Forer-effekten: Tror du på horoskoper eller spåkoner?
“Det er akkurat som jeg leste i horoskopet mitt: det sa at jeg skulle få en familiekonflikt denne uken, og det var akkurat det som skjedde!” “Min personlighet er akkurat som testen jeg tok.” Dette er noen av setningene vi ofte hører: men om det er myte eller virkelighet, hva ligger bak et horoskop? En av effektene som utløses er den såkalte Forer-effekten.
Dette er et psykologisk fenomen som får folk til å akseptere visse generaliseringer som kan brukes på ethvert individ som deres egne. Det er også kjent som “personlig valideringsfeil” eller “Barnum-effekten.” Nedenfor tar vi en detaljert titt på hva den består av og hva dens egenskaper er.
Hvordan virker Forer-effekten?
Den såkalte Forer-effekten kommer fra et eksperiment utført av psykologen Bertram Forer med elevene hans. Han ga elevene sine et ark med en rekke spørsmål som han ville evaluere personlighetene deres med.
Når de ble besvart, returnerte han resultatene til dem, men i form av en støvknappstest. Konklusjonene var alle de samme og inkluderte utsagn som følgende:
- “Du har et behov for at andre mennesker liker deg og beundrer deg, og likevel har du en tendens til å kritisere deg selv.”
- “Du har en betydelig kapasitet som du ikke har brukt til din fordel.”
- “Noen ganger har du alvorlig tvil om du gjorde det rette eller tok den riktige avgjørelsen.”
Forer ba dem deretter vurdere deres enighet med hvert utsagn og tildelte en poengsum; 5 var den høyeste poengsummen for å være enig i påstanden og 0 var poengsummen som reflekterte absolutt uenighet. Totalt sett var gjennomsnittet oppnådd etter å ha samlet alle bevisene 4,26.
Overraskelsen var da Forer påpekte for studentene sine at dette var beskrivelser hentet fra en astrologiseksjon i en avis, og bekreftet at folk ofte identifiserer seg med utsagn som er generelle og tvetydige nok.
Kjennetegn ved Forer-effekten
Forer-effekten virker på mange fordi den ofte presenterer mulige situasjoner og unngår absolutte termer. Hvis vi for eksempel i en personlighetsbeskrivelse leser «du er målrettet, selv om du noen ganger blir motløs av vanskeligheter», ville ingen våge å benekte det motsatte; de fleste av oss er!
Derfor er denne effekten selvrefererende, så den får individer til å identifisere seg med det de leser. Det er også vanlig fordi det er basert på bekreftelsesskjevhet: folk tar signaler fra miljøet som får dem til å bekrefte eller forsterke det de allerede trodde eller visste.
Det er som å alltid bruke de samme brillene når man tolker en situasjon. Det gir mye mening, spesielt når vi tror vi elsker å ha rett eller tror vi har rett. En annen grunn til at det fungerer er fordi vi har vanskelig for å tolerere usikkerhet.
Vi har et medfødt behov for å vite hva som kommer til å skje, og vi søker en følelse av kontroll over fremtiden. Nettopp av denne grunn, når noe klarer å hjelpe oss, veilede oss og etterlate oss med følelsen av at vi kan “trå på fast grunn”, velger vi å ta hensyn til det.
I denne forstand er det også viktig å huske at folk beveger seg basert på ønsker, noen ganger enda mer enn på empiriske data. Vi ser etter grunner som gir “mer mat” til vårt håp.
På samme måte som ovenfor har vi behov for å gi forklaringer på ting som skjer. Derfor kan vi også være fornøyd med eventuelle svar.
En annen avgjørende faktor for at denne effekten skal virke har å gjøre med tilstedeværelsen av positive aspekter i beskrivelsene (vi velger å tro på det som posisjonerer oss gunstig og avviser det som ikke gjør det) og autoriteten som er gitt til foredragsholderen.
Vi tror du også kan like å lese denne artikkelen: Feng Shui og aromaterapi for å balansere energien i hjemmet ditt
Noen avklaringer om Forer-effekten
Forer-effekten gjelder alt som presenterer generaliseringer som det er lett å identifisere seg med. Vitenskap bør imidlertid ikke forveksles med pseudovitenskap eller forskningsinstrumenter, for eksempel personlighetstester, eller relaterte tester, som har pålitelighet og gyldighet som sine hovedegenskaper.
Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: Negativ energi som du må kvitte deg med
Velging av hva og når
Dette handler ikke om å demonisere horoskoplesing eller bruk av håndflatelesing. Hver person kan tro på det han eller hun vil. Det som er viktig er å vite at utover verktøyene vi bestemmer oss for å bruke, er vi hovedpersonene i livene våre.
Vi er alle aktive vesener med evnen til å velge fritt, ombestemme oss og velge hvilken vei vi vil gå. Slik sett bør vi ikke være fornøyd med forenklede eller belastende utsagn om oss selv, men prøve å virkelig bli kjent med oss selv og vite hvilke ressurser vi skal bruke og når.
Til slutt, ved å gå litt lenger, inviterer Forer-effekten oss til å tenke på den potensielle faren ved å alltid forsøke å bekrefte det vi tror. Denne holdningen – som er preget av en viss grad av hermetikk – kan føre til kognitive forvrengninger som får oss til å overse visse viktige elementer.
Det fører også til et mentalt lukket sinn som er langt fra kreativitet, fleksibilitet og toleranse. Det kan til og med føre til farlige situasjoner. Kort sagt, som det sies, “det finnes ingen verre blind person enn den som ikke ønsker å se.”
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Layne C. Relationship between the “Barnum effect” and personality inventory responses. J Clin Psychol. 1978 Jan;34(1):94-7. doi: 10.1002/1097-4679(197801)34:1<94::aid-jclp2270340122>3.0.co;2-t. PMID: 641192.
- Pérez Álvarez, M. (2020). The scientific imbroglio of psychotherapy: A way out= El embrollo científico de la psicoterapia: cómo salir. Papeles del Psicólogo.
- Concha, D., Ramírez, M. Á. B., Cuadra, I. G., Rovira, D. P., & Rodríguez, A. F. (2012). Sesgos cognitivos y su relación con el bienestar subjetivo. Salud & Sociedad, 3(2), 115-129.
