Har barnet mitt dyssosial personlighetsforstyrrelse?
Har ikke barnet ditt empati med de andre barna? Manipulerer det noen rundt seg? Det kan være at barnet ditt har dyssosial personlighetsforstyrrelse uten at du innser det.
Dyssosial personlighetssforstyrrelse er en lidelse preget av mangel på empati og mangel på følelse av skyld eller skam etter å ha gjort noe som sårer eller manipulerer en annen person.
Psykopati er ingen offisiell diagnose, og denne tilstanden er også kjent som “dyssosial personlighetsforstyrrelse”. Det som er klart er at det er et problem med hvordan barn relaterer seg til de rundt seg.
Årsakene kan være en genetisk komponent, men det har vist seg at det er visse lesjoner i hjernens pannelapp som kan føre til denne oppførselen. I tillegg kan ting som traumatiske opplevelser også føre til denne lidelsen.
Dyssosial personlighetssforstyrrelse
Selv om dyssosial personlighetssforstyrrelse hos barn kan forårsake stor bekymring og frykt hos foreldre, må vi kvitte oss med tanken om at barna våre skal bli filmmordere.
Og selv om barnet kan presentere psykopatiske egenskaper, er det helt nødvendig med profesjonell oppfølging. I noen tilfeller kan de kjennetegnene de viser, ikke vare over tid og ende opp med å være en falsk positiv.
1. De trosser reglene
Barnet ditt kan ha dyssosial personlighetsforstyrrelse hvis de trosser hver regel og, uansett om du prøver å rette opp deres oppførsel, lærer de aldri å oppføre seg på den riktige måten.
For eksempel kan det å behandle andre barn på deres egen alder dårlig, å prøve å manipulere foreldrene sine, kaste mat på gulvet eller knuse ting systematisk, være tegn på et underliggende problem.
Alt dette kan være en indikasjon på at barnet ditt er har dyssosial personlighetsforstyrrelse hvis, uansett din innsats, det ikke er noen forventning om at hans/hennes oppførsel vil bli bedre.
2. Mishandling av dyr
For å vite om barnet ditt er en psykopat, kan du se på hvordan de oppfører seg rundt dyr, spesielt med de som ikke kan forsvare seg.
Har de drept et? Lemlestet et? Har de skadet et frivillig og bevisst? Hvis så, og atferden er repeterende, bør du søke hjelp.
Noen ganger leker barn med dyr, og de skader dem, eller de prøver ting med dem som ender opp dårlig. Dette er imidlertid ikke alltid en indikasjon på psykopati hvis de ender opp med å føle empati, eller føler seg dårlig når du forklarer til dem at dyr ikke er leker, men levende vesener.
3. Barn med dyssosial personlighetsforstyrrelse føler ikke anger
Selvfølgelig bør et barn føle en for for anger når vi forteller det at det har gjort noe galt.
Barn vet ikke alt fra den dagen de blir født, og noen ganger gjør de feil. Derfor må vi gjøre dem bevisste. Men hva hvis de ikke føler anger? Hva skjer hvis de ikke kan føle empati med dem rundt seg?
Da kan du finne deg selv konfrontert med en psykopatisk egenskap som bør analyseres av en profesjonell.
Ikke glem å lese?
Fem tips å følge for å ha et omsorgsfullt barn
4. Voldelige utbrudd
Voldelige utbrudd kan ses hos både barn og voksne på grunn av deres manglende evne til å kontrollere følelsene sine .
Men dette trekket hos barn kan være en grunn til bekymring. Skader de dyr under disse utbruddene? Bruker de vold mot andre mennesker? Etter utbruddet deres, føler de ikke engang det minste anger?
I disse tilfellene må vi uten tvil legge situasjonen i hendene til en profesjonell fordi det er svært viktig at denne situasjonen analyseres i tide.
Betydningen av at foreldrene er involvert
Foreldre tar til tider ikke nok tid til å analysere situasjonen og tenke på muligheten for at deres barn er en psykopat.
Man må også huske på at foreldre alltid har en tendens til å benekte enhver type lidelse eller problem som barnet kan ha, selv om de viser tegn på å ha det.
Foreldre har alltid en tendens til å tro at barna deres er perfekte.
Imidlertid kan rask handling fra deres side virkelig hjelpe deres barn. Det kan ende med å være en falsk alarm eller de kan starte behandlingen raskt for å forbedre problemet.
Det er viktig å tydeliggjøre at i tilfeller der barn blir diagnostisert med dyssosial personlighetsforstyrrelse, er muligheten for å “kurere” det svært relativ.
For tiden er det ingen effektiv behandling for å løse denne lidelsen, men det finnes verktøy for å forbedre den.
Tror du at barnet ditt har dyssosial personlighetsforstyrrelse? Ikke lukk øynene for problemet. Be om hjelp fra en profesjonell.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Aguilera Lazaro, E. C., Ostrosky, F., & Camarena, B. (2012). Interacción de Temperamento y MAO-A en pruebas de Inhibición en Preescolares. Acta de investigación psicológica, 2(1), 543-554. http://www.scielo.org.mx/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S2007-48322012000100005
- Garrido, F. J. S. (2009). Fisonomía de la psicopatía. Concepto, origen, causas y tratamiento legal. Revista de derecho penal y criminología, (2), 79-125. http://e-spacio.uned.es/fez/eserv/bibliuned:DerechoPenalyCriminologia-2009-2-10003/PDF
- Guitart, E. R., & Robles, J. L. A. (2019). Psicopatía en la infancia y adolescencia. Olhar criminológico (OC), 129. http://abcriminologia.com.br/revistaoc/arquivos/revista-oc-iii.pdf#page=129
- Halty, L., & Prieto-Ursúa, M. (2015). Psicopatía infanto-juvenil: Evaluación y tratamiento. Papeles del Psicólogo, 36(2), 117-124. https://www.redalyc.org/pdf/778/77839628005.pdf
- Romero, E., Luengo, M. Á., Gómez-Fraguela, J. A., Sobrela, J., & Villar, P. (2005). Evaluación de la psicopatía infantojuvenil: estudio en una muestra de niños institucionalizados. Anuario de psicología jurídica, 15, 23-40. https://www.redalyc.org/pdf/3150/315031849003.pdf
- Lara-Tapia, H. (2005). Enfoques actuales en la Psicobiología contemporánea de la conducta violenta y delictiva. Revista Neurología, Neurocirugía y Psiquiatría, 38(1), 28-36. https://www.medigraphic.com/pdfs/revneuneupsi/nnp-2005/nnp051f.pdf
- Vinet, E. V. (2010). Psicopatía infanto-juvenil: avances en conceptualización, evaluación e intervención. Terapia psicológica, 28(1), 109-118. https://scielo.conicyt.cl/scielo.php?pid=S0718-48082010000100010&script=sci_arttext