Den triste virkeligheten bak perinatal sorg

Når en baby dør etter den 22. uken av graviditeten eller til og med innen en uke etter fødselen, kalles dette perinatal død. Å komme seg gjennom perinatal sorg vil være en intens prosess.

Perinatal sorg er det man opplever når en baby dør før eller noen dager etter fødselen. Det er en intens smerte som overrasker kvinnen, partneren hennes og familien.

Den gravide kvinnen har gjort seg klar for babyen, har vært involvert i prosessen og vil at dagen skal komme når hun endelig kan være en mor. Men av ulike grunner, går babyen bort, noe som etterlater alles hjerter sønderknust.

Kvinnen, hennes partner og hennes familie må da gå gjennom perinatal sorg. Som når man mister noen man har kjær, etterlater det et dypt følelsesmessig avtrykk, sammen med smerten av å ikke bli kjent med babyen.

Når graviditeten blir en trist statistikk

Å finne ut at du endelig er gravid, er lykke i seg selv. Umiddelbart føler du en flom av følelser, ønsker og forventninger. Imidlertid må du komme gjennom første trimester for å være sikker på at graviditeten ikke har noen store risikoer.

Spontanaborter forekommer vanligvis før den 12. eller 13. uken av graviditeten. Selv om de gir intens emosjonell lidelse hos kvinner, blir de ikke teknisk sett vurdert som perinatal sorg.

Denne smerten kalles perinatal fordi babyen går bort i perinatal-perioden. Dette er den som varer fra den 22. uken av graviditeten til en uke etter fødselen.

Perinatal sorg skjer i stillhet

I tillegg til den intense smerten fra å miste barnet du har ventet på, anerkjenner sosiale og arbeidsmiljøer vanligvis ikke perinatal sorg som foreldrene går gjennom. Derfor er aksept- og helbredelsesprosessen noen ganger langsommere og mer kompleks.

Det er flere faktorer som kan intensivere følelsene til kvinner som har opplevd perinatal død:

• Spontanaborter eller tidligere perinatale dødsfall som ikke har blitt behandlet.
• Tiden det tok å endelig bli gravid.
• Kvinnenes alder, som etter hvert legger til ekstra press på henne for å bli gravid.
• Følelser av tilknytning som du har, spesielt hvis barnet ble født.
• Mangel på sosial støtte. Medisinsk forsikring og sykehus tilbyr ikke alltid tjenester for å støtte dette.
• Fravær av far som ikke forpliktet seg til graviditeten.
• Manglende evne til å dele erfaringer og minner med familien i sosiale omgivelser, å nevne babyen eller å si farvel.

Faser av perinatal sorg

Perinatal sorg kan vare i dager, uker, måneder eller til og med år. Alt vil avhenge av kvinnens temperament og forholdene rundt barnets død.

Som enhver sorg, består denne typen flere stadier.

Fornektelse

På dette stadiet er det vanskelig å tro at det hele skjedde. Kvinnens sinn var ikke klar til å motta slike sjokkerende nyheter.

Denne tilstanden av sjokk og vantro er tankene som prøver å behandle den overveldende virkeligheten litt etter litt.

Sinne

Dette skjer når mødre føler seg opprørt og/eller skyldig for hva som skjedde. De føler seg sinte på seg selv, partneren sin, og til og med legene som var i kontakt med babyen.

Hvis kvinnen er religiøs, vil hun bli opprørt over Gud fordi hun ikke forstår hvorfor dette kunne skje med henne. Det er også vanlig å misunne par som har graviditeter uten komplikasjoner og som får være med barna sine.

Forhandling

Dette stadiet begynner når skylden blir til forvirring. Det er vanlig å tenke eller si ting som “Hvis jeg hadde gjort det eller det” blant foreldrene som led dette tapet.

De spør seg igjen og igjen hva som ville ha eller kunne ha skjedd hvis i stedet for å gjøre en eller annen ting de hadde gjort noe annet for å unngå barnets død. De forestiller seg også hvor fint det ville vært å ha babyen.

Depresjon

Forhandlingsfasen gir vei til depresjon. I møte med den ugjenkallelige virkeligheten som perinatal sorg kommer med, oppstår sinnsstemninger eller symptomer. For eksempel opplever kvinner tristhet, motvilje, søvnforstyrrelser eller tap av appetitt.

Det er også angst rundt det å bli gravid igjen. Mange kvinner er redd for at det samme vil skje ved neste graviditet.

Aksept

Dette er den siste fasen i prosessen med perinatal sorg. Det er når du godtar at du må fortsette å leve, til tross for at du har gått gjennom et tap.

Litt etter litt vil kvinnen gå tilbake til sin daglige rutine. Det kan imidlertid ta litt tid før man er klar til å prøve å bli gravid igjen.

Tips for å overvinne perinatal sorg

Hvis du nettopp har opplevd å miste barnet ditt, vit at du har rett til å gå gjennom perinatal sorg. Det er nødvendig, slik at du kan gråte, godta og helbrede såret etterlatt av det faktum at svangerskapet ikke fikk en lykkelig slutt.

For å leve videre og overvinne de forskjellige fasene av sorg, her er noen anbefalinger:

• Legen din må gi deg en detaljert forklaring på de medisinske problemene som forårsaket tapet ditt. I tillegg må de fortelle deg hvilke konsekvenser som vil påvirke fremtidige svangerskap.
• Ikke stopp deg selv fra å snakke om og si navnet til babyen din foran partneren din, slektninger, venner eller kolleger. For å komme gjennom smerten, trenger du ikke å glemme barnet du mistet.
• I tillegg må du sørge fritt. Unngå å sette tidsfrister for når du endelig skal føle deg “gjenopprettet”.
• Du må også gjøre alt som er nødvendig for å føle deg litt bedre hver dag.
• Ikke glem å ta vare på din fysiske og følelsesmessige helse. Hvis du trenger profesjonell hjelp, ikke nøl med å se etter det.
• I sin tur bør ingen presse deg når det gjelder hvor du vil gi bort eller gjøre av klærne og tilbehøret du hadde skaffet til babyen din.
• Latter er sunt. Ikke vær redd eller tro at du vil vanære babyens minne hvis du er i stand til å smile eller føle deg glad.
• Til slutt, hvis du trenger et ritual for å ære eller huske babyen din, gjør det.

Refleksjon

Perinatal sorg må være uavhengig av årsakene som forårsaket at du mistet spedbarnet ditt. Kvinnen, partneren og familien har rett til å oppleve og overvinne deres smerte. Litt etter litt vil alle komme seg. Det handler om å være tålmodig og å vente.