Gulsott hos spedbarn: Symptomer og behandling
Gulsott hos spedbarn er en tilstand som er preget av en fargeendring i huden og scleraen (det hvite i øynene), som begynner å se gulaktig ut. Dette utvikler seg når det er et overskudd av bilirubin i blodet.
Bilirubin er et gult pigment som oppstår ved normal nedbrytning av røde blodlegemer. Dette stoffet passerer vanligvis gjennom leveren og slippes ut i tarmen som galle.
Mens gulsott ikke anses for å være en sykdom, bør det tas som et varseltegn fordi det kan indikere en ikke-diagnostisert tilstand. Mesteparten av tiden er det imidlertid midlertidig og ufarlig og reagerer godt på ikke-invasive behandlinger.
Hvorfor forekommer gulsott hos spedbarn? Hvordan kan du identifisere det?
Som foreldre er det viktig å vite svaret på disse spørsmålene. I dag vil vi derfor ta en titt på årsakene, symptomene og terapiene som er tilgjengelige for behandling av gulsott hos spedbarn.
Årsakene til gulsott hos spedbarn
Det er normalt at babyer har høye nivåer av bilirubin etter fødselen. Faktisk har de fleste nyfødte en gulaktig farge i huden. Denne tilstanden oppstår hos 80% av babyene som er født for tidlig og hos 60% av de som er født på ved termin.
Det er imidlertid ikke alltid synlig og kan forsvinne av seg selv etter omtrent to uker.
Hovedårsaken er en umoden lever som ikke klarer å behandle overflødig bilirubin riktig. Det virker også som at nyfødte produserer mer bilirubin enn normalt fordi de fornyer røde blodlegemer oftere.
Andre mulige årsaker kan inkludere:
- En familiehistorie av gulsott
- Å ikke mates med morsmelk
- Indre blødninger
- Blodforgiftning (septikemi)
- Virale eller bakterielle infeksjoner
- Inkompatibilitet mellom blodtype hos mor og baby
- Leversvikt
- Unormale røde blodlegemer
Symptomene på gulsott hos spedbarn
Hovedtegnet på gulsott hos spedbarn er en gulaktig farge i huden og det hvite i øynene.
Dette blir vanligvis mer fremtredende mellom den andre og fjerde dagen etter fødselen. Fargeskiftet kan begynne i ansiktet og spre seg til underlivet, bena og undersiden av føttene.
Når tilstanden er alvorlig, kan den også ledsages av:
- Mangel på appetitt
- Unormalt lav vekt
- Skarp gråt
- Et trøtt utseende
Ikke gå glipp av: 8 ting som du ikke bør gjøre med et spedbarn
Diagnose
En lege kan diagnostisere gulsott basert på utseendet til spedbarnet. Andre tester er imidlertid nødvendig for å måle nivået av bilirubin i blodet.
Derfor foreslår doktorer i tillegg til den fysiske undersøkelsen ofte:
- En laboratorietest av en blodprøve (fullstendig blodtelling)
- En analyse ved bruk av “transkutan bilirubinometri”
- Antiglobulinreaksjon
- En retikulocytt-telling
Behandling av gulsott hos spedbarn
Gulsott hos spedbarn går vanligvis bort av seg selv etter to til tre uker uten behov for videre behandling. Når det er moderat eller alvorlig, kan den nyfødte imidlertid ha behov for å være på sykehuset i noen dager.
Hvordan det behandles vil avhenge av nivået av bilirubin i blodet, barnets alder, og om det var en prematur fødsel. Et spedbarn trenger behandling hvis bilirubinnivåene er svært høye eller øker raskt.
Behandlingen kan omfatte:
Lysbehandling
For denne behandlingen blir babyen utsatt for en spesiell lampe som avgir lys i et blågrønt spektrum. Dette lyset bidrar til å bryte ned bilirubinmolekylene slik at de kan elimineres gjennom urinen. Det er ikke et ultrafiolett lys og har en plastbeskytter som fungerer som et filter.
Under denne behandlingen vil barnet bare ha på bare en bleie og beskyttelse for øynene. Noen steder kan også bruke en madrass som avgir dette lyset.
Vi anbefaler: Høyt blodtrykk under graviditeten: Symptomer og tips
Intravenøs immunoglobulin (IVIG)
Når gulsott er et resultat av inkompatibiliteter mellom blodtypen hos mor og barn, brukes en intravenøs transfusjon av immunoglobulin. Denne prosedyren vil redusere gulsott og nødvendigheten av blodtransfusjon.
Blodoverføring
I sjeldne tilfeller der det ikke er en respons på andre behandlinger, kan spedbarnet kreve en blodtransfusjon.
Dette innebærer gjentatt fjerning av små mengder blod for å fortynne bilirubinnivåene og antistoffene arvet fra moren. Deretter overføres blodet tilbake til babyen.
Kostholdsvaner
Hvis gulsotten ikke er alvorlig, vil en lege anbefale enkle endringer i spedbarnets spisevaner. Noen mødre trenger hjelp hvis de har problemer med å amme.
Følgende tips kan bidra til å redusere gulsott:
- Amming oftere, slik at babyen har mer avføring.
- Bruk av komplementære kostkilder, for eksempel morsmelkerstatninger, når det er problemer med amming. Dette kan være nødvendig, spesielt hvis nyfødte mister vekt eller er dehydrert.
- Prøv å bruke en morsmelkerstatning i et par dager og deretter fortsette med ammingen (kun under anbefaling fra legen din).
Når bør du se en lege?
Alle spedbarn bør evalueres av en profesjonell i løpet av de første fem dagene av livet for å avgjøre om de har gulsott. Det er viktig å dra til legevakten dersom den gulaktige fargen er ledsaget av feber, tap av matlyst eller apati.
Gulsott er vanligvis ikke farlig hos babyer som er født ved termin eller som ikke har andre sykdommer. Derfor, hvis barnet ditt er født for tidlig, kan h*n kreve spesiell behandling.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Durán, M., García, J. L., & Sánchez, A. (2014). Efectividad de la fototerapia en la hiperbilirrubinemia neonatal. Enfermería Universitaria. https://doi.org/10.1016/j.reu.2015.05.006
- Galíndez-González, A. L., Carrera-Benavides, S. R., Díaz-Jiménez, A., & Martínez-Burbano, M. B. (2017). Factores predisponentes para ictericia neonatal en los pacientes egresados de la UCI neonatal, Hospital Infantil los Ángeles de Pasto. Universidad y Salud. https://doi.org/10.22267/rus.171903.97
- Ictericia infantil – Síntomas y causas – Mayo Clinic. (2022, 6 enero). https://www.mayoclinic.org/es-es/diseases-conditions/infant-jaundice/symptoms-causes/syc-20373865
- Lozano, N. M., Díaz, C. V., Durá, J. L. Q., Muñoz, A. A., & Torcal, F. V. (2009). Ictericia neonatal: evaluación clínica de un bilirrubinómetro transcutáneo. Anales De Pediatria. https://doi.org/10.1016/j.anpedi.2009.02.006
- Mitra, S., & Rennie, J. (2017). Neonatal jaundice: aetiology, diagnosis and treatment. British Journal of Hospital Medicine, 78(12), 699-704. https://doi.org/10.12968/hmed.2017.78.12.699
- Murki, S., & Kumar, P. (2011). Blood Exchange Transfusion for Infants with Severe Neonatal Hyperbilirubinemia. Seminars in Perinatology, 35(3), 175-184. https://doi.org/10.1053/j.semperi.2011.02.013
- Omeñaca, F., & González, M. (2014). Ictericia neonatal. Pediatría Integral, XVIII(6), 367-374. https://www.pediatriaintegral.es/publicacion-2014-07/ictericia-neonatal
- Thomas, M., Greaves, R. F., Tingay, D. G., Loh, T. P., Ignjatovic, V., Newall, F., Oeum, M., Tran, M. T. C., & Rajapaksa, A. E. (2022). Current and emerging technologies for the timely screening and diagnosis of neonatal jaundice. Critical Reviews in Clinical Laboratory Sciences, 59(5), 332-352. https://doi.org/10.1080/10408363.2022.2038074
- Zwiers, C., Scheffer-Rath, M. E., Lopriore, E., De Haas, M., & Liley, H. G. (2018). Immunoglobulin for alloimmune hemolytic disease in neonates. The Cochrane library, 2018(3). https://doi.org/10.1002/14651858.cd003313.pub2