9 årsaker til lyskesmerter
Lyskesmerter er en vanlig årsak til ubehag hos menn. På samme måte kan noen kvinner også ha ubehag i dette området, assosiert med graviditet eller som følge av betennelsestilstander. Her er de 9 vanligste årsakene til lyskesmerter.
Ubehag i lyskeregionen er et resultat av muskel-, sene-, vaskulære eller nerveproblemer. I tillegg kan visse sykdommer i indre organer også gi smerter i dette området.
De vanligste årsakene til lyskesmerter
Lyskeregionen er området som ligger i den høyeste delen av låret, rett ved krysset med kjønnsområdet og magen. Leddbånd, muskler, nerver og blodårer går gjennom dette området, og fører til pungen hos menn og kjønnsleppene i skjeden hos kvinner.
Lyskesmerter kan oppstå plutselig, etter en skade, eller det kan oppstå gradvis over uker eller måneder. Det kan også manifestere seg som et stikk, en brennende følelse eller vedvarende ubehag. Egenskapene til smerten vil veilede klinikeren i diagnosen.
1. Lyskebrokk
Lyskebrokk oppstår når en liten del av tarmen stikker ut gjennom en svakhet i bukveggen. Det er vanlig at brokket følger lyskekanalens vei, og det kan merkes gjennom testiklene. I avanserte tilfeller kommer brokket helt ut og fortrenger pungen.
Denne tilstanden er en av de vanligste årsakene til lyskesmerter hos menn. Studier viser at smerten er ensidig, skarp, brennende og strekker seg til låret, korsryggen og pungen.
Ubehaget forverres vanligvis ved å hoste, bøye seg fremover, løfte vekter eller ved trening. Andre vanlige symptomer inkluderer følgende:
- Ubehag når du går
- En utstående klump i lysken
- En følelse av metthet og tyngde i området
En blokkering på grunn av brokk er vanligvis hovedkomplikasjonen. Noen advarselstegn inkluderer feber, fargeendringer i området og økt smerteintensitet. Reparasjon av defekten utføres kirurgisk.
2. Muskelbelastning
Strekk i muskler og sener er en viktig årsak til lyskesmerter. Det er vanlig hos personer som spiller krevende idretter for underekstremitetene, for eksempel hockey, fotball og basketball. Dette ubehaget er vanligvis akutt og forverres med bevegelse.
I de fleste tilfeller forårsaker belastningen hevelse og rødhet i lysken. I tillegg kan et hematom være tydelig i området etter et direkte slag. Heldigvis har denne typen skader høy utvinningsgrad.
Medisinsk behandling er basert på hvile og påføring av kalde kompresser til regionen. På samme måte kan fagpersonen foreskrive analgetika og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) for å redusere ubehag. Ved alvorlige skader kan fysioterapiøkter være nødvendig.
3. Orkitt og epididymitt
Orkitt er en inflammatorisk prosess i en eller begge testiklene. Det er vanligvis et resultat av en bakteriell infeksjon eller vises etter et tilfelle av kusma. Noen ganger er det assosiert med betennelse i epididymis eller epididymitt, som er området av testikkelen der sædceller er lagret.
Begge patologier er ledsaget av smerte og hevelse i lysken og testiklene. De vises med feber, frysninger, ubehag, kvalme og oppkast. I tillegg kan forstørrede lymfeknuter i regionen også være tydelige.
4. Smittsomme sykdommer
Bakterielle infeksjoner på kjønnsnivå er ofte ledsaget av smerter i lysken på grunn av hovne lymfeknuter. Slik er tilfellet med seksuelt overførbare sykdommer (kjønnssykdommer) som syfilis og lymfogranuloma venereum.
Studier bekrefter at lymfogranulom forårsaket av klamydia vanligvis forårsaker smertefull inguinal lymfadenopati i den andre fasen av sykdommen. Disse infeksjonene krever antibiotikabehandling og kontinuerlig overvåking av helsepersonell.
5. Graviditet
Lyskesmerter er vanlig under graviditet. Det er vanligvis mer intenst i begynnelsen og i siste trimester av svangerskapet. Det er på grunn av avslapping av hofteleddene og hormonelle endringer i den gravide kvinnens kropp som forbereder henne til fødsel.
I de fleste tilfeller forverres ubehag i lysken ved fysisk anstrengelse, ved å gå i trapper, ligge på rygg og åpne bena bredt. Fagfolk anbefaler tøyningsøvelser og bruk av spesialundertøy for å redusere spenninger i området.
Du kan være interessert i å lese: Effektive hjemmelagde medisiner mot brokk
6. Ovariecyste
Ovariecyster er små væskefylte knuter som dannes inne i eller på overflaten av eggstokken. Små går vanligvis ubemerket hen og forårsaker ikke symptomer. Imidlertid er større lesjoner ledsaget av følgende problemer:
- Smerter i nedre del av magen
- Ubehag i lysken og bekkenbunnen
- En følelse av tyngde i magen
- Feber og oppkast i alvorlige tilfeller
- En hevelse i magen
Diagnose er basert på kliniske og bildediagnostiske studier. Behandling avhenger av størrelsen på cysten og dens utvikling, og derfor må det i noen tilfeller være regelmessig overvåking. På samme måte kan legen indikere p-piller og kirurgi i tilfelle store cyster eller cyster som kan være ondartede.
7. Skade på isjiasnerven
Smerter forårsaket av skade på isjiasnerven kalles isjias. De vanligste årsakene inkluderer skiveprolaps og ryggradskompresjon.
Disse forårsaker ubehag langs banen til isjiasnerven, som går gjennom ryggen og inn i bena, gjennom bekkenet, lysken og baken.
Smerten kan variere fra en brennende eller stikkende følelse til et elektrisk støt. Det påvirker vanligvis bare én side av kroppen og forsterkes ved langvarig sittestilling, hosting eller nysing.
8. Nyrestein
Smerten forbundet med nyrestein er kjent som nefritisk kolikk. Det oppstår når steiner faller ned langs urinlederen inn i blæren og urinrøret. Det er sterke smerter, mørk og uklar urin, økt vannlatingsfrekvens og ubehag ved vannlating.
Forskning tyder på at den typiske smerten av nefritisk kolikk oppstår i lumbalområdet og sprer seg som en bølge til nedre del av magen, lysken, låret og kjønnsorganene. Behandlingen er basert på analgetika, krampestillende midler, ødeleggelse av steinene ved litotripsi og kirurgisk ekstraksjon.
Les følgende artikkel: Sitron, olivenolje og eplecidereddik: Et ideelt middel mot nyrestein
9. Testikkeltorsjon
Testikkeltorsjon er en smertefull lidelse forårsaket av rotasjon av testikkelen på sin egen akse med blokkering av blodstrømmen som gir næring til pungen. Denne tilstanden er vanlig hos unge menn og forårsaker sterke smerter i testikkel og lyske.
Andre symptomer inkluderer følgende:
- Kvalme og oppkast
- Hevelse i pungen
- Ubehag i nedre del av magen
- En endring av farge på huden på testikkelen
- Økt frekvens av vannlating.
Det er vanlig at smerten plutselig vekker personen om natten eller om morgenen. Diagnose er basert på symptomer og vurdering ved bildediagnostikk.
På den annen side er en kirurgisk tilnærming nødvendig for å korrigere torsjonen. Etter 6 timer etter debut øker muligheten for å måtte fjerne testikkelen.
Et symptom som ikke skal tas lett på
Oppsummert kan lyskesmerter være forårsaket av en rekke forhold. De vanligste årsakene hos menn inkluderer muskelstrekk, brokk, orkitt og testikkeltorsjon. På den annen side, hos kvinner kan dette symptomet vises under graviditet eller på grunn av tilstedeværelsen av ovariecyster og seksuelt overførbare sykdommer.
Det er viktig å konsultere en lege hvis ubehag i lysken ikke forsvinner etter et par dager eller hvis det øker i intensitet. I tillegg indikerer tilstedeværelsen av feber, oppkast, fargeendringer, svette og bevissthetstap en større alvorlighetsgrad.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Domínguez L., Álvarez M., Chamberlin O., Magaña J., Alcocer J., Domínguez, L. (2018). Resonancia magnética en dolor inguinal por lesiones musculares. Acta médica grupo ángeles, 16(4), 343-348. Recuperado de: http://www.scielo.org.mx/pdf/amga/v16n4/1870-7203-amga-16-04-343.pdf
- Echeverri D. (2022). ¿Cuáles son los síntomas de la ciática? Mejor con salud. Recuperado de: https://mejorconsalud.as.com/sintomas-ciatica/
- Esquena S., Millán F., Sánchez F., Rousaud F., Marchant, F., & Villavicencio H. (2006). Cólico renal: Revisión de la literatura y evidencia científica. Actas Urológicas Españolas, 30(3). Recuperado de: https://doi.org/10.4321/s0210-48062006000300004
- Frías R. (2009). Enfermedad de Legg-Calvé-Perthes. Acta Ortopédica Mexicana, 23(3):172-181. Recuperado de: https://d1wqtxts1xzle7.cloudfront.net/62116676/Enfermedad_de_Legg-Calve-Perthes
- Freire E., de la Iglesia López A., del Corral Lorenzo, C., & Canedo M. (2010). Dolor pélvico en la embarazada. Disfunción de la sínfisis púbica. Revisión de la literatura. Revista de la Sociedad Española del Dolor, 17(7), 321-325. Recuperado de: https://doi.org/10.1016/j.resed.2010.08.001
- Gallo-Padilla, D., Gallo-Padilla, C., Gallo-Vallejo, F., & Gallo-Vallejo, J. (2016). Lumbalgia durante el embarazo. Abordaje multidisciplinar. SEMERGEN – Medicina de Familia, 42(6), e59-e64. https://doi.org/10.1016/j.semerg.2015.06.005
- García G., Bravo A., & Bautista R. (2017). Torsión testicular: reporte de un caso. Cirugía y Cirujanos, 85(5), 432-435. Recuperado de: https://doi.org/10.1016/j.circir.2016.05.014
- López J., Rodríguez D., Hernández L., Moreno D., Lumbreras M., Barros C., & Galán J. (2014). Proctitis como forma de presentación del linfogranuloma venéreo, una entidad emergente en los países desarrollados. Revista Española de Enfermedades Digestivas, 106(1), 59-62. Recuperado de: https://dx.doi.org/10.4321/S1130-01082014000100011
- Martínez S., Martínez C., Miranda C., Abril J., Epeldegui T. (2012). Epifisiolisis de la cabeza femoral. Tarumatología, 56(6), 506-514. Recuperado de: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1888441512001051
- Mejor con salud. (2021). Hernia inguinal: todo lo que debes saber. Recuperado de: https://mejorconsalud.as.com/hernia-inguinal/
- Sociedad Española de Reumatología. (2017). Artrosis de Cadera. Recuperado de: https://inforeuma.com/wp-content/uploads/2017/04/51_Artrosis-de-Cadera_ENFERMEDADES-A4-v03.pdf
- Soriano M., Ortiz de Sólorzano F., Asenjo B., Casadiego L., Obregón E., Heredia J. (2018). Endometriosis del conducto inguinal, una infrecuente causa de tumoración de la pared abdominal. Revista Hispanoamericana de Hernia, 6(3):137-140. Recuperado de: https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=7582068
- Vincent M. (2018). Hernia inguinal. La lucha contra la profusión. Nursing (Ed. española), 35(2), 26-33. Recuperado de: https://doi.org/10.1016/j.nursi.2018.03.009