12 kraftige følelser

Lykke styrker blodårene våre. Når vi forelsker oss styrker det nervecellene våre. Følelser er fullt og helt relaterte og koblet til kroppen vår.

“Kun lykke er en garanti for helse og lang levetid.” 

-Santiago Ramon y Cajal-

Følelsenes kraft er utrolige. Både gode og dårlige følelser har direkte innvirkning på helse og velvære for kroppen vår.

12 kraftige følelser som påvirker kroppen vår

  • Lykke styrker blodårene våre. Kardiolog Dr. Michael Miller gjorde et studie der han testet dette punktet gjennom musikk. I gruppen som satt gjennom en økt med glad musikk, utvidet arteriene seg opp til så mye som 26%, noe i nærheten av hva som skjer i en aerobictimer, mens trist musikk reduserte arterienes diameter til 6%.
  • Kjærlighet styrker nevronene våre. Italienske forskere har funnet ut at når vi er forelsket produserer vi mer proteiner som bidrar til veksten og overlevelsen til noen av nevronene våre. Det beste å gjøre er derfor… å forelske seg i blant!
  • Ro beskytter hjernen vår. Et studie gjennomført ved University of Montreal viste at jevnlig praktisering av meditasjon fører til fortykkelse av noen av områdene av hjernebarken (den grå substansen); denne fortykningen fører til redusert smerte og hjerte-ulykker.
  • Sinne bremser ned helbredelse. Forskere fra Ohio (USA) har vist at sinne øker cytokinene, som er ansvarlige for betennelser.
  • Frykt øker kardiovaskulær risiko. Forskere fra Quebec (Canada) har vist at et høyere nivå av stress øker blodtrykket og kortisolnivåene.
  • Kjærlighet senker kolesterolnivåene. Et interessant studie ba en gruppe frivillige til å skrive et brev om kjærligheten de følte for en som sto dem nær, mens de ba en annen gruppe skrive et brev om et hvilket som helst emne. De målte nivåene av kolesterol før og etter økten, og gruppen som hadde skrevet brevet om kjærlighet viste en nedgang i kolesterolnivå.
  • Angst svekker immunforsvaret. Det er bevist at studenter under stress har reduserte nivåer av T-lymfocytter, forsvarscellene som er ansvarlige for å fjerne syke celler og bekjempe virus.
  • Smerte utløser allergisymptomer. Selv om emosjonelle kvaler ikke ene og alene er ansvarlige for allergier, bidrar de til å utløse reaksjoner og øke allergiens virulens.
  • Å gråte er sunt. På 1980-tallet, oppdaget forsker William Frey at tårer fjernet store doser av noradrenalin (ansvarlig for å slippe ut kortisol). I dag vet vi at tårene er fulle av lysozym, ansvarlig for å ødelegge 95% av bakterier på bare 10 minutter. De eliminerer også stresshormoner. Men ikke alle tårer er like. Et studie viste at personer som gråt i løpet av en trist film fikk avlastet stressrelaterte substanser, mens de som gråt fra en løk ikke oppnådde samme effekt.
  • Stress hos premenopausale kvinner får dem til å gå opp i vekt. Svenske forskere har vist at under menopausen er det en økning i stresshormoner, som dermed genererer en oppsamling av fett rundt magen og hoftene.
  • Humor reparerer oss. God humor frigjør endorfiner, de såkalte lykkehormoner og veksthormonene som er ansvarlige for hver sine funksjoner i reparasjon av kroppen.
  • Smerte øker når du blir varslet om det på forhånd. Det har vist seg at den vanlige betegnelsen «dette kommer til å gjøre vondt» øker smerten som kommer etterpå. Det er i det minste blitt vist i en studie av den nederlandske Radboud University. Studien samlet mer enn 100 frivillige, der alle ble utsatt for det samme stoffet. For dem som ble advart om at de ville oppleve en sterk kløe, klødde seg ikke kraftig på området da stoffet hadde blitt administrert.
FRA NETTET