Vi gir deg farene ved å spise hermetikkmat
Hermetikkbokser er dekket av et spesielt materiale laget av Bisfenol A harpiks. Det er ikke viktig å huske på dette navnet. Du bør huske at det samler seg opp i kroppen, og effektene er ikke gode. Et studie ved Harvard University avslørte av folk som spiste suppe på boks fem dager i strekk hadde et høyere innhold av bisfenol A harpiks i urinen. De målte så nivåene i fem dager til uten forbruk av suppen, og stoffet ble ikke funnet. Lær om farene ved å spise hermetikkmat i denne artikkelen.
Er bisfenol giftig?
Bisfenol A (BPA) studeres av mange forskere. En utgivelse av the Medical Association Journal indikerer at denne komponenten brukes til å produsere plastikk, harpiks og hermetikkbokser. En rapport laget i USA viste høye nivåer av BPA i babyer, barn og fostre.
Canada var det første landet i verden som erklærte dette stoffet som et giftig stoff. EU fulgte etter, der de forbød stoffet i produksjon av tåteflasker for babyer. BPA harpiks brukes likevel fortsatt i mange andre produkter, blant annet til å dekke innsiden av hermetikkbokser der mat og drikke blir oppbevart.
Det er ikke nok beviser på de skadelige effektene Bisfenol A har på kroppen. Dyretesting har vist foruroligende resultater. De vet for eksempel at BPA forstyrrer det endokrine systemet, noe som betyr at den kan forandre driften av hormonsystemet. Den er knyttet til diabetes, hjerte- og karsykdommer og fedme.
Så problemet ligger ikke egentlig i hva hermetikkboksene inneholder (selvom du også bør være oppmerksom på dette), men heller kontakten maten har med Bisfenol A. Takket være sikre eksperimenter gjør forskerne nå hva som helst for at BPA skal elimineres fra hermetikkprodukter eller i alle fall at mat i hermetikkbokser med BPA-innhold ikke blir solgt.
Risikoer ved å spise hermetikkmat
I tillegg til hermetikkbokser, finnes BPA også i plast- og vakuumpakket mat. De eneste emballasjene som ikke inneholder stoffet er glass og papir. Har du noen gang tenkt på hvordan smaken på mat endres i henhold til hvordan den pakkes?
Syntetiske kjemiske produkter som brukes til å pakke, oppbevare og prosessere mat er skjulte fiender. Ingen vet hva de får i seg gjennom disse, og hva det faktisk kan gjøre med helsen vår. Majoriteten av disse komponentene gjør ingenting, og dette er grunnen til at det kan filtreres i maten uten problemer.
Ved å spise hermetikkmat i store mengder er man mer mottakelige for disse stoffene, som nevnt tidligere kan det forårsake fedme, hormonendringer, hjerteproblemer og diabetes.
Sannheten er at det ikke er mye kunnskap om dette eller om de avgjørende stadiene i kroppen. Det som er bekreftet er at hermetikkbokser inneholder giftstoffer som formaldehyd, kjent blant forskere som kreftfremkallende. Dette stoffet er også funnet i plastflasker (i mindre mengder).
Farene ved tunfisk på boks
Det er ingen tvil om at tunfisk på hermetikkboks er en av de mest brukte matvarene, fordi du ikke må bruke tid på å varme det og det kan tilsettes enhver oppskrift. Fordelene med fisk (som inneholder omega 3-fettsyrer og fosfor) blekner på grunn av kvikksølvet boksen inneholder.
Kvikksølv er et metall med giftige effekter som skader nervesystemet. Sett bort fra at det finnes i hermetikkbokser, inneholder også vannet i enkelte fiskeområder kvikksølv. Det kan øke risikoen for hjerteinfarkt, nevroendringer, forstyrrelser i nevrologisk utvikling (av fostre), blant annet.
Les dette før du går videre:
Fiskearter du bør unngå og hvilke du heller kan velge
Risikoen ved aliminiumsdekkede hermetikkbokser
De fleste hermetikkbokser som brukes til å oppbevare mat og som selges i matbutikker har plastinnpakning, også kjent som epoksydharpiks som er påført på utsiden. Denne prosedyren er gjort for å hindre mat i å reagere og syrene fra å undergrave materialet. Idéen er å få hermetikkboksene til å vare lenge, som er grunnen til at de har en sirkulær form, og til at dette påføres på utsiden.
Hermetikkforgiftning, et “gammelt” problem
Hvis du tror problemet med hermetikkmat er nytt, bør du lære om historien om John Franklins skjebnesvangre ekspedisjon til Arktis. Der døde mange medlemmer av besetningen av å spise hermetikkmat. De fant ut dette mange år senere, ved hjelp av ulike studier. Årsaken var blyforgiftning, ettersom de brukte bly til å tette boksene for bevaring av maten. Selv om denne historien muligens kan være en myte og prosedyrene for å bevare mat har forandret seg, er det greit å vite at problemet med hermetikkmat ikke er nytt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- ESTUDIO DE LA OCU: La mayoría de las latas de conserva contiene sustancias tóxicas. (n.d.). https://www.elmundo.es/elmundo/1999/septiembre/28/sociedad/conservas.html
- Zahir, F., Rizwi, S. J., Haq, S. K., & Khan, R. H. (2005). Low dose mercury toxicity and human health. Environmental Toxicology and Pharmacology, 20(2), 351–360. https://doi.org/10.1016/J.ETAP.2005.03.007
- Rubin, B. S. (2011). Bisphenol A: An endocrine disruptor with widespread exposure and multiple effects. The Journal of Steroid Biochemistry and Molecular Biology, 127(1–2), 27–34. https://doi.org/10.1016/J.JSBMB.2011.05.002
- Carwile, J. L., Ye, X., Zhou, X., Calafat, A. M., & Michels, K. B. (2011). Canned soup consumption and urinary bisphenol A: a randomized crossover trial. JAMA, 306(20), 2218–2220. https://doi.org/10.1001/jama.2011.1721
- Consuming canned soup linked to greatly elevated levels of the chemical BPA | News | Harvard T.H. Chan School of Public Health. (n.d.). https://www.hsph.harvard.edu/news/press-releases/canned-soup-bpa/
- Vandenberg, L. N., Hauser, R., Marcus, M., Olea, N., & Welshons, W. V. (2007). Human exposure to bisphenol A (BPA). Reproductive Toxicology, 24(2), 139–177. https://doi.org/10.1016/J.REPROTOX.2007.07.010
- Bisphenol A | European Food Safety Authority. (n.d.). https://www.efsa.europa.eu/en/topics/topic/bisphenol
- Juan-García, A., Gallego, C., & Font, G. (2015). Toxicidad del bisfenol A: Revisión. Revista de Toxicología, 32(2), 144-160.