Bitter smak i munnen: Hva kan forårsake det?

Dysgeusia er navnet som er gitt til en bitter følelse i munnen. Lær hva som forårsaker det og hvordan du behandler det.
Bitter smak i munnen: Hva kan forårsake det?
Diego Pereira

Vurdert og godkjent av legen Diego Pereira.

Siste oppdatering: 05 desember, 2023

En vedvarende bitter smak i munnen er kjent med den medisinske termen dysgeusia. Det påvirker oppfatningen av matsmaker og hindrer nytelsen av et godt måltid eller drikke.

Generelt kan denne ubehagelige smaken være vanlig når du bruker medisiner eller matvarer som du ikke er vant til. Det at det blir kronisk eller at vi merker det når vi spiser søtsaker er et tegn på at noe ikke stemmer. I denne artikkelen forteller vi hva dysgeusi er, hva de mulige årsakene er, og hva man kan gjøre for å eliminere det.

Hva er dysgeusi?

Vår smak er en kompleks sans som involverer flere faktorer. Det er omtrent 10 000 smaksløker i munnen, hver med 100 til 150 smaksreseptorer. De kjemiske stimuliene som skaper smaker overføres gjennom ansikts-, glossopharyngeal- og nervus vagus. Til dels er smak et resultat av samspillet mellom det som oppfattes av både smaksløkene og luktesansen.

Dysgeusia, også kalt paragesuia, er et symptom som beskriver den ubehagelige oppfatningen av smak, ifølge studier. Det viser seg vanligvis som en bitter følelse i munnen, selv når vi ikke spiser.

I de fleste tilfeller kan denne forekomsten bli undervurdert. Forskning har imidlertid vist at smakssvikt kan føre til mangel på nytelse ved å spise, mataversjon og underernæring. Følgelig kan det føre til redusert livskvalitet og muskelsvinn.

Symptomer på dysgeusi

En bitter smak i munnen kan oppstå isolert eller i forbindelse med andre symptomer. Det er avgjørende å gjenkjenne disse forekomstene, da de letter medisinsk diagnose. Noen av symptomene som kan følge med dysgeusi er følgende:

  • En brennende følelse i brystet etter å ha spist, som for personer med gastritt.
  • Problemer eller vanskeligheter  med å svelge noen få munnfuller, vanlig ved betennelse i mandlene eller faryngitt.
  • Følelsen av munntørrhet eller xerostomia, forårsaket av redusert spyttproduksjon. Det bør bemerkes at dette symptomet kan være et resultat av dysgeusi eller en trigger for dysgeusi.
  • Blødning og hovent tannkjøtt, assosiert med periodontal sykdom.
  • Dårlig ånde eller halitosis som opprinnelsen eller årsaken til den bitre smaken i munnen.
  • Tap av appetitt, assosiert med en ubehagelig oppfatning av mat.
  • Nedgang i eller tap av luktesansen, siden endringer i luktesansen kan føre til smaksendringer.
En tunge.
Smaksløker kombineres med lukt for å la oss gjenkjenne mat.

7 mulige årsaker til en bitter smak i munnen

Smaksforstyrrelser skyldes lokale, systemiske eller begge årsaker, ifølge studier. Dysgeusia er assosiert med noen sykdommer, medikamentinntak, mat, vaner og livsstil.

Infeksjoner

Noen smittsomme tilstander kan gi en bitter smak i munnen. Faktisk indikerer nyere studier at dysgeusi er en tidlig forekomst hos pasienter med COVID-19. I dette tilfellet er det relatert til at viruset liker nervebanene, samt skader smaksløkene og lukten.

På samme måte indikerer forskning en sammenheng mellom dette symptomet og andre smittsomme tilstander, som influensa, betennelse i mandlene og bihulebetennelse.

2. Gastroøsofageal reflukssykdom

I denne sykdommen påvirkes den øvre lukkemuskelen i magen, slik at syre kan nå spiserøret. I tillegg til å irritere, forårsaker det en brennende følelse i halsen, brystet og magen, samt en bitter smak i munnen og halsbrann, ifølge studier.

3. Oral candidiasis

Dette er en infeksjon produsert av soppen Candida albicans. Det er hyppig hos personer med immunsvikt. Det forårsaker hvitaktige lesjoner på tungen, de indre kinnene og halsen. Forskning bekrefter at ved pseudomembranøs candidiasis kan noen pasienter lide av dysgeusi og en brennende følelse i munnen.

4. Nevrologiske lidelser

Som allerede nevnt er det i smak nerveforbindelser som går fra smaksløkene til hjernen. Derfor kan ulike lesjoner og forstyrrelser i nervesystemet endre smaksoppfatningen. Dette er observert hos pasienter med hjernesvulster, Bells parese, hodeskader, hjernekirurgi, slag og epilepsi, ifølge studier.

5. Sjögrens syndrom

Dette er en autoimmun sykdom preget av tørr munn og øyne. Ifølge noen undersøkelser fører redusert spyttproduksjon til svie i munnen, vanskeligheter med å tygge, smerter ved svelging og endringer i smaksoppfatning.

6. Medisiner

Forskning har funnet at et bredt utvalg av medisiner produserer dysgeusi. Dette skyldes både deres bitre eller metalliske smak og det faktum at forbindelsene, i kontakt med spytt, produserer denne smaken. Blant stoffene som kan gi en bitter følelse i munnen er følgende:

  • Antibiotika: Tetracyklin, ampicillin og metronidazol.
  • Medisiner for hjertesvikt og høyt blodtrykk: Antiarytmika, som kaptopril og lisinopril. Likeledes statiner og diuretika.
  • Litiumbaserte legemidler – for behandling av bipolar lidelse.
  • Psykotrope legemidler: Antipsykotika, antidepressiva og angstdempende midler.
  • Legemidler for nevrologiske lidelser: Som de som brukes ved Parkinsons sykdom, Alzheimers eller migrene.
  • Bronkodilatatorer: Brukes til behandling av astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).
  • Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler – som ibuprofen, brukes til smertelindring.
  • Orale hypoglykemiske midler: phenformin og glipizid.

På samme måte er eksponering for kjemoterapi og strålebehandling også assosiert med forekomsten av ubehagelig smak. En studie fra 2017 evaluerte totalt 239 pasienter diagnostisert med kreft og fant ut at 64 % av dem utviklet dysgeusi under og etter kjemoterapi.

7. Andre årsaker

Sinkmangel er også en av årsakene, blant de vanligste, til smaksforstyrrelser, ifølge studier. Denne mangelen kan skyldes mangel på dette mineralet i kosten eller malabsorpsjon, på grunn av sykdommer som cøliaki, Crohns sykdom, diabetes eller pankreatitt. Det er anslått at behandling med sinktilskudd kan være nøkkelen til å lindre dette symptomet.

Både i svangerskapet og overgangsalderen, på grunn av hormonelle endringer, kan kvinner oppleve en bitter smaksfølelse i munnen. Østrogener kan endre funksjonen til smaksløkene.

Tannproblemer på grunn av dårlig munnhygiene, hull, gingivitt og tannkirurgi forårsaker dysgeusi. I tillegg er det andre årsaksfaktorer, som høye nivåer av stress og blyforurensning.

Behandling av Dysgeusi

Dysgeusi kan gå over av seg selv uten medisinsk intervensjon. I andre tilfeller avhenger behandlingen av å identifisere og løse årsaken.

Hvis det er en medisin, er alternativet å avbryte eller erstatte en annen. Det kan også hjelpe å endre forbrukstidspunktet. På samme måte, hvis dysgeusien er relatert til et tannproblem eller tannhygiene, må du ta de nødvendige tiltakene og gå og oppsøke en ekspert.

En mann med vondt i magen.
Sur refluks fra magen er en av årsakene til dysgeusi, som bør behandles ved å ta tak i det underliggende problemet.

Anbefalinger for å lindre en bitter smak i munnen

Det er flere ting du kan gjøre hjemme for å lindre den bitre smaksfølelsen i munnen. Den ene er å opprettholde tilstrekkelig hydrering, samt tygge tyggegummi (helst sukkerfri). Dette bidrar til å øke spyttproduksjonen.

For det andre bør du ha gode tannhygienevaner. Fra skånsom pussing i to minutter, to til tre ganger daglig, gjennom bruk av tanntråd, til antibakteriell skylling dersom tannlegen anbefaler det.

På en annen side bør du unngå overdrevent forbruk av alkohol, koffein og visse krydret eller fet mat. Fremfor alt er det viktig å slutte og røyke, siden tobakkstjære tetter smaksløkene og endrer funksjonen deres.

En bitter smak i munnen kan nesten alltid behandles

En bitter smak i munnen er ofte et vanlig problem, og årsakene til dette kan behandles. I de fleste tilfeller går smaksløkene tilbake til det normale uten permanente effekter.

En dårlig smak i munnen bør ikke være en grunn til bekymring. Det kan imidlertid uansett være et tegn på at noe er galt, så søk hjelp hvis det vedvarer over tid. Hvis du er i tvil, kontakt legen din.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Martinucci I, et al. (2014). Esophageal motility abnormalities in gastroesophageal reflux disease. World J Gastrointest Pharmacol Ther. 2014; 5(2): 86-96.
  • Pérez M, Cosetti L, Crestanello J. Candidiasis Bucal. (2004). Actas Odontológicas. 1(1): 53-62.
  • Pisano M, Hilas O., (2016). Zinc and Taste Disturbances in Older Adults: A Review of the Literature. Consult Pharm. 2016; 31(5): 267-70.
  • Rehwaldt M, et al. (2009). Self-care strategies to cope with taste changes after chemotherapy. Oncol Nurs Forum. 2009; 36(2): 47-56.
  • Roohani N, Hurrell R, Kelishadi R, Schulin R. (2013). Zinc and its importance for human health: An integrative review. J Res Med Sci. 2013; 18(2): 144-57.
  • Sapir E, Samuels  S, Feng F, Vineberg K, Eisbruch A., (2016). Predictors of dysgeusia in patients treated with chemoradiation for head and neck cancer. International Journal of Radiation Oncology, Biology, Physics. 2016; 94(4): doi.org/10.1016/j.ijrobp.2015.12.318.
  • Syed Q, Hendler K, Koncilja K., (2016). The Impact of Aging and Medical Status on Dysgeusia. Amer J Med. 2016;129(7): e1-e753. doi:10.1016/j.amjmed.2016.02.003.
  • Tondo, L. (2014). El tratamiento a largo plazo del trastorno bipolar. Psicodebate. 2014; 14(2): 83-100.
  • Villa A, Connell C, Abati S. (2015). Diagnosis and management of xerostomia and hyposalivation. Ther Clin Risk Manag. 2015; 11: 45-51.
  • Fernández Andrade, F., Escobar Barrios, M., Hernández Rosales, P., Mandujano González, A., Valdelamar Dehesa, A., Taniyama López, O., & Carrillo Esper, R. (2021). Transtornos del olfato y el gusto, de las bases a la práctica clínica. Revista de la Facultad de Medicina (México)64(2), 7-21. .https://doi.org/10.22201/fm.24484865e.2021.64.2.02
  • Jafari, A., Alaee, A., & Ghods, K. (2021). The etiologies and considerations of dysgeusia: A review of literature. Journal of oral biosciences63(4), 319–326. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34487857/
  • Thomas, D. C., Chablani, D., Parekh, S., Pichammal, R. C., Shanmugasundaram, K., & Pitchumani, P. K. (2022). Dysgeusia: A review in the context of COVID-19. Journal of the American Dental Association (1939)153(3), 251–264. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34799014/
  • Mahmoud, M. M., Abuohashish, H. M., Khairy, D. A., Bugshan, A. S., Khan, A. M., & Moothedath, M. M. (2021). Pathogenesis of dysgeusia in COVID-19 patients: a scoping review. European review for medical and pharmacological sciences25(2), 1114–1134. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33577069/
  • Cral, W., Michels, M., Lima, C., & Queluz, D. (2021). Dysgeusia and COVID-19: the Importance of the Dentist in the Diagnostic. International journal of odontostomatology15(1), 2-3. https://www.scielo.cl/scielo.php?pid=S0718-381X2021000100002&script=sci_arttext
  • Agencia para la Investigación y la Calidad de la Atención Sanitaria. (2006). La enfermedad de reflujo gastroesofágico o GERD (por sus siglas en inglés). En: Las Guías Sumarias de los Consumidores. Rockville (MD): Agencia para la Investigación y la Calidad de la Atención Médica (EE. UU.); 2006-. Disponible en: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK47462/
  • Bengel, W. (2010). Candidiasis orales. Parte 1: Cuadro clínico, epidemiología y etiología. the Quintessence, 23(10), 510-517. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=3346418
  • Jafari, A., Alaee, A., & Ghods, K. (2021). The etiologies and considerations of dysgeusia: A review of literature. Journal of Oral Biosciences, 63(4), 319-326. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1349007921001018?via%3Dihub
  • Douglass, R., & Heckman, G. (2010). Drug-related taste disturbance: a contributing factor in geriatric syndromes. Canadian family physician Medecin de famille canadien56(11), 1142–1147. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2980431/
  • Ponticelli, E., Clari, M., Frigerio, S., De Clemente, A., Bergese, I., Scavino, E., Bernardini, A., & Sacerdote, C. (2017). Dysgeusia and health-related quality of life of cancer patients receiving chemotherapy: A cross-sectional study. European journal of cancer care26(2), 10.1111/ecc.12633. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28101929/
  • Howard, M. (2007). El cinc y los trastornos del gusto. Odovtos, Revista Internacional de Ciencias Dentales, 9, 7-13. https://www.redalyc.org/articulo.oa?id=499551912003
  • Cabrera, D., Ferrer, O., González, L., Cañadilla, L., & Tellería C, A. (2016). Manifestaciones bucales del síndrome de Sjögren. Presentación de un caso. Revista Médica Electrónica38(6), 877-886. http://scielo.sld.cu/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1684-18242016000600009&lng=es&tlng=es.
  • Bosch, Á. D. G. (2007). Higiene bucodental: productos utilizados y recomendaciones básicas. Offarm: farmacia y sociedad, 26(10), 64-67. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=5324581
  • González, M. (2006). Deshabituación tabáquica. Offarm: farmacia y sociedad, 25(4), 80-84. https://www.elsevier.es/es-revista-offarm-4-articulo-deshabituacion-tabaquica-13086791

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.