Igangsetting av fødselen: Hva er det og hvordan gjøres det?
Igangsetting av fødselen, eller induksjon, er en kunstig igangsetting av rier i livmoren for å starte fødeselen. Det er rett og slett en bestemt handling som gynekologer bruker under visse omstendigheter.
I denne artikkelen vil vi prøve å fortelle deg alt du trenger å vite om induksjon.
Igangsetting av fødselen
I motsetning til ved en vanlig fødsel, hvor riene starter selv, startes de ved hjelp av visse medikamenter under en induksjon.
Selv om det anbefales å vente til sammentrekningene starter selv, kan det være nødvendig med en igangsetting av fødselen av ulike grunner. I disse tilfellene vil legen starte dem.
Når anbefaler leger igangsetting av fødselen?
En igangsetting av fødselen anbefales under spesielle situasjoner som kan være risikable for moren eller barnets helse. Disse inkluderer:
- Opprevne membraner før fødselen. Når vannet går hos en gravid kvinne, er det vanlig at riene starter. I noen tilfeller kan dette imidlertid skje tidlig, noe som betyr at sammentrekningene ikke starter. Hvis de ikke har begynt etter 12 til 24 timer, kan legen sette i gang fødselen for å unngå komplikasjoner.
- Langvarig graviditet. Etter den 42. uken av svangerskapet, kan spesialister vurdere en igangsetting av fødselen hvis det ikke har skjedd naturlig.
- Sykdom hos mor. I noen tilfeller kan moren lide av en eller annen sykdom, som for eksempel diabetes, hypertensjon (høyt blodtrykk), osv. I disse tilfellene, for å unngå komplikasjoner, kan det være bedre å sette i gang fødselen.
- Tilstedeværelse av barnebek (mekonium). Barnebek kan være potensielt farlig eller til og med dødelig for fosteret. På grunn av dette, er det bedre å igangsette fødselen.
- Stort foster (makrosomi). Disse er tilfeller hvor fosteret veier mer enn 4 500 gram. Siden dette medfører en viss risiko hos både mor og barn, kan legen anbefale en igangsetting av fødselen.
- Fosterdød in utero. Dessverre, i disse tilfellene, bør fødselen induseres.
Etter en grundig vurdering av saken og de spesifikke omstendighetene til både moren og fosteret, vil spesialisten være den som bestemmer om man skal sette igang fødselen eller ikke.
Hvordan settes fødselen i gang?
Når spesialisten har bestemt hva som er den beste måten å sette i gang fødselen på, begynner prosessen. Den utføres i to faser:
Første fase: Utvidelse av fødselskanalen
For å sette i gang fødselen, må fødselskanalen være utvidet med minst 2-3 centimeter. Legen vil gi prostaglandiner (hormoner som stimulerer livmoren) slik at prosessen med utvidelsen begynner.
Det kan imidlertid ta 12 til 24 timer etter prostaglandinene er gitt før utvidelsen begynner. På grunn av dette er det vanligvis gitt på kvelden, slik at moren kan hvile og være klar for fødselen dagen etter.
Andre fase: Amniotomi eller oksytocin
Når fødselskanalen er utvidet, åpner gynekologen fosterhinnen for å stimulere rier. Hvis de imidlertid ikke starter naturlig etter fosterhinnen er ødelagt, kan legen gi oksytocin.
Oksytocin er et hormon som gjør at livmorens muskler begynner å trekke seg sammen, og det gis intravenøst. Samtidig følges det med på pulsen til både mor og foster, samt riene.
Vanligvis er den første dosen av oksytocin lav, og vil økes når gynekologen mener det er nødvendig. Etter man har fått oksytocin, kan riene begynne brått og smertefullt, noe som kan være smertefullt hos både mor og foster. På grunn av dette, vil gynekologen nøye overvåke hele prosessen.
Herifra vil fødselen skje naturlig med mindre det oppstår komplikasjoner som krever keisersnitt.
Ikke gå glipp av: Høyt blodtrykk under graviditeten: Symptomer og tips
Risikoer ved igangsetting av fødselen
Selv om prosessen er lang og kan være smertefull, medfører ikke induksjon seriøse komplikasjoner.
Den mest betydelige risikoen for mor, kommer av den lange prosessen som kan forårsake utmattelse og feber (på grunn av medikamentene).
I forbindelse med dette, må du huske at det kan ta opptil 4 timer etter at prostaglandiner har blitt gitt til at livmorhalsen utvider seg med 3 cm. Videre, hvis du legger til de timene det tar å gi oksytocin og fødselen i seg selv, er det en veldig lang prosess.
Videre kan det være at fosteret ikke føler seg avslappet i livmoren mens det hele skjer. På grunn av dette kan gynekologen bestemme at det er nødvendig med et keisersnitt, selv om det også kommer med noen komplikasjoner. Dette er imidlertid ikke alltid tilfellet. Faktisk, i de fleste tilfellene der fødselen settes i gang, ender man opp med en vanlig vaginal fødsel uten noen komplikasjoner.
Hvis dette er tilfelle hos deg, ikke bekymre deg. Til tross for hvor lang prosessen er, vil du bli veiledet hele veien av medisinsk personell. Innen noen timer, vil du ha en liten en i armene dine!
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Tenore J (2003). «Methods for cervical ripening and induction of labor». Am Fam Physician 67 (10): 2123-8
- Järvelin, M. R., Hartikainen‐Sorri, A. and Rantakallio, P. (1993), Labour induction policy in hospitals of different levels of specialisation. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 100: 310-315. doi:10.1111/j.1471-0528.1993.tb12971.x
- A Metin Gülmezoglu et al. “Induction of labour for improving birth outcomes for women at or beyond term”, Cochrane Database Syst Rev. 2012; 6: CD004945.
- Ekaterina Mishanina et al. “Use of labour induction and risk of cesarean delivery: a systematic review and meta-analysis”, CMAJ. 2014 Jun 10; 186(9): 665–673.
