Kjemofobi: Overdreven frykt for kjemikalier
Det begynte som et rykte, før det gikk over til å være moteriktig. Videre ble det en trend før det endte opp som en fobi. “Ingen tilsetningsstoffer,” “ingen kjemikalier,” og “ingen kunstige fargestoffer” er noen av de mange annonsene som hevder å være helt naturlige. De demonstrerer også tydelig økningen av kjemofobi, eller en overdreven frykt for kjemikalier.
Uten å vite nøyaktig hvordan og hvorfor, har ordet “kjemikalier” blitt det motsatte av “naturlig”. Det er som om kjemi ikke var en grunnleggende del av naturen og, selvfølgelig, mennesker. Den feilen er det som har ført til at mange mennesker har utviklet en intens frykt for kjemikalier.
Bak tilhengerne av “det naturlige” er det mye feilinformasjon og markedsstrategi. Dette massehysteriet er ikke sunt. Faktisk forårsaker det mye frykt og angst samt praksiser som ikke hjelper noen.
Kjemofobi, en overdreven frykt for kjemikalier
Kjemofobi oppsto på 60-tallet. Den mest kjente grunnen til starten på denne irrasjonelle frykten var boken kalt Den tause våren av Rachel Carson.
Boken snakker om plantevernmidler som forårsaker forurensning. Dette er en av de viktigste, mest populære vitenskapsbøkene gjennom tidene. Den har imidlertid også fått folk til å utvikle en irrasjonell frykt for alle slags kjemikalier (ikke bare de skadelige variantene).
Kjemofobi har ført til mange vaner som faktisk ikke er bra for oss. Mange mennesker nå til dags spiser for eksempel ikke sjømat fordi de antar at alt er forurenset av kvikksølv. Sannheten er at det vanligvis er en ufarlig mengde om de i det hele tatt inneholder kvikksølv.
Les også denne artikkelen: Barber deg uten bruk av kjemikalier med en naturlig barberkrem
Myten om naturlig kontra kjemikalier
For en stund siden, i en liten by, sto det et skilt ved en elv. På skiltet sto det: “Advarsel: vannet inneholder store mengder hydrogen.” Faktisk sluttet folk som hadde tilbrakt mye tid der å dra dit.
Skiltet sa noe som var sant: vann inneholder hydrogen og oksygen. Faktisk inneholder vann to deler hydrogen og en del vann. Dette er noen av de mange naturlige kjemikaliene verdenen vår består av. Det faktum at folk sluttet å bade i elven etter å ha lest skiltet er et perfekt eksempel på overdreven frykt for kjemikalier.
Sannheten er at nesten alt vi ser, spiser og rører inneholder kjemikalier. Kjemikalier er en del av naturen, det arbeider ikke mot den.
En god del av de kjemiske stoffene kan bli funnet i naturen, selv om andre er syntetiske. Det vil si at de er produkter av industriell behandling. Både naturlige og syntetiske kjemikalier kan imidlertid skade mennesker. Alt avhenger av måten de når kroppen på og hvor mye det er.
Ta en titt på denne: Slik unngår du kjemikalier i hverdagen
Farlige stoffer
En forsker sa for rundt fem år siden at “giften er i doseringen.” Denne vitenskapsmannen var Paracelsus, og uttalelsen hans er sann. Hvis en person drikker vann uten å stanse vil han/hun kunne dø av det. Hvis man inntar flere kopper med vodka på rad kan man også dø.
På den andre siden vil ikke en minimal dose av noen skadelige stoffer påvirke kroppen. I tillegg til dette er det flere reguleringer nå enn noen gang før. Det er reguleringer for kjemikalier i medisiner, matvarer, kosmetikk og mer.
Hvis vi forbød alle kjemikalier i dag ville samfunnet ha kollapset. I teorien ville det blitt umulig å ha mat tilgjengelig for alle på planeten. Vi har måtte gitt opp medisin, plastikk og teknologi.
Overdreven frykt for kjemikalier og markedsføring
Faktisk er det mange produkter som markedsføres som “naturlige” som i virkeligheten ikke er det.
Det “natriumfrie” saltet de selger på matbutikken erstatter natriumklorid med kaliumklorid. Dette kan være enda mer skadelig. Et naturlig brød eksisterer rett og slett ikke, de vokser jo ikke på trær. Det er heller ingen naturlige søtningsmidler eller kosmetikk som er “fri for kjemikalier”. Det er umulig å lage dem.
Det er utrolig viktig å kjenne til de skadelige effektene visse stoffer kan forårsake, som asbest. Det er imidlertid også veldig viktig å ikke ta i bruk generaliseringer og forårsake falsk alarm. Alt dette gjør er å fremme kjemofobi og den overdrevne frykten for kjemikalier… som en markedsstrategi.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Salort, J. M. M. (2012). Historia contra la quimiofobia alimentaria. In Anales de la Real Sociedad Española de Química (No. 3, pp. 263-267). Real Sociedad Española de Química.
- Lee, B. M., Kwon, S., Cho, Y. M., Kim, K. B., Seo, K., Min, C. S., & Kim, K. (2019, February 1). Perspectives on trace chemical safety and chemophobia: risk communication and risk management. Journal of Toxicology and Environmental Health – Part A: Current Issues. Taylor and Francis Inc. https://doi.org/10.1080/15287394.2019.1575625
- Saleh, R., Bearth, A., & Siegrist, M. (2019). “Chemophobia” Today: Consumers’ Knowledge and Perceptions of Chemicals. Risk Analysis. https://doi.org/10.1111/risa.13375
- Francl, M. (2013, June). How to counteract chemophobia. Nature Chemistry. https://doi.org/10.1038/nchem.1661
- Gribble, G. W. (2013). Food chemistry and chemophobia. Food Security, 5(2), 177–187. https://doi.org/10.1007/s12571-013-0251-2
