Alt du trenger å vite om angrepillen
Den har blitt mer populær med tiden, men ikke alle vet så mye om angrepillen.
Hver morgen eller ettermiddag over hele verden, tar en kvinne en av disse pillene. Målet med å ta den er å unngå uønsket graviditet, fordi en eller annen feil kan ha satt henne i fare.
Skjebnen til tusenvis av tenåringer og voksne hviler på angrepillen. Det er et prevensjonsmiddel som har blitt definert av de som har brukt den som en redning. Mange kvinner får fargen sin tilbake i ansiktet etter å ha tatt den. De får tilbake roen, og kan fortsette med livene sine som om ingenting skjedde.
I de fleste tilfeller er informasjonen som kvinner har om den, at den forhindrer uønsket graviditet. Vanligvis er dette alt de vet om dens funksjoner. Noen ganger bruker de pillen slik at de ikke trenger å tenke på handlingene sine under samleie. Derfor er det viktig å kjenne til alle funksjonene til angrepillen, for å forsikre deg om at du bruker den riktig.
Nøkler om angrepillen
- Det er et nødprevensjonsmiddel. Dermed bør du bare bruke den i situasjoner hvor et uventet uhell har skjedd. Hvis du glemte å bruke prevensjon eller kondomet ble ødelagt, vil det være viktig å ta den.
- Det er ikke en vedvarende løsning. Den er ikke en erstatning for andre prevensjonsmidler, men bør kun brukes i enkelttilfeller. Å bruke den regelmessig kan forårsake andre helseproblemer hos kvinner.
- Effekten avtar med tiden. Hvis du tar den innen 24 timer etter du har hatt sex, er effektivitetsgraden 95%. Den reduseres til 60% etter 72 timer.
- Den forhindrer ikke seksuelt overførbare infeksjoner. Den eneste funksjonen er å forhindre uønsket graviditet.
- Ta den etter sex. Den brukes kun etter sex, om det mistenkes at det er fare for graviditet. Den er ikke effektiv hvis du tar den før samleie.
- Fortsett å bruke normal prevensjon. Resten av måneden etter neste menstruasjon, bør kvinnen fortsette å bruke sin normale metode for prevensjon. Denne pillen betyr ikke at du bør slutte å bruke andre prevensjonsmidler.
Angrepillens funksjon
Du får et brett med en eller to piller som skal tas hver 12. time. Pillene er med på å hemme befruktning. Hvis kvinnen er i menstruasjonens første syklus, hemmer den eggløsningen. Hvis et egg allerede har blitt sluppet, fungerer den som en hindring slik at det ikke når livmoren og kombineres med sæd.
Kan den føre til spontanabort?
Om du allerede er gravid, vil ikke angrepillen føre til spontanabort. Om noen hevder den gjør det, stemmer dette ikke. Samtidig, om befruktning skjer etter å ha tatt pillen, vil fosteret ikke bli påvirket. Det fører ikke til noen risiko for misdannelser eller utviklingsmangler hos barnet. Dette er bare en av flere misforståelser som går rundt om angrepillen.
Vi anbefaler at du leser: Hvordan kan kvinner beskytte seg selv fra seksuelt overførbare infeksjoner?
Bivirkninger fra angrepillen
Bivirkningene fra angrepillen er mye lettere enn de fra tidligere brukte nødprevensjonsmidler. I likhet med de andre, kan det føre til kvalme og oppkast. Hvis symptomene er mange, få timer etter du tok den, bør du umiddelbart kontakte en lege. Du bør kanskje ta en ny dose for å sikre deg mot graviditet.
På den andre siden anbefales den ikke for kvinner med alvorlig leversykdom. Det anbefales heller ikke at personer med kardiovaskulære sykdommer eller de som har hatt kreft, endrer hormonene med denne pillen. Det er kun noen få tilfeller der det ikke anbefales å ta angrepillen som en nødprevensjon.
Verdens helseorganisasjon (WHO) autoriserer og fremmer dette prevensjonsmidlet. Man kan finne det på sykehus eller apotek uten resept eller å besøke lege. Husk at regelmessig bruk av dette legemidlet kan være skadelig for hjertet.
Alle kvinner kan få behov for den, når som helst i livet. Er man offer for seksuelt overgrep, om man glemmer å ta p-pillen, eller ikke bruker beskyttelse, kan dette føre til at man trenger angrepillen. Husk at etter å ha tatt den, er det viktig å fortsette å bruke prevensjon som normalt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Durand, Marta, Larrea, Fernando, & Schiavon, Raffaela. (2009). Mecanismos de acción de la anticoncepción hormonal de emergencia: efectos del levonorgestrel anteriores y posteriores a la fecundación. Salud Pública de México, 51(3), 255-261. Recuperado en 05 de julio de 2020, de http://www.scielo.org.mx/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0036-36342009000300017&lng=es&tlng=es.
- Toro Merlo, Judith. (2011). Anticoncepción de emergencia. Revista de Obstetricia y Ginecología de Venezuela, 71(3), 149-150. Recuperado en 05 de julio de 2020, de http://ve.scielo.org/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0048-77322011000300001&lng=es&tlng=es.
- NorLevo 1,5 mg comprimido. Web de la Agencia Española de Medicamentos y Productos Sanitarios (AEMPS). ://cima.aemps.es/cima/dochtml/p/67770/P_67770.html.
- ¿las píldoras anticonceptivas incrementan el riesgo de sufrir una enfermedad cardiaca? Fundación Española del Corazón. https://fundaciondelcorazon.com/dudas/cardiologia/1541-ilas-pildoras-anticonceptivas-incrementan-el-riesgo-de-sufrir-una-enfermedad-cardiaca-auri-cartagena.html.