Graviditet utløser hjerneforandringer, viser studier

Graviditeten er full av endringer for kvinner. Hjernens nevroner er ikke immune mot dem. Hva sier den siste forskningen om hormoner, hjernen og morsrollen?

Skrevet og verifisert av legen Leonardo Biolatto.

Siste oppdatering: 18 januar, 2023

I den evige diskusjonen om morsinstinktets eksistens eller ikke, er det bidrag fra medisin, psykologi og filosofi. Nylig ser en studie fra Nederland ut til å bekrefte at hjernen gjennomgår endringer under graviditet for å lette omsorgen, styrke bånd med barn, og lette oppgavene som har med foreldre å gjøre.

Elseline Hoekzema, leder for forskningen publisert denne uken i Nature, har drevet med vitenskap på hjernen til gravide kvinner i mer enn 10 år. Som hun selv har uttalt fler ganger, har vi ikke så mye informasjon som vi ønsker om hjerneendringene som skjer hos en gravid kvinne.

Men hva handler disse endringene i hjernen under graviditeten om? Har de en sosial eller overlevelsesfunksjon for arten?

Spekulasjoner om resultatene går utover biologi. Kan kjærlighet til barn programmeres inn i vår art? Vi har tatt en titt på dette.

Forskningen i Nederland: hva handlet den om?

Hoekzemas team hadde 89 unge kvinner fra landet hans som sa ja til å delta i den langsiktige forskningen fra 2015. Alle av dem var uten barn.

Etter 5 år, i 2020, hadde 40 fått barn. Ytterligere 40 som ikke hadde vært mødre fungerte som kontrollgruppe for studiene. De resterende 9 falt fra.

Forskerne analyserte kvinnenes hjerner med MR og bildeskanning før de ble gravide, etter fødselen hos de 40 som hadde blitt gravide, og ett år etter fødselen hos 28 av dem. De 40 kvinnene som ikke var gravide på dette tidspunktet ble også studert for en baseline.

I tillegg til MR-undersøkelsene ble det utført intelligens- og kognitive ytelsestester. Hos gravide ble hormonkonsentrasjoner i urinen målt regelmessig.

Resultatene om hvorvidt graviditet utløser hjerneforandringer

Det samme vitenskapelige teamet hadde publisert en foreløpig studie i 2017. Der rapporterte de allerede funn som viste en betydelig endring i den grå substansen i hjernen hos kvinner som ble gravide.

Nå, flere år senere, gjentas resultatene. Ved begge tidspunkter viste MR-undersøkelser en reduksjon i den grå substansen etter graviditet. Dette stoffet er oppsamling av nevronlegemer i sentralnervesystemet.

Men reduksjonen betyr ikke tap av funksjon. Tvert imot forklarer forskere at endringene i hjernen under graviditeten er et tegn på at hormoner omformer morens nervesystem.

En lignende endring skjer når en kvinne går inn i ungdomsårene. Det vil si når hormonnivået også svinger kraftig.

Hjernen endrer seg i svangerskapet for å bekymre seg for den andre

Forskerteamet kompletterte analysene hos de deltakende kvinnene med funksjonell magnetisk resonansavbildning. Dette er en avbildningsstudie som registrerer aktiviteten til nevroner når hjernen “arbeider”.

Ved å gjøre det, var de i stand til å observere at endringene i grå materie var konsentrert i nevrale nettverk dedikert til selvrefleksjon og sosialisering. Dette kan bety at endringene har en tendens til å forbedre forholdet til andre, empati og bånd. Noe som virker essensielt for omsorgen for et barn.

Resultatet forsterkes av andre data som er samlet inn om denne gruppen mødre. Forskerne viste kvinnene fotografier av smilende babyer og fant en reduksjon i hjertefrekvensen hos flere av dem. Denne nedgangen i hjertefrekvens er merkbar når vi går inn i tilstander av avslapning.

Hos kvinnene med flere endringer i MR var det en større reduksjon i hjertefrekvensen. Dermed antas det at ombyggingen av den grå substansen resulterer i en høyere mulighet for å produsere et tilfredsstillende bånd med en baby.

Tror vitenskapen at morsinstinktet eksisterer?

Denne forskningen i Nederland legger til flere forsøk fra vitenskapen for å avsløre hva som ligger bak morsinstinktet. Eller i alle fall for å svare på spørsmålet om eksistensen av et slikt instinkt.

Feldman etablerte i 2015 at hjernen til pattedyr (inkludert mennesker) endres av morsrollen. Spesielt er det endringer i belønningskretsen, som regulerer tilfredsstillelse i møte med ulik stimuli. De to organene som er mest involvert her er amygdala og hypothalamus.

Oksytocin, et ledende hormon i graviditet, fødsel og amming, endrer hjernens biokjemi for å fremme mor-barn-båndet. Og det er mer. En studie fant ut at nivåene av dette stoffet også økte hos menn som var fedre og hadde hud-mot-hud-kontakt med barna sine fra første stund.

Når det gjelder menn, registrerte et internasjonalt utvalg også endringer i den grå substansen i hjernen til de som var fedre. Ikke på samme nivå som hos kvinner i Nederland, og heller ikke på de samme stedene.

Endringene i hjernen på grunn av graviditet skjer veldig mye på et subkortikalt nivå, under cortex. Dette området er mer primitivt i evolusjon og kan indikere en tilpasning som vi har arvet fra våre hominide og pattedyrforfedre. Hos menn er endringene begrenset til cortex.

Er morsinstinktet uunngåelig?

Eksistensen av denne primitive og arvelige endringsmekanismen i hjernen på grunn av graviditet kan ikke assosieres direkte med morsinstinktet. Sara Hendersons doktorgradsavhandling går gjennom alle de biologiske og sosiale aspektene som utgjør kvinners antatte tendens til å være mødre og ta vare på barna sine.

Det er klart at graviditet innebærer et stort antall endringer. Hormoner utøver effekter som har en tendens til å bevare det nye livet som er på vei.

Og det er godt mulig at disse endringene blir langvarige i løpet av de første årene av barnets eksistens. Hvorfor? Kanskje for artens overlevelse.

Det gjenstår mye å finne ut om graviditet, hjernen til mødre og dens forandringer. Hva er plassen til morsinstinktet i dette samspillet mellom relasjoner? Det er ennå ikke klart.