Godartede hudsvulster: Alt du trenger å vite
Godartede hudsvulster er en gruppe tilstander som kan ha forskjellige opprinnelser. Klassifiseringen deres er ofte basert på området der de vises, størrelse, farge, fordeling og symptomer. I alle fall forårsaker de ikke store problemer, utover den estetiske endringen.
I følge en artikkel publisert i Journal of Cutaneous and Aesthetic Surgery, oppstår disse endringene når det er en spredning av en eller flere komponenter i huden. Og selv om de vanligvis ikke er farlige, må du besøke hudlegen din slik at de kan evaluere dem. Vil du vite mer om det? Fortsett å lese!
Hvorfor dukker godartede hudsvulster opp?
Som alle svulster er en godartet svulst en masse unormale celler. Det som imidlertid skiller dem fra ondartede svulster er at de ikke har evnen til å omslutte vev eller spre seg til andre deler av kroppen.
Denne typen svulstlesjoner er omgitt av en beskyttende kapsel som letter fjerningen. I sin tur kan blodprøver, bildestudier (som røntgen) eller en biopsi avklare om svulsten er ondartet eller godartet.
Typer godartede hudsvulster
De fleste mennesker vil oppleve en stor variasjon av hudvekster og endringer gjennom hele livet. Leger, som har riktig opplæring og erfaring, vil kunne klassifisere de fleste av disse lesjonene gjennom en klinisk undersøkelse.
Adenom
Et adenom er en godartet epitelial neoplasma som oppstår fra talgkjertlene. Representative eksempler inkluderer følgende:
- Sebakøs adenom
- Apokrin tubular adenom
- Hydradenom
Fibrom
Dermatofibrom, også kjent som “fibrøst histiocytom”, er en av de vanligste hudlesjonene i bløtvev. Faktisk representerer det omtrent 3 % av prøvene som mottas av dermatopatologilaboratorier.
Hvis de klassiske kliniske og patologiske egenskapene er til stede, er diagnostiseringen vanligvis enkel. Det er hyppigere hos middelaldrende voksne og har en liten kvinnelig overvekt. De ligger ofte i ekstremitetene og fremstår som små, hevede, hyperkeratotiske hudknuter med en rødbrun overflate.
Du vil kanskje like: Medisinsk linfrødrikke for å bekjempe cellulitter og forbedre hudhelsen
Lipom
Pasienter som lider av lipom klager ofte over en myk, mobil vevsmasse som kan kjennes under huden. Disse er vanligvis smertefrie med mindre de invaderer ledd, nerver eller blodkar.
Generelt er de godartede hudsvulster og har ingen risiko for ondartet utvikling; prognosen deres er veldig god. Når de er fjernet, kommer de vanligvis ikke tilbake. Det er imidlertid viktig at den fibrøse kapslen som omgir lipomet fjernes fullstendig for å forhindre at dette skjer.
Myom
Leiomyomer er godartede hudsvulster som oppstår fra glatt muskulatur og ses oftest i livmorens myometrium, mage-tarmkanalen, hud og underekstremiteter hos middelaldrende kvinner.
Klinisk kan bindevevstumorer, f.eks. fibroider og lipomer, presentere funn som ligner på leiomyom; derfor må en differensialdiagnose etableres.
Osteokondrom
Osteokondrom er vanlige; de representerer faktisk 20 til 50 % av alle godartede bentumorer. De kan være enkeltstående eller vises som flere. Den enkeltstående formen har god prognose, og en ondartet transformasjonen forekommer i 1 % av tilfellene.
I tillegg er de fleste enkeltstående lesjoner vanligvis små og asymptomatiske. Imidlertid krever diagnosen og behandlingen av denne tilstanden samarbeid mellom forskjellige helseprofesjoner.
Føflekk (nevi)
Nevus er pigmenterte hudlesjoner som kan dukke opp fra fødselen og bli ondartede over tid på grunn av rikelig soleksponering uten tilstrekkelig beskyttelse. I tillegg til å evaluere egenskapene A til E for en pigmentert lesjon, finnes det spesifikke dermatoskopiske mønstre som styrer undersøkelsen.
Vi anbefaler sterkt å bruke solkrem og selvundersøkelse for å unngå utvikling av melanom. Vi anbefaler også å unngå overdreven eksponering i solarier.
Symptomer på godartede hudsvulster
Ikke alle godartede hudsvulster har en symptomatologi. På grunn av størrelsen kan de imidlertid lett lokaliseres ved palpering. Noen av deres hovedkarakteristikker er følgende:
- Smerter på grunn av kompresjon av omkringliggende vev
- Volum eller hevet overflate
- Parestesier
- Kløe
Riktig diagnostisering av godartede hudsvulster
I de fleste tilfeller, når pasienter går til en kirurg på grunn av en klump, stilles diagnosen ved en eksisjonsbiopsi. Noen godartede hudsvulster kan komme igjen etter ufullstendig eksisjon.
I tillegg kan mange av nodulene kirurgen fjerner ikke undersøkes ved patologisk anatomi, og de som blir det, kan rapporteres som godartede hudsvulster uten ytterligere karakterisering.
I følge American Family Physician bør enhver lesjon som diagnosen er usikker på, biopseres for histopatologisk undersøkelse for å utelukke malignitet.
Les også: Hva er en flytende biopsi?
Hva er behandlingsalternativene?
Behandlingen av godartede hudsvulster er vanligvis av estetiske årsaker. Hvis det anses som nødvendig, varierer det fra et enkelt kirurgisk eksisjon for enkeltlesjoner eller flere svulster som ikke reagerer på andre modaliteter, til Mohs mikrografisk kirurgi for lesjoner på kritiske anatomiske steder.
Det finnes også destruktive fysiske modaliteter som den behandlende legen vil evaluere basert på følgetilstander eller typen helbredelse av den berørte personen Noen av behandlingsalternativene er følgende:
- Eksisjon med saks og barberblad
- Skraping med elektrodesikasjon
- Dermabrasjon
- Kjemisk ødeleggelse med salisylsyre
- Strålebehandling
- Laserkirurgi og kryoterapi
Det er viktig å konsultere en hudlege
Det er sant at godartede hudsvulster vanligvis ikke gir store problemer. Selv om de er forskjellige i utseendet, utgjør de vanligvis ikke en fare. Allikevel er det viktig å besøke hudlege for en undersøkelse, ettersom du ikke bør utelukke tilstedeværelsen av andre mer alvorlige problemer.
Heldigvis finnes det for tiden et bredt utvalg av behandlingsalternativer for å eliminere disse svulstene når de utgjør et estetisk problem. Så den profesjonelle vil være den som veileder deg mot det beste alternativet!
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Khandpur S, Ramam M. Skin tumours. J Cutan Aesthet Surg. 2012;5(3):159-162. doi:10.4103/0974-2077.101368
- Luba MC, Bangs SA, Mohler AM, Stulberg DL. Common benign skin tumors. Am Fam Physician. 2003 Feb 15;67(4):729-38. PMID: 12613727.
- Higgins JC, Maher MH, Douglas MS. Diagnosing Common Benign Skin Tumors. Am Fam Physician. 2015 Oct 1;92(7):601-7. PMID: 26447443.
- Pariser RJ. Benign neoplasms of the skin. Med Clin North Am. 1998 Nov;82(6):1285-307, v-vi. doi: 10.1016/s0025-7125(05)70416-8. PMID: 9889749.
- Iacobelli J, Harvey NT, Wood BA. Sebaceous lesions of the skin. Pathology. 2017 Dec;49(7):688-697. doi: 10.1016/j.pathol.2017.08.012. Epub 2017 Oct 25. PMID: 29078997.
- Han TY, Chang HS, Lee JH, Lee WM, Son SJ. A clinical and histopathological study of 122 cases of dermatofibroma (benign fibrous histiocytoma). Ann Dermatol. 2011 May;23(2):185-92. doi: 10.5021/ad.2011.23.2.185. Epub 2011 May 27. PMID: 21747617; PMCID: PMC3130861.
- Luzar B, Calonje E. Cutaneous fibrohistiocytic tumours – an update. Histopathology. 2010 Jan;56(1):148-65. doi: 10.1111/j.1365-2559.2009.03447.x. PMID: 20055912.
- Elwood JM, Jopson J. Melanoma and sun exposure: an overview of published studies. Int J Cancer. 1997 Oct 9;73(2):198-203. doi: 10.1002/(sici)1097-0215(19971009)73:2<198::aid-ijc6>3.0.co;2-r. PMID: 9335442.
- Murphey MD, Choi JJ, Kransdorf MJ, Flemming DJ, Gannon FH. Imaging of osteochondroma: variants and complications with radiologic-pathologic correlation. Radiographics. 2000 Sep-Oct;20(5):1407-34. doi: 10.1148/radiographics.20.5.g00se171407. PMID: 10992031.