Hva er og hva er ikke kritisk tenkning?

Kritisk tenkning lar oss gjøre mer fornuftige og objektive vurderinger. Hva er det egentlig og hvordan utvikle det? Lær svarene her.

Kritisk tenkning er en høyt verdsatt egenskap i vår tid. Med så mye feilinformasjon i verden, blir det nødvendig å stille spørsmål ved alt vi blir fortalt og å støtte våre argumenter på solid og sannferdig grunnlag.

Det består med andre ord av evnen til å engasjere seg i reflektert og selvstendig tenkning og å forstå den logiske sammenhengen mellom ideer. Så hvordan kan vi utvikle denne typen tenkning? Dette er hvordan.

Hva er kritisk tenkning?

Kritisk tenkning innebærer å analysere strukturen og konsistensen til argumenter slik at de er baserte på solide, sannferdige grunnlag. Med andre ord er det en reflektert og rasjonell mentalitet der personen stiller spørsmål ved informasjonen mottatt for å skape en mer fornuftig og objektiv posisjon.

I denne forstand er det knyttet til skepsis, siden det fører til at folk ikke aksepterer informasjonen de mottar uten å stille spørsmål ved dens sannhet og gyldighet. Det bør imidlertid presiseres at det ikke er snakk om å ikke tro på noe og være uenig med alle. Det handler snarere om å kunne utvikle sitt eget ståsted basert på å sjekke og kontrastere informasjon.

Egenskapene til kritisk tenkning

For bedre å forstå hva kritisk tenkning er, har du her hovedkarakteristikkene:

• Det er en type bevisst og frivillig tenkning.
• Kritisk tenkning utvikler seg med praksis.
• Det er en prosedyre, ikke en tro, der personen analyserer premissene for informasjonen, stiller spørsmål ved dens sannhet og etablerer velbegrunnede konklusjoner.
• Det innebærer å sette til side feilslutninger og skjevheter for å fokusere på å søke en sannhet som er så berettiget og rimelig som mulig, gjennom bevis som støtter at det som er sagt er sant.
• Informasjonen som antas å være sann støttes av pålitelige kilder til data, informasjon og bevis.
• Kritisk tenkning representerer en måte å tolke virkeligheten på basert på logiske argumenter.
• Det manifesteres i klar kommunikasjon med en logisk rekkefølge av ideer.
• Den søker objektivitet. Derfor legger den til side subjektive og overbevisende elementer som andre mennesker – eller til og med en selv – introduserte i analysen av informasjon.
• Den prøver ikke å homogenisere kunnskap. Tvert imot forsøker den å samle informasjon fra en lang rekke pålitelige kilder. Faktisk lytter de som praktiserer det til de som er uenige for å etablere et mer helhetlig og solid synspunkt.

Ferdigheter som trengs for kritisk tenkning

Nå, hvilke ferdigheter trenger vi for å utvikle kritisk tenkning? La oss ta en titt på de mest relevante.

1. Fleksibel tenkning

For å utvikle kritisk tenkning er det viktig å kunne tvile på informasjonen vi mottar og støtter. Samtidig er det også nødvendig å vite hvordan man aksepterer muligheten for at det finnes andre perspektiver enn det vi allerede har. Derfor er fleksibilitet og åpenhet avgjørende for å unngå å falle inn i dogmer og naivitet.

2. Evnen til refleksjon

Likeledes må vi ha kapasitet til å tenke nøye og grundig gjennom argumentene. Dette, for at vi skal få en dypere forståelse av informasjonen, samt implikasjonene dette kan ha med andre problemstillinger eller realiteter.

3. Nysgjerrighet og motivasjon

På den annen side, hvis informasjonen som mottas betyr noe for oss eller er meningsfull for oss, vil vi ha en større motivasjon til å stille spørsmål ved sannheten og undersøke grunnlaget.

Dette betyr ikke at vi ikke kan være kritiske til et tema som ikke betyr noe for oss. I sistnevnte tilfelle vil vi imidlertid være mindre interessert i å finne den mest sannferdige og pålitelige posisjonen.

4. Logisk resonnement

På samme måte er logikk et utmerket verktøy for å utvikle kritisk tenkning. Det lar oss se feilslutningene og skjevhetene som ofte går ubemerket hen i argumenter tydeligere. Av denne grunn inkluderer mange tradisjonelle kurs i kritisk tenkning logikk i læreplanen.

5. Metakognisjon

Til slutt, en annen egenskap som bidrar til kritisk tenkning er evnen til å selvevaluere og selvregulere de kognitive prosessene som påvirker læring.

For eksempel, i den grad vi er i stand til å øke vår oppmerksomhets- og konsentrasjonsevne, kan vi analysere informasjonen vi mottar på en mer optimal måte og derfra trekke bedre informerte konklusjoner.

Hvordan utvikle kritisk tenkning

Utviklingen av kritisk tenkning er avgjørende for mange områder av livet. For eksempel spiller det en svært relevant rolle i det akademiske livet. Heldigvis finnes det noen strategier for å forbedre det. La oss ta en titt på dem.

Oppmuntre til åpenhet

Ikke alle deler det samme perspektivet på virkeligheten. Hver person tolker fakta og gjør vurderinger basert på hans eller hennes erfaringer, utdanning, kultur, personlige egenskaper og så videre. Derfor kan vi ikke late som om vår versjon er den eneste, langt mindre den mest nøyaktige.

Sånn sett er nøkkelen at vi er åpne for å lytte til andre sider og, basert på dette, trekke mer integrerte konklusjoner i samsvar med virkeligheten. En god måte å starte på er å bli kjent med andre kulturer og prøve å forstå grunnlaget som støtter deres tro.

Delta på debatter

Debatter er en utmerket måte å styrke kritisk tenkning på, siden de lar oss konfrontere ulike meninger om et gitt emne, presentere vårt synspunkt på solid grunnlag og analysere grunnlaget for andres argumenter.

Øv på empati

Det er også viktig å ha evnen til å sette oss selv i andres sko for å virkelig forstå deres synspunkt uten å dømme eller prøve å påtvinge vårt eget. Husk at vi har å gjøre med et perspektiv som ikke trenger å være det samme for alle.

Analyser forskjellig informasjonsinnhold

Å analysere tekster, nyheter, videoer, filmer, bilder og annet materiale hjelper oss også med å utvikle denne typen tenkning, siden det lar oss reflektere utover det som blir presentert for oss ved første øyekast.

En nyttig øvelse kan være å sammenligne nyheter fra to forskjellige kilder og analysere argumentene som brukes av hver for å støtte informasjonen som presenteres.

Still spørsmål ved stereotypier

Samfunnet er lastet med feilaktige stereotyper som vi ofte antar er sanne uten å stille spørsmål. For eksempel er troen på at eldre er uproduktive, avhengige og syke en skjevhet som i stor grad bestemmer behandlingen disse menneskene får.

Men når vi analyserer dette i detalj, innser vi at det ikke trenger å være sant. Tvert imot har mange eldre vist seg å være uavhengige, sunne og produktive. Dermed er disse bevisene mer enn nok til å tvile på sannheten til slike generaliseringer om eldre.

Undersøk den mottatte informasjonen grundig

Et ganske vanlig fenomen er å akseptere en diskurs som sann bare fordi folk flest tror på den eller fordi taleren er en autoritetsfigur. Dette er imidlertid en holdning langt unna kritisk tenkning, siden vi ikke analyserer sannheten og gyldigheten til argumentene som presenteres.

Av denne grunn, uansett hvor pålitelig personen som gir oss informasjonen er – eller hvor mye flertallet støtter den – vil en sann kritisk tenker tvile på dataene og på egen hånd undersøke sannheten til påstandene som presenteres.

Hva kritisk tenkning ikke er

For å konkludere og forhindre forvirring om konseptet, ønsker vi også å gjøre klart hva kritisk tenkning ikke er. Å tenke kritisk er ikke å resonnere negativt eller med en disposisjon for å finne feil eller mangler.

Tvert imot, det er en nøytral og objektiv prosess som lar oss vurdere meninger og uttalelser så objektivt som mulig. Det innebærer ikke å erstatte eller minimere følelser, ettersom noen avgjørelser involverer emosjonalitet.

Til slutt bør vi ikke forveksle kritisk tenkning med evnen til å overtale. Faktisk beveger overbevisende argumenter seg bort fra objektivitet fordi de appellerer til autoritet, følelser og andre feilaktige taktikker for å få andre til å tro at informasjonen som presenteres er sannferdig, mens den faktisk ikke er det.