Hva forårsaker betente lymfekjertler?

Først og fremst, er det viktig å vite at betente lymfekjertler sjelden er grunn til bekymring, spesielt dersom du allerede er syk. På en annen side, anbefales det at du sjekker lymfekjertlene for hevelser regelmessig. Dersom de hovner opp, bør du oppsøke lege.

De små klumpene som oppstår langs siden av halsen bl.a. når du er forkjølet er betente lymfekjertler. De er essensielle for kroppen og fungerer som et flytende filter for lymfevevet.De er formet som mandler og er målt til mindre enn en centimeter.

De kan danne hevelser i nakken, armhulene, skrittet, brystet og magen. Dersom du kjenner hevelser, er det bare å holde seg rolig, og huske at over halvparten av tilfellene er helt naturlige. Likevel bør du få en diagnose av en lege. I neste del skal vi forklare hvorfor vi har lymfekjertler og årsaken til betente lymfekjertlergrunnen.

Hva er formålet med lymfekjertler?

Dette er lymfekjertlenes oppgaver:

• Å beskytte lymfesystemet mot fremmedlegemer som bakterier og kreftceller, via et filter, for så å ødelegge dem.
• Produsere hvite blodceller, som lymfocytter og plasma, som har  i oppgave å ødelegge fremmedlegemer.
• Lymfesystemet er strukturert som blodårer.
• Forsvare immunsystemet.
• Lymfekjertlene kommer i forskjellige former og størrelser. Under kjeven er de flate, formet som en bønne og bare en cm brede. De som ligger i nakken er bare en halv cm store og formet som linser, mens de som ligger i skrittet er litt over halvannen cm lange.

Hvorfor får vi betente lymfekjertler?

Det er mange årsaker til betente lymfekjertler. I og med at deres hovedoppgave er å beskytte vårt immunsystem, er de meget følsomme ovenfor endringer. Noen ganger hovner de opp av helt uskyldige grunner, mens andre ganger kan det være alvorlig, som f.eks. kreft. La oss se på mulige årsaker til hevelse i mer detalj:

• Normale infeksjoner som f.eks. forkjølelse, influensa eller halsbetennelse.
• Spesifikke bakterieinfeksjoner som syfilis, tuberkulose eller salmonella.
• Lupus-infeksjon.
• Virusinfeksjon som røde hunder og meslinger.
• Infeksjoner mot andre patogener som malaria eller leishmaniasis.
• Reumatiske lidelser.
• Hevelse av lymfekjertlene grunnet medisiner: Perchlorate, cotrimoxazole, hydantoin.
• Stress, lite søvn, dårlig kosthold, mangel på næring.
• I visse tilfeller kan lymfekjertlene hovne opp på grunn av lymfekreft eller andre sykdommer med svulster som behandles som godartet. Husk at det er en fare for ondartet lymfekreft og at endringer eller symptomer må følges opp av lege.

Egenvurdering av lymfekjertlene

Din lege vil selvsagt diagnostisere deg og fortelle deg hva du bør gjøre.Men uansett bør du stille deg selv følgende spørsmål:

• Har du vært forkjølet eller hatt influensa?
• Hvilken lymfekjertel er hoven? Nakke, armhule, hals?
• Når la du først merke til hevelsen? Oppstod den plutselig eller skjedde det gradvis?
• Er det smertefullt?
• Har du vært syk nylig?
• Tar du medisiner?
• Har du nylig vært på ferie?
• Har du gått ned i vekt?

Alle disse faktorene vil hjelpe deg å finne ut hvorfor immunforsvaret fortsatt ikke er tilbake til normalen, da de fleste hevelser i lymfeknutene skyldes tidligere sykdommer. Noen ganger skyldes det også medisiner eller bakterier. Med din hjelp og med prøver, bør legen kunne gi deg grunnen til hevelsene.

Vær oppmerksom

De fleste av lymfekjertlene ligger i nakken og hevelsen er stort sett på grunn av betennelse i nakken eller munnen. Disse er ikke så viktige, men det er viktig å sørge for at hevelsen ikke utvikler seg for mye : Dersom den blir større enn 4 cm, må det foretas en biopsi.

Husk at selv om kjertlene i nakken stort sett er harmløse, bør du være oppmerksom på at hevelsene som kan forekomme i kravebenet, uansett størrelse, alltid regnes som ondartet og må behandles umiddelbart, da de ofte er kreftrelaterte.

Hvordan behandle og forebygge betente lymfekjertler

En av de beste måtene å forhindre hevelser i lymfekjertlene på, er uten tvil å styrke immunforsvaret. Derfor er det viktig å få i seg følgende hver dag:

Vitamin C

Vitamin C er essensielt for immunsystemet. Det kjemper mot infeksjon og virus, og beskytter cellene. Du finner dette i sitrusfrukter som kiwi, jordbær, mango og tomater.

Vitamin E

Vitamin E øker produksjonen av hvite blodlegemer, som beskytter oss mot kreft og bakterier. Dette finnes i de fleste frukter, grønnsaker og nøtter, som valnøtter, pistasjnøtter, mandler osv.

Mat med mye betakaroten

Denne typen mat inneholder antioksidanter, kjemper for frie radikaler og styrker immunforsvaret. Det er viktig å spise gulrøtter, mais, vannmelon, kål, rødbeter, gresskar, asparges, aprikoser osv.

Selen og sink

Disse kan hjelpe deg å produsere flere celler, som igjen bidrar med energi til immunsystemet. Hvilken mat inneholder selen og sink? Fullkorn, paranøtter, de fleste nøtter, sjømat, og soyabønner, er noen matvarer kjente for å inneholde disse stoffene.