Speilsyndromet - Vet du hva det er?

Vanen ved å se på og analysere oss selv foran speilet reflekterer trangen vår til å lære om kroppen og til å analysere eventuelle “feil” eller “mangler” før andre oppdager dem.

Tankene og følelsene som oppstår når vi ser oss i speilet kan påvirke måten vi relaterer oss til andre på, og også måten vi relaterer oss til oss selv. Det såkalte “speilsyndromet” er mer vanlig enn vi kanskje tror.

Vanen ved å se på og analysere oss selv foran speilet reflekterer trangen vår til å lære om kroppen og til å analysere eventuelle “feil” eller “mangler” før andre oppdager dem.

Hva er speilsyndromet?

Speilsyndromet refererer til en besettelse av vårt eget speilbilde. En tendens til å forvrenge det i hodene våre frem til vi ser noe feil. Eller forverre de vi allerede er overbevist over at vi har. Det kan sies at denne gjenstanden vi har både på soverommet, på badet og andre steder i huset, er mekleren i et forhold.

I de fleste tilfeller er forholdet sammensatt av en “person og deres selvbilde” ganske forskjellig. Det kan forvandles til et usunt forhold fullt av problemer, lidelse, vanskeligheter, bekymringer, krangler osv.

Akkurat som det som skjer når du bor sammen med noen, må vi lære å leve med vår egen kropp. Dette gjelder først og fremst med det vi ser i speilet. Dette er nemlig ikke annet enn en projeksjon vi skaper av oss selv.

“Speil, speil på veggen der … hvem er vakrest av dem alle?” sa den onde dronningen i historien om Snøhvit. Hun gjorde det umulige, så hun alltid skulle kunne se seg selv som ung og vakker.

I virkeligheten har vi ikke hverken tryllekunster eller magiske tryllestaver som kan gjøre oss lykkelige, og ungdomskilden finnes heller ikke. Det er derfor utrolig viktig å ha evnen til å elske oss selv akkurat som vi er, og fremfor alt, å akseptere oss selv uavhengig av alder, vekt, rynker, eller størrelse.

Speilsyndromet blir en patologisk tendens når det stammer fra tilfeller av bulimi og anoreksi, to lidelser som er svært vanlige hos ungdom og fremfor alt hos kvinner. Det spiller ingen rolle hvor slanke de blir, disse jentene (og noen gutter også) ser alltid seg selv som feit og stygg, et produkt av en forvrengning på et kognitivt nivå.

Hvordan kan du overkomme speilsyndromet?

Det første du må gjøre, er å sette til side fordommer og sammenligninger. Vi er ikke bedre eller verre enn andre, bare annerledes.

Tjukkere, tynnere, høyere, lavere, penere, styggere… Disse er kun vilkårlige vurderinger. Moten er i konstant endring og det samme gjelder skjønnhetsidealer. Tviler du kan du ta en titt på bildene fra tre århundrer siden.

Vi er alle vakre på vår egne måte, vi er unike og uerstattelige, de vakreste vesenene i hele skapelsen. Dette betyr ikke at vi bør bli narsissistiske og beundre vår egen refleksjon hele tiden, og tenke at vi er viktigere og vakrere enn alt og alle andre, men vi bør heller lære å elske oss selv og akseptere oss selv som vi virkelig er.

Det er viktig å begynne å le litt av oss selv, av feilgrepene våre, og av det vi ikke liker ved oss selv. Litt humor vil gjøre livet lettere og vil forbedre forholdet vi har til kroppen vår og også til de rundt oss.

Det er også essensielt å bli vår egen beste venn og mentor. Hva betyr dette? At vi ikke forhåndsdømmer bildet vi ser i speilet. Hvis du er i godt humør, er glad og fornøyd, er størrelsen på hofter, mage eller nese virkelig så viktig?

Ikke glem dette

Den eneste personen du har lov til å sammenligne deg med er deg selv, og ingen andre. Du bør kun jobbe og forbedre deg hver eneste dag. For å kunne bli en bedre person og utvikle nye ferdigheter. Du kan analysere hvordan du var i går og hvordan du er nå, men ikke kritisere, for å finne ut av hvordan du bør handle videre for å fortsette å utvikle deg.

Kroppen vår er kun en refleksjon av vår indre tilstand. Utover det som har å gjøre med helsen vår, bør vi ikke bekymre oss om hvordan kroppen vår ser ut. Du vil sikkert ha en annen oppfatning enn det bildet i speilet viser. Du vil også merke en stor forskjell om du ser på deg selv en dag når du er trist og sammenligner dette med en annen der du føler deg glad.

Det øyeblikket vi velger å akseptere oss selv akkurat som vi er, klarer å begynne å le av oss selv og våre feilgrep, uten å bry oss om det speilbildet vårt viser; det er dette øyeblikket vi har blitt et virkelig balansert og lykkelig menneske.

Når vi ler av oss selv, vil vi også kunne gjøre dette med andre.