Følelsesmessige sår fra barndommen

Vurdert og godkjent av psykologen Bernardo Peña.

Skrevet av Raquel Aldana

Siste oppdatering: 03 januar, 2023

Det er dessverre ganske vanlig å ha følelsesmessige sår fra barndommen. Ofte er vi ikke klar over hva som blokkerer oss, hva som forårsaker svimmelhet, eller hva vi frykter.

I de fleste tilfeller er opprinnelsen fra noe vi opplevde som barn – sår forårsaket av noen av våre første erfaringer med verden som aldri grodde.

Vi må bli bevisst på dem og unngå dekke dem til. Jo lenger vi venter med å helbrede dem, jo dypere blir de. Frykten for å gjenoppleve den lidelsen får oss til å finne opp hundre forskjellige masker som bare hindrer fremgangen vår i livet. Dette er nettopp hva vi må unngå.

Svik, ydmykelse, mistillit, oppgivelse, urettferdighet… Dette er noen av de sårene som Lisa Bourbeau advarer oss om i sin bok The 5 Wounds That Keep You from Being Yourself. La oss ta en titt:

Følelsesmessige sår fra barndommen

1. Frykten for å bli forlatt

Å bli forlatt er den verste fienden hos de som opplevde det i barndommen. Tenk deg hvor vondt det må være for et barn å frykte å være alene, isolert og ubeskyttet i en ukjent verden.

Som følge av dette, når barnet blir voksent, vil de gjøre noe for å forhindre at de opplever å bli forlatt igjen. Derfor vil alle som har opplevd det ha en tendens til å forlate både deres partnere og prosjekter tidlig. Akkurat dette gjenspeiler hva som forårsaker at de gjenopplever den lidelsen.

Disse menneskene vil bli nødt til å arbeide gjennom frykten deres for å være alene. Frykten for å bli etterlatt og avvisning av fysisk kontakt (klemmer, kyss, seksuell kontakt…). Slike følelsesmessige sår fra barndommen er ikke lett å helbrede. Men en god start er å møte frykten for å være alene. Helt til en positiv og oppmuntrende indre dialog kan flyte.

2. Frykten for avvisning

Følelsesmessige sår fra barndommen som dette, hindrer oss fra å ta imot våre følelser, tanker og erfaringer. Dets opptreden i barndommen er forårsaket av avvisning av foreldre, familie eller jevnaldrende. Smerte forårsaket av denne skaden hindrer barnet i å utvikle en sunn følelse av selvtillit og egenkjærlighet. Det fører til tanker om avvisning, at man ikke vil bli savnet og degradering av seg selv.

Det avviste barnet føler seg ikke verdig til å få kjærlighet og forståelse, og frykten for å oppleve denne lidelsen igjen fører til ytterligere følelse av isolasjon.

Hvis dette er tilfelle med deg, må du bare bekymre deg for din egen oppførsel og ta avgjørelser for deg selv. Hver gang vil det bry deg mindre når folk går bort og du vil prøve å ikke ta det personlig når folk til tider glemmer å ta deg med. Du er den eneste personen du trenger for å leve livet ditt.

3. Ydmykelse

Dette såret oppstår når vi føler misbilligelse og kritikk av andre. Vi kan skape disse problemene hos barn ved å fortelle dem at de er dumme, dårlige eller overvektige. Eller ved å diskutere deres problemer foran andre (noe som, dessverre, er veldig vanlig). Dette ødelegger utvilsomt et barns selvfølelse og gjør det vanskelig å dyrke en sunn følelse av egenverdi.

Dette resulterer ofte i en avhengig personlighet. I tillegg lærer vi å være “tyranner” og egoistiske som en forsvarsmekanisme. Og det kan gå helt til at vi ydmyker andre for å opprette et beskyttende skjold.

Etter å ha lidd av denne typen opplevelser krever det at vi arbeider på vår egen uavhengighet og frihet. Samt at vi forstår våre egne behov og frykt, sammen med prioriteringer.

4. Bedrag eller frykt for å stole på andre

Dette såret åpnes når folk nær barnet bryter løftene sine, noe som fører til følelser av svik og at man har blitt lurt. Som en konsekvens av dette, fører det til en mistillit som kan føre til misunnelse og andre negative følelser. At man ikke føler seg verdig av løftene og hva andre har.

Å ha slike følelsesmessige sår fra barndommen fører til kontrollerende personligheter og perfeksjonisme i voksen alder. De er mennesker som ønsker at alt skal sitte i stein uten noen løse ender, slik at ingenting blir etterlatt til tilfeldighetene.

Hvis du har opplevd slike problemer i barndommen, føler du sannsynligvis behov for å ha en viss kontroll på andre. Dette blir ofte forsterket ved nærvær av en sterk karakter. Men det er en forsvarsmekanisme, et beskyttende skjold mot skuffelse.

Dette gjenspeiles ofte i hvordan de oppfører seg, ved å gjøre sine fordommer kjente. Disse menneskene må jobbe med tålmodighet og toleranse, samt at de må lære å kunne være alene og delegere ansvar.

5. Urettferdighet

Følelser av urettferdighet oppleves i miljøer der de viktigste omsorgspersonene er kalde og autoritære. Disse krevende personlighetene genererer følelser av maktesløshet og nytteløshet, både i barndommen og som voksen.

Albert Einstein oppsummerte denne ideen med et kjent sitat:

Dermed kan de som opplever denne typen smerte bli rigide og se ting i svart og hvitt. Disse menneskene prøver vanligvis å være viktige og oppnå stor makt og suksess. De kan bli fanatikere for orden og perfeksjonisme. De har ofte radikale ideer, noe som gjør det vanskelig for dem å gjøre trygge beslutninger.

For å løse slike problemer, må vi jobbe med mistenksomhet og mental rigiditet for å tillate mer fleksibilitet og tillit til andre.

Nå som du vet de 5 sårene på sjelen som kan påvirke ditt velvære, din helse og evne til å utvikle deg som et individ, kan du begynne å helbrede deg.