Brystkreft: De ulike typene, symptomene og behandlingene

Brystkreft er en av de vanligste krefttypene som finnes hos kvinner. Det påvirker faktisk også menn i mindre skala, men det er den nest største dødsårsaken hos kvinner.

Brystkreft er en kronisk sykdom som oppstår når brystvevet begynner å forandres og vokse ukontrollert.

Disse cellene fortsetter å danne et konglomerat av celler kjent som en tumor, som kan være godartet eller ondartet, avhengig av måten den utvikler seg på.

Hvis cellene fortsetter å vokse og er i stand til å spre seg til andre deler av kroppen, er det en ondartet svulst.

De ulike typene av brystkreft

Brystkreft kan utvikles gjennom en invasiv eller ikke-invasiv form. Hvis kreften er invasiv, sprer den seg til det nærliggende vevet, mens den ikke-invasive formen av kreft bare utvikler seg i melkekanaler og melkekjertler.

Når vi vet at brystområdet er der tumoren dannes, kan vi skille mellom følgende typer brystkreft:

Duktal karsinom

Duktal karsinom er den hyppigste typen brystkreft.

Det begynner i cellene som dekker innsiden av melkekanalene. Hvis det bare utvikles i kanalen, er det duktal karsinom  in situ (DCIS). På den annen side, hvis kreften sprer seg utenfor kanalen, kalles det invasiv duktal karsinom.

Lobulært karsinom

Lobulært karsinom er en type kreft som utvikler seg i melkekjertlene.

Andre typer

I enkelte tilfeller, selv om de er sjeldne i forhold til duktalt og lobulært karsinom, kan brystkreft også være: medullær, mucinøus, tubulær, metaplastisk eller papillær brystkreft.

Årsaker til brystkreft

Bortsett fra slektshistorie, er det viktig å fremheve at risikoen for å få brystkreft øker etter man har fylt 50 år. Dette gjelder spesielt hvis det er en familiehistorie av eggstokkreft eller en sen overgangsalder.

Andre risikofaktorer er:

• Fedme
• Alkoholisme
• Eksponering for ioniserende stråling
• Å undergå hormonell erstatningsterapi
• Tidlig påbegynnelse av menstruasjon

Symptomer på brystkreft

I de fleste tilfeller viser ikke brystkreft åpenbare symptomer i begynnelsen.

På grunn av dette er det avgjørende å regelmessig sjekke brystene hjemme (selvundersøkelse) og med helsepersonell. Etter hvert som kreften utvikles videre, kan symptomene være:

• En hard, smertefri klump i armhulen, med en ujevn overflate.
• Forandringer i form eller tekstur av brystene eller brystvorten.
• Formasjon av en følbar klump eller knute, vanligvis smertefri.
• Illeluktende væske som kommer fra brystvorten som kan være blodig, gul eller grønn.

I tilfelle av mannlig brystkreft, kan kreften forårsake smerte og følsomhet i brystene, i tillegg til klumpformasjoner.

Symptomene på en avansert kreft inkluderer:

• Hudsår
• Beinsmerter
• Brystsmerter
• Svakhet og tretthet
• Vesentlig vekttap
• Betennelse i lymfeknuter i underarmsområdet

Diagnose

Å diagnostisere brystkreft starter med en fysisk undersøkelse. Deretter fortsettes det med at både brystene, underarmområdet, nakken og brystkassen undersøkes.

Hvis det er noen grunner til å mistenke sykdommen eller hvis pasienten viser viktige risikofaktorer, kan en medisinsk spesialist utføre en serie av tester som bidrar til å bekrefte kreften.

Blant disse er:

• Mammografi: For å oppdage mistenkelige soner i brystet ved å bruke røntgenstråler.
• Magnetresonanstomografi (MRI): Bruker et elektromagnetisk felt for å skaffe bilder som har som mål å nøyaktig identifisere svulster eller studere unormale endringer i mammogrammet.
• Ultralyd av brystet: Utføres med mammogrammer, og de bidrar til å avgjøre om svulstene er flytende eller faste.
• Brystbiopsi: Bruker metoder som en nål, bildestyrt biopsi, stereotaktisk eller åpen biopsi.
• Datastyrt tomografi: Bestemmer om kreften har spredt seg utenfor brystvevet.
• Biopsi av sentinel lymfeknute: Målet er å identifisere om kreftcellene har spredt seg til lymfeknutene.

Behandling

Behandlingen av brystkreft tar hensyn til flere faktorer, for eksempel: kreftformer, kreftstadiet, følsomheten for visse hormoner, og om kreften gir et overskudd av et protein som kalles HER2/neu.

Flere av de viktigste behandlingene er:

• Kjemoterapi: En metode som benytter medisiner for å ødelegge kreftceller.
• Strålebehandling: Formålet er å ødelegge kreftvev.
• Kirurgi for å fjerne kreftvev: Hvis brystklumpen er fjernet, kalles den lumpektomi. I mellomtiden er en mastektomi fjerning av hele brystet og muligens nærliggende soner.
• Målrettet terapi: Hormonal behandling er et eksempel på en slik behandling. Det brukes for å blokkere visse hormoner som stimulerer veksten av ondartede celler. Det bruker medisiner for å angripe genendringene i kreftceller.

Etter å ha mottatt behandlingen som er best egnet for sine tilfeller, fortsetter noen kvinner på medisinering i en stund. Uansett hva, bør alle pasienter følge medisinske retningslinjer for å gjennomgå de relevante testene for å overvåke tilbakefall av kreft eller vekst av en annen type brystkreft.

Referanser

“Cáncer de mama” (2009) MedlinePlus Enciclopedia médica en español.

“Información general sobre el cáncer del seno (mama)” (2010) Instituto Nacional del Cáncer.

Hovedbilde gjengitt med tillatelse av © wikiHow.com