Akalasi i spiserøret: Symptomer og behandling

Akalasi i spiserøret er en sjelden lidelse der en person ikke klarer å svelge fast eller flytende føde. Hvordan blir denne sykdommen diagnostisert og behandlet? Lær mer om dette i denne artikkelen.
Akalasi i spiserøret: Symptomer og behandling

Siste oppdatering: 25 august, 2022

Akalasi i spiserøret er en sjelden lidelse som kan oppstå i alle aldre. Hovedsymptomet er spiserørets manglende evne til å utvide seg og la mat komme til magen. 

Dette er utvilsomt et stort problem. Til tross for all forskningen på det, har ikke det vitenskapelige miljøet fremdeles ikke funnet den spesifikke årsaken til det.

Det de imidlertid oppdaget er at det påvirker både menn og kvinner og at det ikke virker som om det er genetisk overført. 

Symptomer på akalasi i spiserøret

Kvinne med vakker hals
Hovedsymptomet på akalasi i spiserøret er vanskeligheter med å svelge mat.

For at en lege skal kunne sette en diagnose på denne sykdommen, burde de se etter visse symptomer.

  • Dysfagi: Dette er vanskeligheter med å svelge både fast og flytende føde, i tillegg til manglende evne til å drikke væske. Det er hovedsakelig grunnet sammentrekningen av de øvre delene av spiserøret.
  • Brystsmerter: Dette forekommer ikke hyppig, men det kan skje dersom det er sammentrekninger i den nedre lukkemuskelen til spiserøret.
  • Oppgulp av mat: Noen mennesker som lider av akalasi i spiserøret gulper opp maten de spiser. Dette er på grunn av at de ikke kan svelge den.
  • Vekttap: Når en person ikke får mat gjennom systemet, vil de gå ned i vekt og dette kan også ofte føre til anemi.

Det er viktig å vite at maten og drikken som ikke klarer å gå gjennom spiserøret og ikke blir gulpet opp, kan komme i lungene. Dette kan skje når som helst, til og med når personene sover. Videre kan konsekvensene være alt fra infeksjoner i luftveiene til påbegynnende lungebetennelse.

Derfor burde du oppsøke en lege så snart du mistenker at du har dysfagi. 

Hvordan diagnostiseres dette?

Når en pasient viser de tidligere nevnte symptomene, er det nødvendig å utføre noen spesifikke tester før man etablerer en riktig diagnose.

De to vanligste prøvene er:

Undersøkelse av motilitet i spiserøret

Når en lege mistenker akalasi i spiserøret, må de utføre en rekke tester for å bekrefte diagnosen.
Denne teknikken tillater måling av presset på musklene i spiserøret.

Undersøkelsen av motiliteten i spiserøret utføres ved at en tynn probe blir innført gjennom nesen med hensikt om å nå spiserøret og magen. Det er en ukomfortabel prosedyre der pasienten ofte er bedøvet med lokalbedøvelse. 

Når tuben er inne i magen, beveger den ansvarlige teknikeren den litt over spiserøret og ber pasienten om å svelge for å måle presset til sammentrekningene.

Røntgen av spiserøret med barium

Dette er en annen måte å diagnostisere akalasi i spiserøret på. Det er en enkel test der pasienten drikker en væske med barium før undersøkelsen.

Deretter står pasienten med ryggen mot en røntgentavle. Pasienten må drikke mer væske og av og til holde pusten i noen sekunder. Dette gjør at legen kan undersøke området.

Behandling av akalasi i spiserøret

Oppsøk legen din øyeblikkelig dersom du har noen av disse symptomene.

Behandlinger for denne lidelsen avhenger ofte av alvorlighetsgraden og de spesifikke trekkene ved den påvirkede personen. Dette inkluderer faktorer som alder, mulige infeksjoner i luftveiene, osv.

Noen av de tilgjengelige mulighetene er:

  • Utvidelse med ballong: En ballong blir innført i lukkemuskelen til spiserøret og blåses opp for å holde spiserøret åpent og forstørret. Vanligvis må denne behandlingen gjentas av og til.
  • Botox: Dette er et muskelavslappende middel som injiseres gjennom et endoskop til lukkemuskelen til spiserøret. Dette gjøres vanligvis hos eldre mennesker som ikke kan opereres.
  • Muskelavslappende midler: Denne behandlingen krever medisiner som avslapper musklene før spising. Problemet med denne behandlingen er imidlertid at det finnes mange bivirkninger.
  • Operasjon: Dette er den beste muligheten av alle, spesielt for unge pasienter. Det er en effektiv løsning på et problem som vi ennå ikke vet årsaken til.

Konklusjon

Dersom du viser noen problemer med å svelge mat eller til og med vann, må du oppsøke en lege umiddelbart. 

I noen tilfeller kan man forveksle vanskeligheter med svelging med symptomer på angst. Uansett er det alltid best å være sikker ved å få riktig diagnose.

Dette lar deg begynne en behandling som er effektiv i ditt spesifikke tilfelle. I tillegg vil du kunne forebygge store problemer grunnet aspirasjonspneumoni av mat og drikke som vi nevnte ovenfor.

Akkurat nå blir det fremdeles utført aktiv forskning for å bestemme årsaken bak akalasi i spiserøret. Vi håper at det snart vil komme en måte å forebygge denne lidelsen på.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Carballo, Fiorella Ferrandino, & Brenes, Alberto Alonso Umaña. (2016). Acalasia como trastorno de la motilidad esofágica. Medicina Legal de Costa Rica33(1), 269-274. Retrieved January 30, 2019, from http://www.scielo.sa.cr/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1409-00152016000100269&lng=en&tlng=es.
  • Carmona Domínguez, Roberto. (2007). Diagnóstico de acalasia esofágica en la atención primaria de salud: Presentación de un caso. Revista Cubana de Medicina General Integral23(1) Recuperado en 30 de enero de 2019, de http://scielo.sld.cu/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0864-21252007000100017&lng=es&tlng=es.
  • Csendes J, Attila, Braghetto M, Italo, Burdiles P, Patricio, Korn B, Owen, & Salas F, Juan E. (2012). Tratamiento quirúrgico de la acalasia esofágica: Experiencia en 328 pacientes. Revista chilena de cirugía64(1), 46-51. https://dx.doi.org/10.4067/S0718-40262012000100008
  • Errázuriz B, Juan Ignacio, & De Barbieri IW, Francisca. (2013). Acalasia en paciente pediátrico: Reporte de caso clínico y revisión de la literatura. Revista chilena de radiología19(4), 174-176. https://dx.doi.org/10.4067/S0717-93082013000400006
  • Jiménez, J. R. J., Domínguez, L. P. I., & Reyes, K. C. (2013). Acalasia congénita; a propósito de un caso. Revista Mexicana de Pediatría80(4), 146-149.
  • Orgaz Gallego, Mª Pilar. (2009). Achalasia: un trastorno de la motilidad esofágica, no tan raro. Revista Clínica de Medicina de Familia2(6), 305-308. Recuperado en 30 de enero de 2019, de http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1699-695X2009000100010&lng=es&tlng=es.
  • LEÓN A, PAULA, CSENDES J, ATTILA, BRAGHETTO M, ITALO, LASEN DE S, JOSÉ, & ROBLES M, JOSÉ. (2010). Acalasia en obesos mórbidos: Reporte de casos. Revista chilena de cirugía62(2), 172-174. https://dx.doi.org/10.4067/S0718-40262010000200014
  • Restrepo P, Antonio J, Rey T, Mario H, Garzón O, Martín A, Farfán Q, Yesid A, Molano V, Juan C, Marulanda, Juan C, & Lizarazo, Jorge I. (2007). Acalasia. Controversias del tratamiento. Revista Colombiana de Gastroenterologia22(1), 69-75. Recuperado en 30 de enero de 2019, de http://www.scielo.org.co/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0120-99572007000100012&lng=es&tlng=es.
  • Ruiz de León San Juan, A., & Pérez de la Serna Bueno, J. A.. (2008). Acalasia. Revista Española de Enfermedades Digestivas100(5), 304. Recuperado en 30 de enero de 2019, de http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1130-01082008000500012&lng=es&tlng=es.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.