årsaker til at dette oppstår kan være helseproblemer som nyreproblemer, sirkulasjonssvikt eller ulike problemer som involverer blodkar og blodårer.
Infeksjoner, høyt blodtrykk, hodeskade og enkelte krefttyper. Alt dette er ting som kan føre til utposninger på blodårene i hjernen som igjen hindrer blodet i å sirkulere slik det skal.
Hvem har størst risiko for å få aneurisme på hjernen?
Det er den voksne delen av befolkningen som har størst sjanse for å få aneurisme. Spesielt i aldersgruppen 30 til 60 år. Vi vil også nevne at, i henhold til statistikken, har kvinner en større sjanse for å få aneurisme enn menn. Disse blodårene blir ansett som alvorlige når de har en størrelse på 15 mm. Da er det en stor sjanse for at de kan begynne å blø, og dermed øke trykket på hjernen. Det er nå den virkelige faren inntreffer. Når blodårene sprekker og blør inne i hjernen kalles dette en hjerneblødning. Dette kan igjen lede til flere aneurismer.
Hva er symptomene?
Uheldigvis er det mange aneurismer i hjernen som ikke gir noen symptomer, inntil de er veldig store eller sprekker. Dersom de er små, det vil si mindre enn 10 mm, er det ingen ting å bekymre seg for. Symptomene kommer når blodårene blir større og vokser.
Hva er disse symptomene? Hvordan kan du vite at du har en aneurisme som er i ferd med å sprekke? Du vil spesielt merke at du har vondt bak og over øynene, og den ene siden av ansiktet ditt kan føles svakere eller bli lammet. Pupillene dine vil utvide seg.
Det er også lurt å være klar over hvilke symptomer en aneurisme som har begynt å blø gir. Symptomet er en plutselig og kraftig hodepine, å våkne opp med dobbeltsyn, kvalme, nakkesmerter og besvimelse. Andre tegn er tunge øyelokk, lyssensitivitet, manglende konsentrasjon og grusom hodepine. Dersom symptomene er veldig klare og tydelige, bør du ta en tur til legen for å undersøke dette nærmere.
Hvordan diagnostiseres aneurisme i hjernen?
For å sjekke om du har en aneurisme vil legene ta en MR. Noen ganger kan en tilfeldigvis oppdage aneurismer, når en pasient har vært til MR av andre årsaker.
Hvordan behandles aneurismer i hjernen?
Først vil vi nevne at alle pasienter er unike. Legene vil velge behandling avhengig av personlige faktorer og størrelsen på aneurismen. Ofte bruker de begge teknikkene.
Den første metoden er å sette en metallklemme (klips) på pulsåren. Legen finner blodåren med aneurismen og setter fast små klips av metall. Dette skal forhindre aneurismen i å komme tilbake.
Den andre teknikken utføres ikke i hjernen. Legen fører et kateter inn gjennom lysken. Den føres så til aneurismen der det blir lagt et armert rør (stent). Aneurismen blokkeres og problemet er løst.
Du trenger ikke være redd. Dagens teknikker er veldig avanserte og resultatene er gode. Det eneste vi trenger er å være klar over symptomene, så problemet oppdages i tide.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Rocca, U., Rosell, A., Bromley, L., & Palacios, F. (2013). ANEURISMAS CEREBRALES. Revista de Neuro-Psiquiatría Del Perú. https://doi.org/10.1111/camh.12260
- Contente Montenegro, A. J. (Universidad D. C. (2012). Caracterización De La Tenso-Deformación De Muestras De Aneurismas Cerebrales Humanos. Tesis de Grado. https://doi.org/10.1038/sj.hdy.6800895
- González-Darder, J. M., Pesudo-Martínez, J. V., & Wiedermann, O. (2006). Aneurismas cerebrales gigantes. Revista de Neurologia.
- ROCCA, U., ROSELL, A., DÁVILA, A., Bromley, L., & Palacios, F. (2001). Aneurismas cerebrales. Neuro-Psiquiatría.
- Aneurisma cerebral. (n.d.). Retrieved from https://medlineplus.gov/spanish/brainaneurysm.html
Tratamiento del aneurisma cerebral | Fucac. (n.d.). Retrieved November 26, 2018, from http://fucac.org/aneurisma-cerebral/tratamiento-del-aneurisma-cerebral/ - Lemme-Plaghos, L. A. (n.d.). Aneurismas Cerebrales: ¿Embolización o Cirugía? Retrieved from http://www.fac.org.ar/tcvc/llave/c390/lemme.PDF
- Aneurisma cerebral. (n.d.). Retrieved November 26, 2018, from https://www.cirugia-neurologica.org/aneurisma-cerebral.ws
- Exploración por TAC (tomografía computarizada, TC) de la cabeza. (n.d.). Retrieved November 26, 2018, from https://www.radiologyinfo.org/sp/info.cfm?pg=headct
- Aneurismas cerebrales : National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS). (n.d.). Retrieved November 26, 2018, from https://espanol.ninds.nih.gov/trastornos/Aneurismas_Cerebrales.htm#riesgo