Bruk av gullranke for renere inneluft
Gullranken (eller Epipremnum aureum) er en vanlig klatreplante som finnes i mange hjem i dag. I denne artikkelen vil vi dele to av de største men relativt ukjente helsefordelene som bruk av gullranke bringer. Gullranken renser luften i rommet der den er plassert og den hjelper mot slitne, røde og irriterte øyne. Den kan også behandle og forebygge okulær hypertensjon, grå stær og grønn stær (glaukom).
Her forklarer vi fordelene i detalj, i tillegg til å gi informasjon om hvordan du tar vare på din gullranke for best mulig helseeffekt.
Spesifikasjoner og stell
Gullranken har brede, grønne blader som får lyse striper eller merker når den oppbevares utendørs. Den krever spesielle forhold for å overleve. Temperaturen bør være mellom 15 og 21 grader, og den liker seg best inne. Planten trenger noe lys, men skal ikke ha direkte sollys.
For å unngå at røttene råtner skal ikke gullranken vannes for ofte. Om du ønsker en ekstra plante kan du knipe av en avlegger, sette den i et glass med vann til avleggeren utvikler egne røtter og deretter plante den i en egen potte.
Advarsel
Gullranken må aldri spises da den er giftig. Men vi skal liste opp noen av fordelene ved å plassere denne planten i et av rommene i hjemmet ditt. Vi skal også fortelle deg hvordan du kan bruke bladene.
Hvordan renser gullranken luften?
Når gullranken plasseres i et rom renser den luften for formaldehyd, en gass som også ofte finnes i rom som enten er nymalte eller nymøblerte.
Formaldehyd er en kjemisk gass som en for eksempel finner i tremøbler, og forskning har vist at gassen er giftig og til og med kan være kreftfremkallende over tid. Mest sannsynlig puster vi inn denne gassen uten å være klar over det.
Gullranke fjerner også benzen og karbonmonoksid fra luften, og derfor bør du plassere en slik plante på soverommet for å forsikre deg om at det er nok oksygen i rommet når du sover.
I tillegg har forskning vist at gullranken hjelper med å fjerne lukt.
Med alle disse gode grunnen kan du også plassere gullranke på kjøkkenet, badet eller i stuen for å spre de gode fordelene rundt i hjemmet ditt.
Du vil etter kort tid kjenne at inneluften er mye bedre.
Les også: 8 planter som renser luften i hjemmet
Hvordan kan gullranken lindre irriterte og røde øyne?
Mange har oppdaget en overraskende egenskap med gullranken når øynene er slitne eller når man føler seg trøtt. Dette er spesielt merkbart etter timer foran PC eller andre belastninger for øynene. Gullranken er også bevist å være forebyggende på grå stær eller grønn stær.
Følg disse enkle trinnene for å maksimere denne plantens egenskaper for øynene:
- Bruk en fuktig klut til å tørke støv av bladene, men ikke fjern dem. De tilfører planten energi.
- Hold en av plantens grener, lukk øynene og legg bladene på øyelokkene. Sitt i en behagelig og komfortabel stilling, uten stress eller spenning.
- Sitt slik med øynene lukket i 3 til 5 minutter og slapp totalt av.
- Åpne deretter øynene sakte, og du vil føle at øynene dine er mer våkne og avslappede.
- Gjør dette hver gang øynene er trøtte og irriterte. Og om du ønsker å forebygge grå stær eller grønn stær kan du gjøre dette hver dag.
En ting om grå stær
Et tidlig tegn på grå stær (og som kan være til hjelp for å hindre at det utvikler seg) er en liten sølv- eller grønnfarget stripe nær pupillen. Dette er et klart tegn på at du må oppsøke øyenlege slik at behandling kan settes i gang umiddelbart. Om dette skjer, kan du i tillegg til en tradisjonell behandling også legge på blader fra gullranken på øynene (som beskrevet ovenfor) to til tre ganger om dagen.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- J Hazard Mater. Xu Z, Wang L, Hou H. Department of Environmental Science and Engineering, Beijing University of Chemical Technology, China. Formaldehyde removal by potted plant-soil systems. (2011). https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21641719
- J Hazard Mater. Wang Z1, Pei J, Zhang JS. School of Environmental Science and Engineering, Tianjin University, Tianjin, China. Experimental investigation of the formaldehyde removal mechanisms in a dynamic botanical filtration system for indoor air purification (2014). https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25164387
- J Physiol Anthropol. Koga K, Iwasaki Y. Psychological and physiological effect in humans of touching plant foliage – using the semantic differential method and cerebral activity as indicators. (2013). https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=eyes+Epipremnum+aureum
- Cruz M.; Fuentes ME.; Khouri E.; Rollan G. and Gonzalez SN1 Scindapsus aureus as Potential Biomarker of Polluted Environment. Cruz et al., J Pollut Eff Cont 2018, 6:2. https://www.longdom.org/open-access/scindapsus-aureus-as-potential-biomarker-of-polluted-environment-2375-4397-1000221.pdf.
- N Latorre, JF Silvestre & AF Monteagudo – 2011. Dermatitis de contacto alérgica por formaldehído y liberadores de formaldehídoDermatitis alérgica de contacto causada por formaldehído y liberadores de formaldehído. Actas Dermo-Sifiliográficas. Volumen 102, Número 2 , marzo de 2011 , páginas 86-97. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0001731010004710
- Ajalla Puente, Katerine Greace, Sandoval Polanco, Claudia, Nitu, Mónica, & Sancho Prades, Ana María. (2013). Revisión de la relación existente entre la exposición ocupacional al formaldehído y leucemia. Medicina y Seguridad del Trabajo, 59(230), 112-123. https://dx.doi.org/10.4321/S0465-546X2013000100008
- Soza Pineda, Norma Irene, Prata, Pedro Reginaldo dos Santos, Alves Cardoso, Maria Regina, Rocha, Gisele Olímpio da, Alves Ferreira Amorín, Leila Denise, de Miranda Esquivel, Renata, Silva de Carvalho, Fabiana, & Lima Barreto, Mauricio. (2017). FORMALDEHÍDO EN VIVIENDAS URBANAS EN SALVADOR, BAHÍA – BRASIL. Revista internacional de contaminación ambiental, 33(2), 183-197. https://dx.doi.org/10.20937/rica.2017.33.02.01
- Rosany Bochner, Elba Regina Sampaio de Lemos (2017). Plantas tóxicas en espacios escolares infantiles: del riesgo a la información. Journal Health NPEPS. https://periodicos.unemat.br/index.php/jhnpeps/article/view/1814