Overtenking: Hvorfor er det skadelig?

For å unngå overtenking er det ikke nødvendig å slutte å tenke, men å endre innholdet i tankene. Vi vil lære deg noen nyttige strategier her.
Overtenking: Hvorfor er det skadelig?

Siste oppdatering: 27 mai, 2022

Å snu et problem betyr å ta det fra hverandre, analysere det, tenke på alternativer og binde det med en løsning. Selv om det tilsynelatende er enkelt, kan denne prosessen føre til det som kalles overtenking.

Som navnet antyder, handler dette om å gå over problemet i det uendelige og gruble over en situasjon til det punktet at det vi kunne ha hatt under kontroll og sett på med en viss klarhet,  har i stedet blitt en endeløs syklus. La oss ta en titt på hvordan du deaktiverer det.

Hva refererer overtenking til?

Overtenking er en type tenkning som blir til å gruble, å gjenta seg selv om og om igjen, hvorved søket etter en løsning ender opp med å bli et problem. Denne tankestrømmen blir en situasjon som er vanskelig å kontrollere for de som opplever den og derfor påvirker deres velvære og selvtillit.

Overtenking får oss ofte til å tenke på fremtidige situasjoner som kanskje aldri vil skje. Vi blir overbekymret, og angsten vår utløses. Det kan starte med en spesifikk bekymring, men det ender ofte med å knyte sammen mange problemer og situasjoner.

La oss ta en titt på et eksempel: Anna tenker “Jeg må ha presentasjonen klar i tide, for hvis jeg ikke har det, vil sjefen min kjefte på meg akkurat som den andre gangen. Men hun kan også ende opp med å fortelle meg at presentasjonen er OK, men at jeg burde ha jobbet mer med det…”.

I denne mentale avslutningen ender det opp med at målet om å levere en presentasjon i tide utprioritert. I tillegg vil det som en gang var mulig (å fullføre presentasjonen) bli gjort til en svært høy kostnad – kanskje uten effektiviteten eller kvaliteten som det ville blitt gjort med til å begynne med, siden Anna nå er stresset.

Å lære å slutte å overtenke i tide gjør at vi kan bruke vår tenkning til vår fordel og ta kontroll i stedet for å forvrenge fakta og virkelighet. Når vi ikke tar kontroll, lammer og overvelder denne eskaleringen av tankene oss.

Sobrepensamiento en el trabajo.
På jobben er det stor sannsynlighet for at overtenking dukker opp og hindrer våre handlinger rettet mot en oppgave.

Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: Fem mindfulness-øvelser for angst

Konsekvensene av overtenking

Uten tvil forårsaker overtenking fysisk og mental utmattelse, siden det fører oss til en dynamikk som går hånd i hånd med følelser og atferd. Det vil si at negativ tenkning (for eksempel svikt i en bestemt situasjon) fører til tristhet og ubehag. Da kan det føre til atferd av samme natur. Denne dynamikken blir så syklisk og forsterker det vi trodde i begynnelsen.

Blant hovedkonsekvensene kan vi finne følgende.

  • Overtenking påvirker oppfatningen av problemet, siden det ikke løser det, men forstørrer det.
  • Det øker angst og nervøsitet.
  • Vi opplever negative følelser (sinne, frykt, tristhet) rundt problemet.
  • Det senker selvtilliten vår, da det fører til at vi føler oss udyktige, overvunnet av situasjonen og sårbare.
  • Overtenking hindrer oss i å koble oss til nåtiden og nyte den.
  • Det fører til at vi går glipp av muligheter for forbedring og vekst siden det lammer oss og etterlater oss i en tilstand av passivitet.
  • Det gjør det vanskelig å ta avgjørelser.

Den store ulempen med overtenking er at det er grunnen til mange andre store psykiske helseproblemer, som angstlidelser og depresjon.

Du kan også like å lese denne artikkelen: Hva gjør filosofer og hvorfor er de viktige?

Hvordan unngå overtenking?

Noen av handlingene som kan hjelpe oss med å avbryte tankesløyfen er følgende:

  1. Øv på avslapning og meditasjon, og gi oppmerksomhet til pusteteknikker. Selv om det bare er 30 minutter om dagen, frigjør fysisk trening også stress.
  2. Prøv å forstå hva som ligger bak tankene: Er du redd for hva de kan si? Har du en frykt for å bli latterliggjort? I bunnen av disse tankene er ofte ideer om oss selv som vi har lært fra tidligere erfaringer, men som kan utfordres og endres.
  3. Lær deg å legge merke til når tankene dukker opp. Ved å gjøre det kan vi erkjenne at angst er i ferd med å dukke opp, og vi kan iverksette tiltak for å unngå det. Så i stedet for å bruke hele dagen på å sveve over problemet, kan vi bestemme oss for å håndtere det og deretter gå videre til en annen plan. Vi kan for eksempel gå en tur i stedet.
  4. Spør om råd. Vi kommer ofte frem til disse følelsene etter å ha tenkt på det samme om igjen og om igjen. Så når du begynner å føle deg overveldet, kan du spørre noen hva de ville gjort i din situasjon eller hvordan de ville løst det.
  5. Tenk deg hva du ville sagt til noen andre. Relatert til forrige punkt, prøv å projisere hvilken samtale du/dere har med noen som har det samme problemet. Hvilke råd vil du gi dem?
  6. Bytt ut en type tenkning med en annen. Når du tror du ikke kan gjøre det, eller når du tenker at du er håpløs, ha en liste med hyggelige og triumferende minner for hånden.
Amigas hablan sobre el sobrepensamiento.
Å snakke med en annen person for å gi litt perspektiv til saken er viktig, siden vi noen ganger ikke forstår hva som skjer med oss.

Tanker er ikke virkelighet

Det er viktig å huske at det vi tror ikke er virkelighet eller det som kommer til å skje. De er bare ideer, tolkninger og projeksjoner av hva vi tror vi kan gjøre eller hva som kan skje.

Det er nødvendig å skille den som tenker fra tankene deres. Vi er ikke det vi tror, men vi vil ende opp med å bli det hvis vi ikke finner en løsning på overtenking.

Overtenking gjør oss til fanger av sinnet og av hypotetiske scenarier. Så langt fra å forberede oss på situasjonen og finne ressurser og fred i sinnet, blir vi tynget av frykt og angst. Det er derfor vi må lære å komme oss ut av denne syklusen og bytte til en reflekterende tenkemåte i stedet.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Jara, Victoria (2012). Desarrollo del pensamiento y teorías cognitivas para enseñar a pensar y producir conocimientos. Sophia, Colección de Filosofía de la Educación, (12),53-66.[fecha de Consulta 14 de Abril de 2022]. ISSN: 1390-3861. Disponible en: https://www.redalyc.org/articulo.oa?id=441846101004
  • León, F. (2014). Sobre el pensamiento reflexivo, también llamado pensamiento crítico. Propósitos y Representaciones, 2 (1), 161-214. doi: http://dx.doi.org/10.20511/pyr2014.v2n1.56
  • Valencia Ortiz, Andrómeda Ivette , & Hernández-Martínez, Allan , & Rocha Sánchez, Tania Esmeralda , & García Cruz, Rubén (2017). Pensamiento rumiativo y depression entre estudiantes universitarios: Repensando el impacto del género. Revista Interamericana de Psicología/Interamerican Journal of Psychology, 51(3),406-416.[fecha de Consulta 15 de Abril de 2022]. ISSN: 0034-9690. Disponible en: https://www.redalyc.org/articulo.oa?id=28455448011

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.