Vær oppmerksom: Disse tegnene kan indikere at barnet ditt har lærevansker
Angelica er fire år gammel og har nettopp vært på skolen for første gang. I timen snakker hun ikke eller deler med andre barn. Hun ser også ikke ut til å følge lærerens instruksjoner. Skolepsykologen og læreren arrangerer et møte med Angelicas foreldre, fordi de ser at hun muligens har lærevansker.
På kort tid har Angelicas foreldre blitt innkalt til skole ved tre separate anledninger. Hjemme er Angelica snakkesalig og interessert i å lære av moren og faren. Men dette skjer ikke på skolen.
Presset begynner å tynge på Angelicas foreldre, og de tar henne til en nevro-barnelege. Etter en vurdering, sier legen at han ikke ser noe unormalt. Angelica er ganske enkelt forskjellig fra klassekameratene, som mange barn er.
Kort tid senere skjer et “mirakel”. Angelica begynner å sosialisere med andre, vise interesse i timene, og samhandle entusiastisk med læreren og klassekameratene sine.
Hvert barn lærer i sitt eget tempo
Historien ovenfor har blitt opplevd av mange foreldre, barn, lærere og helsepersonell. Selv om det er vanlig å si “hvert barn lærer i sitt eget tempo,” er det også veldig vanlig at angst får oss til å se problemer når de ikke finnes.
Å begynne på skolen fører med seg mange typer problemer, men de fleste kan løses i tide. Barnehagen er gøy, barna lærer gjennom lek, og de voksne har en mye nærere og personlig interaksjon med dem. Etter hvert som barna vokser opp og begynner på skolen, blir ting mer kompliserte, arbeidsmengden øker, og deres skolerelasjoner får nye og forskjellige nyanser.
Barnet vil bli mer bevisst på deres evner og begrensninger. For noen er det bra, for andre, ikke like bra.
Når oppdages det vanskeligheter med læring?
Det finnes noen fagfolk som sier at jo tidligere man oppdager lærevansker, desto bedre. Men sannheten er at med små barn risikerer man å stille feil diagnose.
En spesialist kan stille diagnosen lærevansker, helst når barnet begynner i tredje trinn på skolen, som er i 8-årsalderen. Lærevansker påvirker hvordan man tar imot informasjon. For eksempel kan et barn være sen med å lære å lese eller skrive, og kan ha problemer med matematikk. De kan forstå hva det innebærer, men har problemer med å håndtere å uttrykke det riktig.
Dette påvirker ikke bare skoleprestasjonene, men også forholdet deres til andre mennesker.
De første tegnene på lærevansker
For barn under 5 år har vi laget en liste over tegn på lærevansker nedenfor. Men det er noe vi må understreke: ikke fortvil. Du må være tålmodig, observere barnet ditt og se hvordan det utvikler seg. Tegnene er:
- Å ha motoriske problemer med ting som å skrive, rive, gå, klippe, kneppe knapper, lukke glidelåser eller knytte skolisser.
- De sliter med å følge enkle instruksjoner og klarer ikke utføre dem.
- De har forsinket tale, har uttaleproblemer, og det er vanskelig for dem å lære nye ord.
- Det er vanskelig for dem å lære å lese, forstå tall, alfabetet, ukedagene, farger og geometriske former.
- De synes det er vanskelig å konsentrere seg eller være oppmerksomme.
- De føler seg frustrerte eller umotiverte til å gjøre skoleaktiviteter eller andre familie- eller sosiale aktiviteter.
Indikatorer på lærevansker hos eldre barn
- De ønsker ikke å snakke om studiene sine og bruker lang tid på å utføre oppgaver.
- De kjeder seg lett og har ingen interesse for skolen.
- Dårlig eller aggressiv oppførsel på skolen.
- De viser tegn til å slite med å identifisere og uttrykke følelsene sine.
- De har problemer med å sove eller spise.
Barn som har lærevansker
Barn med lærevansker har normal eller over normal intelligens. Imidlertid synes de det er vanskelig å uttrykke det de kan. Siden de har problemer med å lære visse emner, føler de seg ofte frustrerte og irriterte.
Disse følelsene kan påvirke selvtilliten deres negativt. De kan også komme til å lide av depresjon, siden de vet hva de vil oppnå, si, skrive eller gjøre, men det er veldig vanskelig for dem å gjøre det.
I noen tilfeller har barn med lærevansker også spesielle behov som dysleksi, dyskalkuli eller begge deler. Dette hjelper uten tvil med å stille en nøyaktig diagnose. De kan også vise vanskeligheter med å følge med, men dette betyr ikke nødvendigvis at de har ADHD eller ADD.
Hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt som har lærevansker?
- Lær og aksepter at lærevansker varer livet ut. Husk imidlertid at du ikke må bekymre deg for det. Med riktig hjelp vil barnet lære og vokse til å bli lykkelig og friskt.
- Ditt barns lærer kan bidra til å oppdage symptomer og skape et passende læringsmiljø, men de kan ikke stille en diagnose.
- En god diagnose og hensiktsmessig intervensjon vil ha en svært positiv innvirkning på barnets akademiske liv.
- Tester for å oppdage om barnet har lærevansker blir utført av spesialister: psykologer, barne-nevropsykologer, barneleger eller psykiatere.
- Barn med lærevansker lærer fortsatt. Du trenger bare å fokusere på deres evner og preferanser. Dette vil forsterke selvtilliten deres.
- Å kjefte på dem eller straffe dem vil ikke fungere på disse barna. Faktisk kan det gjøre problemet enda verre.
- Hvis barnet ditt slår seg vrang eller gråter på grunn av begrensningene sine, vis at du støtter dem. Fortell dem hvor mye du elsker dem og husk på hvor hardt de må prøve å få til noe som du vet ikke er enkelt for dem.
Til mamma og pappa
Å oppdra et barn med lærevansker er stressende. Hvis du trenger hjelp eller psykologisk støtte, oppsøk det. Barnet ditt vil også ha nytte av at mamma og pappa har det bra.
Vennligst ikke sammenlign barnet ditt med lærevansker med et annet barn som ikke har det, spesielt ikke en bror eller søster. Barnet ditt vil sette pris på det.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Barallobres, Gustavo. (2016). Diferentes interpretaciones de las dificultades de aprendizaje en matemática. Educación matemática, 28(1), 39-68. Recuperado en 29 de enero de 2019, de http://www.scielo.org.mx/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1665-58262016000100039&lng=es&tlng=es.
- Navarro Soria, I., González Gómez, C., Álvarez Teruel, J. D., Fernández Carrasco, F., & Heliz Llopis, J. (2014). Detección de dificultades de aprendizaje e implicación de las familias en la intervención.
- Sánchez, C. (2004). Las” dificultades del aprendizaje”: un diagnóstico peligroso y sus efectos nocivos. Educere, 8(24).