Frankrike forbyr matavfall fra supermarkeder

Den viktigste kritikken mot de store distributørene er at ofte vil en betydelig mengde av maten deres ende opp med å kastes i stedet for at den blir donert til trengende. I fjor foreslo 35 år gamle Arash Derambarsh å opprette en lov for å hindre supermarkeder fra å kaste usolgt mat.

Matavfall har vært et kontroversielt tema rundt om i verden i flere tiår. Det er anslått at mer enn 1,3 millioner tonn med mat kastes hvert år. Samtidig er det folk som dør av feilernæring og sult hver eneste dag.

I mange år har det blitt gjort forsøk for å redusere dette tallet, men resultater av studier viser at det fremdeles er et betydelig svinn av mat hvert år.

Den viktigste kritikken mot de store distributørene er at en betydelig mengde av maten deres ender opp med å kastes i stedet for at den blir donert til trengende.

I fjor foreslo 35 år gamle Arash Derambarsh å opprette en lov for å hindre supermarkeder fra å kaste mat.

Ideen Arash la frem var at bedrifter skulle donere de usolgte matvarene sine til veldedige organisasjoner og matbanker, slik at de kan distribueres til de trengende.

Etter en massiv kampanje som ble støttet av forbrukere og aktivister som kjemper mot fattigdom, vedtok det franske senatet loven enstemmig, noe som er til fordel for tusenvis av hjemløse.

Frankrike, det første stedet i verden som forbyr matavfall

Dette vedtaket gjorde Frankrike til det første landet i verden som hindrer supermarkeder fra å kaste eller ødelegge mat.

Etableringer på mer enn 400 kvadratmeter vil bli bedt om å signere donasjonskontrakter med veldedige organisasjoner. Hvis de ikke gjør dette, vil det resultere i bøter på opp til 75.000 euro eller to års fengsel.

Dette var gledelige nyheter for veldedighetsorganisasjonene, fordi dette øker kvaliteten og mangfoldet av mat som de får distribuere.

Jacques Bailet, leder av det franske matbank-nettverket, uttrykte håp om at den nye loven ville øke donasjonen av grønnsaker, frukt og kjøtt, da det er disse matvarene det er mest behov for.

Ansvaret for innsamling og lagring av mat vil falle på de registrerte veldedighetsorganisasjonene og matbankene, som håper på å få flere ansatte slik at de kan administrere den nye tilstrømningen av mat mer effektivt.

Loven vil også straffe supermarkeder som ødelegger matvarer med vilje. Dette er en praksis som har blitt mer vanlig for å hindre at folk roter i søpla og containere.

Dessverre har antallet familier, studenter og arbeidsledige som ser i containere for å finne mat som kastes fordi den nesten har gått ut på dato økt de siste årene.

Ulempen er at mange steder sprayer maten med blekemiddel etter de har kastet den. Dette vil ifølge dem, hindre at noen spiser den og får matforgiftning i disse tilfellene.

Andre oppbevarer matavfallet i private varehus hvor det senere blir hentet av søppelbiler.

De neste utfordringene for veldedighetsorganisasjoner

Med denne første prestasjonen, forbereder veldedighetsorganisasjoner seg på å møte de utfordringene som følger med endringene i loven.

Den første vil være å finne flere tilgjengelige frivillige som kan hjelpe til med å administrere og distribuere mat. De vil også trenge flere lastebiler, lagring og kjøleskap for å håndtere økningen i donasjoner.

På den annen side, er hovedmålet å overtale EU til å vurdere å vedta en lignende løsning i andre medlemsland.

Matavfall i Frankrike består av 11% fra butikker, 67% fra forbrukere og 15% fra restauranter. Arrangører av dette initiativet skjønner at det fortsatt er mye arbeid som må gjøres.

Men med lovfesting, vet de at de allerede har tatt en av de viktigste skrittene mot et mer bevisst og bærekraftig samfunn.

Bailet sikrer at en økning på 15% i donasjoner fra supermarkeder kan bidra til å levere 10 millioner flere fat med mat hvert år.

Den langsiktige drømmen er at mange land vil innføre tilsvarende lover for å redusere matavfall. Men fremfor alt for å gi dem en mulighet til å mate de i nød.