Hva skal du gjøre dersom barnet ditt drikker blekemiddel?
Men hvis du bare er nysgjerrig, så les denne artikkelen for å bli informert om hvordan man kan unngå at dette skjer og forberede seg mentalt for å vite hva du skal gjøre hvis barnet ditt drikker blekemiddel eller andre giftige rengjøringsprodukter.
Hvordan forgifter disse produktene barn?
Inntak av giftige produkter, som hvis man f.eks drikker blekemiddel og andre rengjøringsmidler, har alvorlige konsekvenser. Disse effektene kan også oppstå ved å puste inn dampen fra disse produktene eller ved direkte kontakt med huden.
Legevakt, eventuelt ambulanse, er helt nødvendig dersom barnet ditt har blitt forgiftet av noen av disse giftige stoffene. Blekemiddel, rengjøringsmidler, kosmetiske produkter eller personlig hygieneprodukter anses alle for å være giftige. Dette skyldes at de inneholder kjemiske forbindelser som er kjent for å gi alvorlige vevsskader, som ligner på virkningen av direkte varme.
I de fleste tilfeller der barn drikker blekemiddel eller andre produkter, skjer ved uhell. Men hvis en tenåring eller en voksen drikker det, er det stor sannsynlighet for at det var et selvmordsforsøk, og pasienten vil kreve ekstra akuttmedisinsk hjelp.
Hvordan kan du forhindre at dette skjer?
Barn drikker vanligvis giftige kjemikalier i tilfeller der noen setter fra seg en beholder, som ligner på en de ville drikke fra, innenfor barnets rekkevidde.
Les også denne artikkelen:
5 måter å bleke håndklær på uten sterke kjemikalier
Barnet gjenkjenner beholderen og innholdet. Hjemmets sikkerhet er avhengig av forebygging. Les følgende for å forhindre ulykker:
- Unngå å etterlate giftige produkter (blekemiddel, ammoniakk, vaskemiddel, sjampo) innenfor et barns rekkevidde.
- Forhindre at barnet ditt gjenkjenner en gjenbrukt beholder som noe drikkelig/spiselig. Hold giftige produkter lagret vekk i originalemballasjen, slik at du kan lese produsentens anvisninger dersom de inntas.
- Begrens bruk av giftige produkter i lekeområder, fordi forgiftning også kan forekomme gjennom luftveiene eller huden.
- Klar eddik anbefales på det sterkeste å bli brukt som rengjøringsmiddel rundt i hjemmet. Dette er et potent antibakterielt middel som ikke vil skape giftig røyk eller skade huden, selv om det kommer i direkte kontakt.
Hva skal du gjøre hvis barnet ditt drikker blekemiddel?
Det første du må gjøre er å forbli rolig. Panikk vil bare gjøre ting verre. Barnet ditt trenger at du handler riktig. Grunnleggende førstehjelp inkluderer:
- Ikke fremkall brekninger – dette forårsaker at skadene gjentar seg når produktet går gjennom spiserøret.
- Ikke gi barnet ditt mat eller drikke – ikke vann, melk eller eggehvite. Det er ingen hjemmelaget løsning for denne typen uhell.
- Ring 113, så vil de avgjøre hastegraden, om barnet skal hentes med ambulanse, eller om dere kan kontakte nærmeste legevakt.
- Ta med beholderen med innholdet barnet ditt inntok.
- Hvis barnet ditt er veldig ungt har det mest sannsynlig drukket en liten mengde. Smaken er ubehagelig, fordi produsenter vanligvis legger til bittert stoff for å hindre at folk drikker dem ved en feiltakelse.
- Hvis barnet ditt er eldre og inntar en betydelig mengde, er det mulig at de gjorde dette for å skade seg selv. Jo raskere du kan få dem til lege, jo mer sannsynlig er det at du kan redde livet deres.
Les også:
8 ting du aldri må ha på badet
Symptomer på inntak av giftige substanser
Hvis du har et lite barn og ikke vet om han/hun har fått i seg blekemiddel eller noe lignende, sjekk for å se om barnet ditt har følgende symptomer:
- Umiddelbart ubehag eller smerte i munn og strupe
- Vanskeligheter med å svelge og heshet
- Kvalme og oppkast, med eller uten blod
- Pustevansker og skarpe lyder når barnet puster
- Brystsmerter
Hvis barnet ditt går i sjokk (mental forvirring, mister bevissthet, svetter, er blek, har kalde hender og føtter), må du handle veldig raskt.
Husk: Det viktigste som skal gjøres i disse tilfellene er å ta kontakt med lege. Hvis barnet ditt med vilje forbruker giftige stoffer og overlever, så sørg for at han/hun begynner å motta psykologisk rådgivning.
Giftinformasjonen har en fyldig oversikt og råd ved forgiftninger eller forgiftningsfare.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Casasnovas, A. B., & Martín, F. A. (2006). Ingesta de cáusticos. Protocolos Diagnósticos y Terapéuticos de Gastroenterología, Hepatología y Nutrición Pediátrica SEGHNP. AEP, 14, 121-30. https://www.aeped.es/sites/default/files/documentos/causticos.pdf
- Utyama, I. K. A. (2003). Avaliação da atividade antimicrobiana e citotóxica in vitro do vinagre a ácido acético: perspectiva na terapêutica de feridas (Doctoral dissertation, Universidade de São Paulo). https://teses.usp.br/teses/disponiveis/22/22132/tde-21052004-114541/en.php
- Losada, M., Rubio, M., Blanca, J. A., & Pérez, C. (2015). Ingesta de cáusticos en niños, experiencia de 3 años. Revista chilena de pediatría, 86(3), 189-193. https://scielo.conicyt.cl/scielo.php?pid=S0370-41062015000300009&script=sci_arttext&tlng=e