Tre ernæringsmessige forskjeller mellom bananer og kokebananer
Bananer og kokebananer er frukt som kommer fra land med tropisk og varmt klima. Faktisk er de egentlig et bær som vokser på en urteplante. De er vanligvis ansett som en grunnleggende matvare i manges daglige kosthold, og de gir en stor mengde fordeler for de som spiser dem.
Disse fruktene har et lignende utseende og kommer fra samme plantefamilie: Musaceae. De blir også brukt på ulike måter når det gjelder matlaging – om de er stekte, kokte, bakt, grillet eller rå.
Dette er ikke bare på grunn av deres små forskjeller i tekstur og smak, men også på grunn av deres næringsverdier. Hvis du vil lære forskjellen mellom bananer og kokebananer, foreslår vi at du fortsetter å lese denne artikkelen. Ikke gå glipp av det!
Kokebananer
Som vi allerede har nevnt, er kokebananer en frukt som kommer fra Musaceae-familien, den paradisiale typen. På grunn av dette kan de bli funnet i tropiske land som ligger nær kysten der det er veldig varmt, som Mexico, Ecuador, Brasil og Costa Rica. Hovedkarakteristikken for denne frukten er dens lange form og grønne skall som blir gult ettersom den modner og svart når den er forbi dens modenhet.
Næringsverdien av 100 gram kokebananer er:
- Kalorier: 131 kcal
- Fiber: 2,3 g
- Kalsium: 3 mg
- Magnesium: 37 mg
- Jern: 0,6 mg
- Kobber: 0,08 mg
- Sink: 0,1 mg
- Mangan: 0,1 mg
- Vitamin C: 18 mg
- Protein: 1,3%
- Kalium: 499 mg
- Fosfor: 34 mg
- Karbohydrater: 29,6 g
Alle disse egenskapene gjør kokebananer til en saftig frukt når de er modne. Imidlertid inneholder de også stivelse: dette inneholder karbon, oksygen og hydrogen.
Stivelsen gjør det slik at du ikke kan spise kokebananer før du tilbereder dem fordi de er astringerende, gummiaktige og tørre.
- Vanligvis, når de er grønne, kan de kokes i varm olje, forvelles eller kokes.
- Hvis den er moden eller gul, kan du også tilberede den i ovnen og på grillen.
Bananer
Bananer tilhører også Musaceae-familien, men det er av typen acuminata. De dyrkes lettere i land som Uganda, Ecuador, Filippinene og Brasil. Deres hovedkarakteristikker er deres sylindriske, myke og glatte form. De er hvite på innsiden med et grønt skall som blir gult når de modner.
Næringsverdien av 100 gram banan er:
- Kalorier: 83 kcal
- Fiber: 1,7 g
- Kalsium: 6 mg
- Magnesium: 35 mg
- Jern: 0,3 mg
- Kobber: 0,08 mg
- Sink: 0,2 mg
- Mangan: 0,1 mg
- Vitamin C: 9 mg
- Protein: 1,1 mg
- Kalium: 416 mg
- Fosfor: 22 mg
- Karbohydrater: 18,1 g
Til forskjell fra kokebananer, inneholder ikke bananer stivelse, noe som gjør at vi kan spise dem uten å måtte tilberede dem først. De er kjent over hele verden for sin søte smak og kremete konsistens. Det gjør dem til en av de beste matvarene å spise når som helst på dagen.
Forskjeller mellom bananer og kokebananer
Til tross for at de nesten har samme egenskaper, kan bananer og kokebananer differensieres med større presisjon når det gjelder:
1. Mikromineraler
Kokebananer inneholder en mindre mengde mikromineraler enn bananer, for eksempel:
- Kalsium
- Sink
- Natrium
Imidlertid inneholder de mer kalium, ettersom de inneholder 499 mg for hver 100 gram frukt. De inneholder også mer jern og magnesium, og slår bananer med 2 gram natrium for hver 100 gram.
2. Kalorier
Kokebananer inneholder mer kalorier, med 131 kcal for hver 100 gram frukt. Dette gjør bananer til et bedre alternativ når det gjelder å ha et sunt kosthold som har et lavt innhold av kalorier.
3. Protein
Selv om bananene har et lavt innehold av kalorier, har kokebananer en større mengde proteiner, og inneholder 38 RAE vitamin A mot bananers 2 RAE. Dette gjør dem til det beste alternativet for å gi kroppen din en større mengde fordeler.
Bananer gir oss mange fordeler når det gjelder å miste vekt. Som vi har sett, kan kokebananer imidlertid gi oss flere egenskaper. Dessuten gir de flere vitaminer og mineraler til de som spiser dem.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Gobierno de Canarias. (2011). Boletín Oficial de Canarias núm. 25. Consejería de Agricultura,
Ganadería, Pesca y Medio Ambiente. Recuperado de: http://www.gobiernodecanarias.org/boc/2011/025/005.html - Fernández, E., López, B., Santurino, C., & Gómez, Candela, C. (2021). Composición nutricional y declaraciones nutricionales del plátano de Canarias. Nutrición Hospitalaria. 38 (6): 1248-1256. Recuperado de: https://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0212-16112021000700020
- Ferrer, A., Marques, I.,& Vercet, A. (2016). Informe sobre las características diferenciales entre el plátano de Canarias y la banana de distintas procedencias. Facultad de Ciencias de la Salud y el Deporte. Universidad de Zaragoza. Recuperado de: https://silo.tips/download/caracteristicas-diferenciales-entre-el-platano-de-canarias-y-la-banana-1
- Fundación Española de la Nutrición (FEN). Frutas: Plátano. Página 295. Recuperado el 11 de abril del 2023 en: https://www.fen.org.es/storage/app/media/flipbook/mercado-alimentos-fen/008/index.html#p=53
- Harvard School of Public Health. The nutrition source: Bananas. Recuperado el 11 de abril del 2023 en: https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/food-features/bananas/
- Ministerio de Agricultura, Pesca y Alimentación. I.G.P. Plátano de Canarias. Recuperado de: https://www.mapa.gob.es/es/alimentacion/temas/calidad-diferenciada/dop-igp/frutas/IGP_Platano_Canarias.aspx