Forelskelse: Hvordan reagerer hjernen når du er forelsket?

Det kan føles som magi og sommerfugler, men alt kommer fra hjernen din. Lær om det fascinerende forholdet mellom kjærlighet og hjernen.

Selv om det ofte er sagt at hjertet er involvert når du finner din “bedre halvdel”, er hjernen den som er ansvarlig for at du føler disse “sommerfuglene” i magen og andre følelser knyttet til forelskelse. I dagens artikkel ønsker vi å ta en titt på reaksjonen mellom forelskelse og hjernen og fortelle deg hvordan sinnet ditt reagerer når du blir forelsket.

Forelskelse og hjernen

Forelskelse er den vakre følelsen av å være “i skyene” og det å være nær en spesiell person. Imidlertid er ikke alle følelsene knyttet til å bli forelsket “romantiske”. Faktisk kommer mange av dem fra hjernen.

Fordi sinnet ditt produserer forskjellige kjemiske stoffer (neurotransmittere og hormoner), holder det deg i den konstante tilstanden av “fortryllelse.”

Selvfølgelig er det mye mer poetisk å snakke om hjerter og sommerfugler. Men vitenskapen er nå ansvarlig for å analysere forelskelse – en oppgave som tidligere var gitt til poeter, musikere og forfattere.

Vitenskapen har oppdaget mange interessante ting om kjærlighet og hjernen:

• Endringene skjer i nervesystemet. Det er ikke magisk – det er biologisk.
• Når du blir forelsket, kan du ikke snakke normalt, du svetter uten stopp, hjertet ditt løper løpsk og du rødmer.
• Alt dette er forårsaket av kjemiske endringer i deg.

Det er mer: I begynnelsen av en forelskelse sender du ut du feromoner og andre olfaktoriske signaler som den andre personen vil merke.

Når dette har skjedd, er neste trinn en økning i produksjonen av to hormoner: adrenalin og noradrenalin.

• Begge bidrar til at du føler deg attraktiv, og også litt dum.
• Den første øker blodtrykket og pulsen.
• Den andre er ansvarlig for seksuell tiltrekning og følelsen av velvære når du er nær den du elsker.

I løpet av dette stadiet blir et annet hormon også involvert: testosteron. Selv om det er mer vanlig å forbinde det med menn, opplever også kvinner det (i mindre grad).

Det er en type afrodisiakum som genereres når du føler seksuell lyst.

Ekte kjærlighet, hormoner og hjernen

Etter de første øyeblikkene av eufori og lidenskap, vises ekte kjærlighet. Med det produseres flere hormoner i hjernen din.

En av dem er fenyletylamin eller PEA.

Dette naturlige amfetaminet er stimulerende. Samtidig fører det deg til å være begeistret slik at du ikke vil tenke på noe annet enn personen du elsker. Du vil ta vare på dem, du vil skjemme dem bort, og du vil være sammen med dem hele tiden.

Dette hormonet kan forandre oppfatningen din og føre til at du tror at din partner er perfekt og feilfri.

Det er også ansvarlig for å utløse andre nevrotransmittere i hjernen din. For eksempel er dopamin ansvarlig for glede og forsterkning.

Derfor er det så ofte sagt at kjærlighet er som et stoff, og vi er avhengige av å være forelsket.

Hvis forholdet, av en eller annen grunn, avsluttes på dette stadiet, vil du gå gjennom symptomene på abstinenser som ligner på en person som tar noen form for narkotika (sigaretter eller alkohol).

Et annet stoff vises også ved dette scenariet: oksytocin. Dette gjør deg mer koselig, hengiven, og villig til å uttrykke dine følelser gjennom kyss og berøring. Med god grunn kalles dette “kjærlighetshormonet”, og det er relatert til reproduksjon, fødsel og amming.

Det forekommer i hypothalamus og er lagret i hypofysen (som skiller det ut når det er nødvendig). Når det virker som en nevrotransmitter er det stimulerende og øker seksuell opphisselse.

Når oksytocin lagres i store mengder, vil du føle et større ønske om å være med din kjære.

Det utløser en behagelig respons i hjernen og fungerer som en “belønning”. Dette gjør at du kan se din partner som mer attraktiv.

Forblir hjernen forelsket for alltid?

Selv om vi allerede har gått vekk fra noen av de typiske romantiske konseptene, må vi igjen skuffe noen av dikterne der ute: forelskelse varer ikke evig.

Dessverre kan ikke hjernen sende ut “kjærlighetshormoner” hele tiden. Faktisk ville du ikke kunne tåle det! De kjemiske reaksjonene som er relatert til å bli forelsket, kan fortsatt vises i opptil fem år ut i et forhold.

Etter den tiden blir kroppen og sinnet ditt vant til “stoffet”. Da har det ikke lenger den samme effekten som før det (som med visse medisiner).

Gjennom årene har du lært å kjenne partneren din bedre og brakt ham/henne ned av pidestallen. Deretter går dere gjennom ulike positive og negative erfaringer.

Det er nå dere må jobbe hardere for forholdet deres, fordi hjernen din ikke lenger gjør det for deg.

Dessverre oppstår monotoni og kjedsomhet når du har mindre oksytocin og fenyletylamin i kroppen din.

Likevel er det enda et hormon som blir involvert: vasopressin, som er relatert til monogami og binding.

Lidenskapen fra begynnelsen kan ha forsvunnet, men nå ser du sannheten om den andre personen: det er vakkert og varig.

Det kan ikke være den mest lidenskapelige tiden for deg. Det er imidlertid den vakreste fordi du opplever respekt, tillit og harmoni med partneren din.

Fra nå av produserer ikke hjernen hormoner slik den pleide å gjøre. Men det tillater dere å forstå hverandre og å komme opp med de beste løsningene for forholdet deres, nå og for alltid.