Det du trenger å vite om kreft i tykktarmen
Kreft i tykktarmen er en sykdom som blir mer og mer vanlig. Det er derfor viktig å ha litt kjennskap til sykdommen, slik at den kan forhindres eller i alle fall oppdages så tidlig som mulig. Dette er den mest alvorlige sykdommen en kan ha, hvor tykktarmen er involvert. Kunnskap er derfor viktig. Denne artikkelen vil forklare alt du trenger å vite.Kreft i tykktarmen er en av de ledende dødsårsakene i USA. En tidlig diagnose kan føre til full helbredelse. Kreft i tykktarmen begynner i kanten av tykktarmen og rektum.
Hva er årsakene til kreft i tykktarmen?
Det er ikke én enkelt årsak til denne sykdommen. De fleste pasienter oppdaget først godartede polypper som ble til kreft fordi de forble ubehandlet og vokste i størrelse. De som har størst sjanse for å utvikle kreft i tykktarmen er:
- De over 60 år.
- Mennesker med Afrikansk-Amerikansk eller Øst-Europeisk opphav.
- Mennesker som spiser mye behandlet mat og rødt kjøtt.
- De som har polypper i tykktarmen/rektum.
- Mennesker med en betennelsessykdom i tarmene, som ulcerøs kolitt eller Krohns.
- Pasienter med en familiehistorie (spesielt om det har vært vanlig med adenomatøs polypose i slekten).
- Mennesker som har et kosthold med mye fett og lite fiber.
- De som røyker og drikker for mye.
- De med fedme eller overvekt.
Kreft i tykktarmen er den nest største dødsårsaken i Spania. Sykdommen er mer vanlig blant menn enn kvinner. Bare 10 % av polyppene utvikler seg til kreft. De bør likevel behandles før det har gått for lang tid.
Hvilke symptomer gir kreft i tykktarmen?
Symptomene kan variere avhengig av hvor i tykktarmen svulsten befinner seg:
- Sitter den på venstre side er symptomene blod i avføringen, diaré og forstoppelse, og en følelse av at en ikke får tømt seg helt.
- Sitter den i tykktarmens tverrliggende del opplever en smerte, blokkering, krampe og oppkast.
- Om svulsten sitter på høyre side: indre blødninger, kronisk anemi, tretthet, blekhet og mangel på krefter.
Uansett kan kreft i tykktarmen lede til tap av matlyst, dramatisk vekttap, feber, kronisk tretthet, sensitivitet og smerter i nedre del av magen sammen med tynn avføring.
Hvordan oppdager en kreft i tykktarmen?
Tykktarmskreft blir oppdaget ved hjelp av medisinske tester. Legen legger press på mageområdet i tillegg til at det utføres en undersøkelse av endetarmen.
Avføringen kan også testes for å se om den inneholder blod, da dette kan indikere kreft i tykktarmen eller andre sykdommer. Andre blodprøver utføres for å avdekke anemi og hvordan leveren fungerer.
Legen foretar en koloskopi for å kunne se hele tarmen og slik finne svulster eller polypper. Denne undersøkelsen tillater legen å se hele området og ta prøver for videre analyser. Dersom skader ikke tillater bruk av koloskopi, finnes det en mulighet for å se tarmens silhuett ved hjelp av røntgen.
Dersom diagnosen er kreft i tykktarmen, finnes det andre tester som avgjør hvor langt fremskreden sykdommen er og om den har spredd seg. Disse testene gjennomføres med CT og MR av magen.
Det er fem stadier av kreft i tykktarmen:
- 0: dannes i de ytre lagene av tarmen
- I: dannes i de indre lagene av tarmen
- II: den har spredd seg gjennom tarmveggen
- III: spredning til lymfeknutene
- IV: spredning til andre organer (metastase)
Behandlingen avhenger av mange faktorer, som hvilket stadie sykdommen er i og hvor den er lokalisert. Behandlingen varierer i alvorlighetsgrad og inkluderer operasjon for å fjerne kreftcellene, kjemoterapi for å drepe kreftceller og strålebehandling for å ødelegge vev med kreft. Kreft i tykktarmen kan kureres dersom det oppdages tidlig nok. Prognosen avhenger også av pasientens alder, immunsystem og hvor en er i sykdomsforløpet. Dersom kreften ikke har kommet tilbake fem år etter siste behandling, blir pasienten friskmeldt.
Tidlig diagnostisering og forebygging av kreft i tykktarmen
Det finnes mange metoder som kan oppdage kreft i tykktarmen på et tidlig tidspunkt. En må likevel være klar over at de tidligste tegnene på denne kreftsykdommen, kan forveksles med andre sykdommer. De som er over 50 år anbefales en årlig sjekk etter blod i avføringen. Større forhåndsregler bør tas, dersom det er kreft i familien. Da bør en starte med endoskopi etter fylte 40, og gjenta undersøkelsen annet hvert år. Dersom resultatene av denne undersøkelsen er positiv, kan det gjennomføres en koloskopi.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Terzić, J., Grivennikov, S., Karin, E., & Karin, M. (2010). Inflammation and Colon Cancer. Gastroenterology. https://doi.org/10.1053/j.gastro.2010.01.058
- Rubesin, S. E. (2012). Colon. In Practical Fluoroscopy of the GI and GU Tracts. https://doi.org/10.1017/CBO9780511736520.010
- Sheth, A. A., & Floch, M. H. (2012). Diverticular Disease of the Colon. In Textbook of Clinical Gastroenterology and Hepatology: Second Edition. https://doi.org/10.1109/OFC.1999.766354
- Bermejo, F., Guerra, I., & López-Sanromán, A. (2012). Colitis ulcerosa. Medicine. https://doi.org/10.1016/S0304-5412(12)70298-6