Hvordan bli en benmargsdonor

Sykdommer som leukemi, aplastisk anemi, lymfom og immundefekter kan bli behandlet med en benmargstransplantasjon. Dessverre er det imidlertid svært vanskelig å finne den rette donoren, noe som betyr at det er viktigere enn noensinne å donere benmarg. Lær mer om denne smertefrie prosedyren som kan bidra til å redde liv.

For hvert år går antall mennesker som lider av blodsykdommer opp. Dessverre er det anslått at dette tallet vil vokse betydelig. Derfor er det viktigere enn noensinne å bli en benmargsdonor.

Sykdommer som leukemi, aplastisk anemi, lymfom og immunmangler kan bli behandlet med en hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT). Dette er mer allment kjent som en benmargstransplantasjon.

Men det er et problem. I USA, for eksempel, har en pasient bare mellom 25% til 30% sjanse til å finne en kompatibel donor i deres familie.

Derfor blir de fleste sittende og venter på å finne en donor.

Heldigvis er antallet frivillige også økende. Det er anslått at det allerede er mer enn 22 millioner mennesker registrert som benmargsdonorer i 48 land.

Imidlertid er saken den at donorbeinmargen må være 100% kompatibel med pasienten. Ifølge ekspertene skjer dette bare for én person av førtitusen.

Det er derfor svært viktig at flere mennesker donerer benmarg.

I dag skal vi ta en titt på benmargen og hvordan du kan bli en benmargsdonor.

Hva er benmarg?

Benmarg er et svampaktig vev funnet inne i noen av beina i kroppen din. Dens viktigste funksjon er å lage røde blodlegemer.

Denne margen inneholder også stamceller. Disse cellene har en meget viktig funksjon i andre kroppsvev.

Hva består en benmargstransplantasjon av?

Å donere benmarg er en prosess hvor en liten mengde av blodmarg ekstraheres. Dette kommer fra baksiden av hoftebeinet.

Med en liten nål, narkose eller epidural, kan leger hente det de trenger i et spesialisert sykehus.

Fremgangsmåten forårsaker ikke noen bivirkninger for donoren. Dette er fordi benmargen har evnen til å fullstendig regenereres.

Hvis transplantasjonen er vellykket, har også pasienten muligheten til å regenerere alle sine benmargceller.

Har donasjonen noen risiko?

Donasjonen i seg selv ikke bærer noen spesiell risiko. Men det er noen mennesker som reagerer på lokalbedøvelse.

Etter å ha donert, kan du føle litt smerte der margen ble hentet. Men dette forsvinner vanligvis etter noen dager.

Hvem kan donere?

Fremgangsmåten for å bli en benmargsdonor er vanligvis enkel. Men det er noen krav:

• Du bør være i god form og være mellom 18 og 55 år gammel.
• I Norge må en benmargsdonor være registrert blodgiver.
• Givere bør veie minst 50 kg.
• Du må fylle ut papirer med relevant informasjon og donere en enhet av blod.
• Givere må ikke ha sykdommer som kan overføres via blod.
• Du må ikke ha hatt noen kirurgiske inngrep, tatoveringer, piercinger eller invasive prosedyrer gjort i det siste året.
• Givere må ikke ha hatt risikable seksuelle relasjoner.
• Du må ikke ha hatt feber, diaré eller oppkast i de siste 10 dagene før donasjon.
• Givere må ikke bruke narkotika.
• Du må ikke spise fast føde i 5 timer frem til prosedyren.

Hva betyr det å bli en benmargsdonor?

Benmargsdonasjon er frivillig og altruistisk. Dette er hvordan det er over hele verden.

Det er styrt av prinsippet om internasjonal solidaritet. Enhver donor kan hjelpe enhver person i verden, så lenge de er kompatible.

I Spania alene har de diagnostisert mer enn 5000 nye tilfeller av leukemi hvert år. Av disse pasientene har tre av fire personer ikke en familiær match.

Å bli en donor er den eneste mulige kuren for hundrevis av mennesker som trenger hjelp.

Dette er en personlig beslutning som kan bidra til å redde liv. Å donere kan hjelpe mennesker som har leukemi og andre blodsykdommer.

Blir donorer kompensert?

Givere får ikke noen form for økonomisk kompensasjon for deres donasjon. Som vi har sagt før, er det en handling av solidaritet og altruisme.

Helsetjenestene dekker kostnadene som kreves for donasjon.

Kan jeg ta meg ut av registeret?

Giverne har frihet til å fjerne seg fra registret når som helst når de ønsker det. Dette er fordi personlige og fysiske forhold alltid endrer seg med tiden.

Imidlertid er det alltid anbefalt å tenke på alle muligheter før du går gjennom registreringsprosessen. Dette er fordi de ikke vil at donorer endrer valget sitt om de kan redde livet til en annen person.

Er du interessert? Hvis du har bestemt deg for å bli en donor, ta kontakt med Røde Kors Blodprogram for å bli blodgiver. Og sørg for å dele denne informasjonen.

Ikke glem, du har muligheten til å bidra til å redde liv.