5 matvarer for å gjenopprette tarmfloraen
I denne artikkelen vil vi forklare hvordan du kan regulere tarmfunksjonen og gjenopprette tarmfloraen naturlig, takket være noen viktige probiotiske matvarer i kostholdet ditt.
Probiotika for å gjenopprette tarmfloraen
Probiotika er levende bakterier som har gått gjennom en naturlig gjæringsprosess. De finnes i de matvarene som vi vil forklare om i denne artikkelen.
Disse mikroorganismene bidrar til å forbedre immunsystemet ditt og gjenopprette tarmfloraen som lider av konsekvensene av et dårlig kosthold, antibiotika, og tarmproblemer.
Å spise dem hver dag vil hjelpe deg betydelig med å forbedre noen helseproblemer:
- Forstoppelse
- Gass og oppblåsthet
- Oppblåsthet etter å ha spist
- Crohns sykdom
- Irritabel tarm syndrom
Kanskje du vil like dette: 3 smoothier for tarmen
Yoghurt
Yoghurt er en matvare som kan gjenopprette tarmfloraen. Den kan være veldig sunn hvis man er laktoseintolerant og unngår å kombinere den med mange andre matvarer. Det er også en veldig naturlig mat hvis man lager den selv hjemme. Som et resultat av det, vil man unngå fargestoffer, aromaer, og sukker som de legger til i de smaksatte yoghurtene som selges i butikkene.
Det å lage yoghurt hjemme er mye enklere enn det man kanskje tror. Det finnes noen yoghurtmaskiner som kan lage det i butikker, men i virkeligheten trenger man ikke noen spesiell maskin for å lage det.
Å lage det hjemme vil la deg dra nytte av alle dens egenskaper, la deg bruke kvalitetsmelk, og la deg spare penger. Smaken er også deilig.
Les også: Lettlaget naturlig hjemmelaget yoghurt
Kefir
Kefir er enda sunnere og enklere å fordøye enn yoghurt, fordi det er rikt på levende gjær og inneholder mindre laktose. Det har en litt syrlig smak, men man kan gjøre det søtere med litt honning eller agavesirup.
Kefir er en levende sopp som kan gjenopprette tarmfloraen. Man bør legge det i en beholder med melk (ku, geit, sau, og så videre). Etter 24 til 48 timer siles det og man kan drikke det eller oppbevare det i kjøleskapet og legge soppen tilbake i melken slik at den gjærer.
Det er viktig å merke seg at det finnes folk som ikke tåler laktose så godt, men de kan fordøye gjærede laktoseprodukter godt.
Surkål eller gjæret kål
Surkål er en matvare som er typisk for enkelte europeiske land som Tyskland eller Polen, der de serverer det som et tillegg til kjøtt og fisk for å lette fordøyelsen.
Det er laget av gjærede kålblader med vann og salt.
Surkålen som virkelig forbedrer tarmbakteriefloraen vår er den typen som er laget naturlig. Den er gjæret med salt og selges ikke i de fleste butikker, som inneholder eddik eller alkohol.
Det er derfor vi anbefaler å lage det selv. Du kan prøve å lage det med forskjellige typer kål og andre grønnsaker for å gjenopprette tarmfloraen.
Gjæret ananas
Denne deilige oppskriften som er vanligvis lages i Sentral- og Sør-Amerika er ikke veldig vanskelig å lage, og man kan drikke den hver dag på tom mage.
Det er en drikk som er basert på gjæret ananasskall, så det er derfor det også er en oppskrift som er veldig billig og enkel å lage.
Slik lager du det:
- Man trenger en stor ananas (eller to mellomstore) som er moden og har sunt skall.
- Vask og skrell den.
- Kutt skallet i små biter og legg det i et glass eller keramisk beholder som du kan forsegle hermetisk.
- Tilsett to liter vann og 500 dråper brunt sukker eller rørsukker i denne beholderen.
- Lukk den godt og la den stå på et lunt sted i 48 timer.
- Når de to dagene er over, siles det slik at det ikke er igjen noen rester. Tilsett en liter til med vann, og la det stå 12 timer igjen.
- Når denne tiden har gått, tilsett 750 ml vann, og drikken er klar.
- Vi anbefaler å avkjøle det i fryseren før servering.
- Oppbevar det kaldt.
Under gjæringsprosessen vil denne drinken i utgangspunktet produsere probiotiske mikroorganismer, og hvis man lar den stå i lengre tid, vil den bli til en alkoholholdig drikk og deretter til eddik.
Bilder gjengitt med tillatelse fra mfcorwin, Ibán og litlnemo.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Eckburg, P. B., Bik, E. M., Bernstein, C. N., Purdom, E., Dethlefsen, L., Sargent, M., … Relman, D. A. (2005). Microbiology: Diversity of the human intestinal microbial flora. Science. https://doi.org/10.1126/science.1110591
- Guarner, F., & Malagelada, J. R. (2003). Gut flora in health and disease. Lancet. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(03)12489-0
- Fanaro, S., Chierici, R., Guerrini, P., & Vigi, V. (2010). Intestinal microflora in early infancy: composition and development. Acta Paediatrica. https://doi.org/10.1111/j.1651-2227.2003.tb00646.x