Økning i selvmord: Viktige fakta og tall
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) begår rundt 1 million mennesker selvmord hvert år. Dessverre har tallene økt den siste tiden. Selv om vi kanskje ikke alltid er klar over det, er en persons beslutning om å avslutte livet ikke bare en individuell; sosiale faktorer spiller en rolle. Derfor er det på tide å ta opp økningen i selvmord med alvorlighet og informasjon.
Hvis så mange mennesker anser døden som den eneste veien ut av deres lidelse, er det klart at noe er galt med samfunnet vårt. Jobb og økonomisk stress, individualisme og ensomhet, mangel på tilknytning, dårlig psykisk helsevern… Det er mange områder å forbedre hvis vi ønsker å få slutt på denne stigende trenden.
Relevante tall om økningen i selvmord
Til tross for at det er et tabubelagt tema og omgitt av stigma, er selvmord en realitet vi lever med til daglig. Den er skyldig i mer enn halvparten av alle voldelige dødsfall på verdensbasis og er den tredje ledende dødsårsaken blant unge i alderen 15-29 år.
Selvmordsatferd påvirker mennesker av alle bakgrunner, klasser og aldre. Det er ikke bare de yngste som er utsatt.
En betydelig forekomststopp er funnet hos personer over 65 år. Selv barnebefolkningen, som tidligere ble ansett som lavrisiko, har opplevd en økning i selvmordsraten.
Hvis disse tallene virker bekymringsfulle for oss, la oss huske på at de ikke engang gjenspeiler hele situasjonen. Mange dødsfall som er registrert som ulykker er faktisk frivillige dødsfall. Passive selvmord (hovedsakelig begått av eldre voksne) blir også oversett.
Det er mange selvmordsforsøk som, selv om de ikke ender med døden, også er varslende. Når det gjelder ovenstående, økte selvmordsforsøkene med 250% i barne- og ungdomsbefolkningen i 2022.
All denne informasjonen varsler oss om at det er en stor prosentandel av befolkningen som opplever alvorlige følelsesmessige problemer og lever slike stressende opplevelser som setter dem i umulige situasjoner.
Fortsett å lese: 8 selvhjelpsaktiviteter for å takle depresjon
Fakta å vurdere
For de som aldri har vært i en slik situasjon, kan det være komplisert å forstå at noen vil ta avgjørelsen om å avslutte livet sitt. Sannheten er at ingen er trygge og at tomhet og fortvilelse kan snike seg inn når som helst og snike seg inn til personen er overbevist om at det ikke er noen vei ut.
Selv om årsakene og risikofaktorene kan variere avhengig av ens kontekst, er det visse faktorer som er kjent for å være relatert til selvmordsatferd:
- Etter å ha vært utsatt for overgrep.
- Lider av trakassering eller fysisk eller psykisk vold. Faktisk er mobbing en av de største risikofaktorene blant mindreårige.
- Den sensasjonelle spredningen av selvmord i media.
- Lider av en viss psykologisk sårbarhet, lider av en psykisk lidelse eller har forsøkt tidligere selvmordsforsøk.
- Mangel på sterke relasjoner og mangel på støttenettverk.
- Mangel på gode mestringsstrategier for å håndtere uheldige og stressende situasjoner.
I tillegg til det ovennevnte har den globale koronaviruspandemien bidratt til denne økningen i selvmord over hele verden. Det førte til alvorlige konsekvenser, med millioner av jobber ødelagt, økonomiske systemer påvirket, et konstant bombardement av frykt gjennom media, forstyrrelser av rutiner og tap av menneskelige forbindelser på grunn av fremmedgjøring.
Utvilsomt har denne situasjonen betydelig forverret den mentale helsen til mange. I mangel av personlige, helsemessige og sosiale ressurser til å håndtere det som har skjedd, kan frivillig død ha blitt sett på som den eneste utveien.
Handler for å forhindre økningen i selvmord
Når vi snakker om selvmord, har vi en tendens til å kun fokusere på personen som avslutter livet sitt. Det er et strukturelt problem som omfatter hele samfunnet.
Det er nødvendig å iverksette tiltak for å dempe økningen i selvmord fra ulike områder: Administrasjon, helse, sosial, familie og individuell omsorg. Selvmordsforebyggende programmer er utviklet med vellykkede resultater.
I tillegg er det andre tiltak å vurdere:
- Opplyse og øke bevisstheten blant befolkningen om selvmord, dets årsaker og dets konsekvenser.
- Fjern tabuet og stigmaet, snakk om det ordentlig og med bevissthet. I denne forbindelse bør media legge vekt på mulige løsninger og måter å hjelpe på.
- Lag programmer med spesifikke egenskaper for hver målgruppe.
- Begrens virkningen av risikofaktorer og forbedre beskyttelsesfaktorer.
- Tren helsepersonell til å oppdage tidlige varseltegn.
- Gi tilstrekkelig kvalitet og spesialisert psykisk helsevern.
Kort sagt, å få slutt på økningen i selvmord må være en felles innsats og er en oppgave som haster med tanke på tall og data. Den selvmordstruede skal få støtte og omsorg, både fra miljøet og fra fagfolk. Primærforebygging er nøkkelen til å nå dette målet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Arias López, H. A. (2012). Factores de éxito en programas de prevención del suicidio. Revista Vanguardia Psicológica Clínica Teórica y Práctica, 3(2), 215-225.
- Benítez Camacho, É. (2021). Suicidio: el impacto del Covid-19 en la salud mental. Medicina y ética, 32(1), 15-39.
- Navarro-Gómez, N. (2017). El suicidio en jóvenes en España: cifras y posibles causas. Análisis de los últimos datos disponibles. Clínica y Salud, 28(1), 25-31.
- Velásquez Suarez, J. M. (2013). Suicide in the Elderly. Revista Colombiana de Psiquiatría, 42, 80-84.
