Plast er den stille morderen
Nesten alt rundt deg er laget av plast. Du ser det i butikker, hjemme, på kontoret og på ferie. For rundt 50 år siden var det et stort skifte i måten dette materialet brukes på, både i den globale økonomien og i våre hverdagslige vaner. Den dårlige nyheten er at plast ødelegger planeten vår på grunn av land- og vannforurensning. I dagens artikkel er vi her for å fortelle deg hvorfor plast er den stille morderen, og hva du kan gjøre med det.
Plast er den stille morderen, forbedrer eller forverrer det våre liv?
Plast er den stille morderen, en sentral del av vårt daglige liv og et viktig produkt rundt om i huset. Du finner det i emballasje eller innpakning for mat, i boller eller oppbevaringsbokser på kjøkkenet ditt, i gjenstander du bruker hele tiden … kort sagt, det er over alt.
Mens det er enkelt å tro at disse plasttingene du bruker regelmessig forbedrer levestandarden din, på mellomlang og lang sikt utgjør de en reell trussel mot helsen din og helsen til planeten.
For å finne ut hvilken type plast du er mest utsatt for hjemme eller på jobben, må du sjekke bunnen av hver beholder hvor du finner en trekant og et tall eller noen få bokstaver i midten. Ikke alle plasttypene utgjør samme grad av skade.
Disse er de vanligste typer plast:
PET (polyetylentereftalat)
Fordi det er hva som brukes til å produsere plastflasker, kan du si at dette er den vanligste plasttypen på markedet i dag. Alt som er laget ved hjelp av dette materialet, kan kun brukes én gang. Ellers kan det bære tungmetaller og kjemikalier i innholdet som forstyrrer menneskelige hormoner.
HPD (polyetylen med høy densitet)
Du kan si at dette er en “god” variant av plast. Likevel, bør du ikke slutte å være på vakt – det kan fortsatt overføre kjemiske produkter til vannet ditt eller annet innhold.
LDP (polyetylen med lav densitet)
Denne typen plast frigjør kjemikalier i vannet ditt og hvilket som helst annet medium det finnes i. Det brukes til å lage plastposer eller innpakning for mat.
PVC eller 3V (polyvinylklorid)
PVC avgir to ekstremt giftige elementer som kan forstyrre menneskelig hormonfunksjon. Selv om denne bivirkningen er kjent, er den fortsatt vanlig brukt til fremstilling av tåteflasker, for eksempel. Det er i dag strenge regler for hvordan dette kan produseres i EU.
PP (polypropylen)
Dette er en annen forholdsvis “god” plast som kan være gjennomsiktig eller hvit i utseende. Den brukes ofte til å lage sirupflasker, yoghurt- eller rømmebeholdere og lignende.
PS (polystyren)
Denne plasten brukes i hurtigmatbeholdere og kaffekopper for engangsbruk. Den inneholder en forbindelse som er kjent for å forårsake kreft (blant andre sykdommer).
PC (polykarbonat)
Dette er den farligste typen plast som brukes med matvarer, fordi den skiller ut et stoff som er svært giftig for menneskekroppen. De virkelig dårlige nyhetene er at PC var det vanligste valget for produksjon av tåteflasker og flasker for sportsdrikker, og selv om det ble ulovlig å bruke i tåteflasker i 2011, finnes det fortsatt på markedet.
Plastrelaterte sykdommer
På Miguel Hernandez Universitetet i Alicante (Spania) gjennomførte forskere en studie for å undersøke et stoff som finnes i mange gjenstander laget av polykarbonat: Bisfenol A.
Tannbørster, flasker og smokker (blant annet produkter) inneholder ofte denne typen plast, som ifølge studien kan forårsake forandringer i kroppens metabolisme av lipider og glukose i blodet, noe som kan føre til leverproblemer og diabetes.
Det kan også øke oksidativt stress og forårsake kardiovaskulær sykdom. Bisfenol A endrer funksjonen i bukspyttkjertelen og fører til insulinresistens. Dette kan delvis forklare hvorfor det er så mange mennesker med diabetes i verden i dag (i 2014 rammet denne sykdommen 422 millioner mennesker, ifølge Verdens helseorganisasjon). Denne syntetiske forbindelsen forstyrrer kroppens endokrine system, og likevel er det ikke den eneste farlige forbindelsen vi blir utsatt for daglig.
Massevis av skadelige stoffer er tilstede i plantevernmidler som vi senere forbruker gjennom frukt og grønnsaker, samt i emballasjen til produkter vi spiser hver dag. Det handler ikke bare om hva vi spiser, men også hva vi bruker: løsemidler, maling, lim, og til og med tannfyllinger.
Når det gjelder Bisfenol A, er vår eksponering for det enormt, og vi har vært i kontakt med dette stoffet siden vi ble født (eller til og med i livmoren).
Hvilke andre sykdommer er forårsaket av giftstoffer som legges til plast? Listen er skremmende fordi tallet bare har vokst de siste 30 årene.
- Kreft (bryst, livmor, eggstokker, livmorhals, hjerne, lunge, prostata, lever)
- Lymfomer
- Livmorcyster, infertilitet og spontanaborter
- Hyperaktivitet og ADHD
- Tidlig pubertet hos barn
- Autisme
- Penil deformasjon i små gutter
- Parkinsons sykdom
- Kardiovaskulær sykdom og fedme
Hvordan kan du beskytte deg mot farene ved plast?
Mens det første du kanskje kan komme opp med, er å slutte å bruke alt plast, er sannheten at det er nesten umulig å gjøre det. Hvorfor? Årsaken er enkel, og vi har sagt det over … vi er omgitt av det!
Likevel er det visse skritt du kan ta og vaner du kan endre for å redusere eksponeringen for disse produktene og giftstoffene, for din egen helse, for helsen til mennesker, planter og dyr rundt deg, og for miljøet:
- Unngå å spise og drikke stoffer pakket i plast.
- Prøv å ikke bruke plastbeholdere til å lagre, servere eller varme opp mat.
- Bruk glass- eller metallbeholdere på kjøkkenet.
- Ikke konsumer hermetisert drikke eller mat.
- Velg babyflasker laget av glass til spedbarnet ditt (selv om de kan virke mer farlige hvis de skulle falle og knuse).
- Ikke kjøp fleksible plastleketøy og hold barna dine fra å tygge eller suge på dem.
- Ikke varm maten i en mikrobølgeovn hvis den er lagret i plast.
- Ikke bruk plastfjøler men velg i stedet fjøler av tre.
- Bli kvitt beholdere som er skadet eller smeltet.
- Ikke bruk vannflasker av plast til trening eller for å få dine to liter vann om dagen.
- Ikke tygg på pennene dine eller andre plastobjekter.
På denne måten forhindrer du ikke bare sykdom, men hjelper oss også med å stoppe forurensningen av planeten.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Thompson, R. C., Swan, S. H., Moore, C. J., & Vom Saal, F. S. (2009). Our plastic age. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences. https://doi.org/10.1098/rstb.2009.0054
- Browne, M. A., Dissanayake, A., Galloway, T. S., Lowe, D. M., & Thompson, R. C. (2008). Ingested microscopic plastic translocates to the circulatory system of the mussel, Mytilus edulis (L.). Environmental Science and Technology. https://doi.org/10.1021/es800249a
- Avio, C. G., Gorbi, S., & Regoli, F. (2017). Plastics and microplastics in the oceans: From emerging pollutants to emerged threat. Marine Environmental Research. https://doi.org/10.1016/j.marenvres.2016.05.012
