Hva bronkiektasi er og alt du trenger å vite

Har du hørt om bronkiektasi? Denne lidelsen er medfødt, og innebærer en ekstrem utvidning av bronkialveggene som medfører hyppige pusteproblemer.

Bronkiektasi er en uvanlig utviding av bronkiene som ikke kan reverseres. Ved denne tilstanden forandrer formen på bronkiene seg. Luften har et konstant problem med å komme seg fra luftrøret og over i bronkialtreet på grunn av at formen forandrer seg.

I denne artikkelen, skal vi lære deg alt du trenger å vite om denne lidelsen.

La oss se på hva symptoemene på bronkiektasi er

De mest vanlige symptomene hos en pasient med denne sykdommen er:

Kontinuerlig kronisk hoste: Personen utskiller en stor mengde slim (sputum) som har en karakteristisk lukt. Det kan også forekomme at personen hoster opp blod (hemoptyse).

Utmattelse, trøtthet og en følelse av svakhet: Dette kan skje ved gjentatte fysiske øvelser.

Vanskelig for å puste: Noen ganger, kan det være en hvesing eller veldig høy pipelyd som kommer av at luft går inn i luftveiene.

Blekhet og generelt ubehag.

I tillegg kan de oppleve symptomer som gjentatte infeksjoner i luftveiene og dårlig ånde.

Tegnene og symptomene er veldig like som ved tuberkulose. Det må en grundig undersøkelse til for å kunne skille den ene fra den andre.

Årsaken til bronkiektasi

Uansett årsak, bronkiektasi er dessverre en kronisk sykdom, som betyr at den vil være der hele livet. Den kan være medfødt (hvis et barn blir født med bronkier som ikke fungerer som de skal) eller oppstå som en konsekvens av en komplikasjon på grunn av en annen sykdom.

Generelt sett, oppstår bronkiektasi etter en sykdom som svekker musklene i lungeveggen.

De mest vanlige er:

• Alvorlig lungebetennelse
• Bronkitt
• Lungetuberkolose
• Cystisk fibrose
• Bakterielle infeksjoner
• Astma
• Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
• Svulster i lungene (disse reduserer lungekapasiteten).
• Innpusting av fremmedlegemer (hvis de blir værende i bronkiene og blokkerer luftpassasjen).

De forskjellige typene bronkiektasi

I grove trekk, er det to typer bronkiektasi avhengig av hvilket område som er berørt:

1. Ensidig: Sykdommen berører bare den ene av pasientens lunger.

2. Bilateral: Sykdommen har spredt seg til begge lungene hos personen.

I begge tilfeller, oppstår sykdommen oftest i den nedre lungeregionen. Sykdommen øker i alvorlighetsgrad etter størrelsen på område som er berørt.

Herav behovet for at pasienten tar godt vare på seg selv.

• Sylindrisk: Røntgenbildet viser “lukket” bronkie uten grener. Også de små bronkiene fremstår som betente.
• Knuter: Bronkietreet viser ikke tegn til sykdommen med en gang. Allikevel, under et mikroskop er betennelsen og avsondringen mer synlig for spesialister.

Diagnoser

Normalt, bruker legene følgende teknikker for å identifisere denne sykdommen:

• Røntgen av brystet: Dette er ikke like vanlig lengre, ettersom teknologiske framskritt har sørget for nye og bedre teknikker. Uansett, er det legen som utfører denne testen, der han/hun vanligvis ser et sort område på grunn av luftmangel.
• CT-undersøkelse: Den høye kvaliteten på bildet gjør at det medisinske teamet kan identifisere problemet med større sikkerhet.
• Andre tester: Andre tester kan bli anbefalt for å se etter de underliggende sykdommene, i tilfelle ervervet bronkiektasi.

Behandling

På nåværende tidspunkt, har det ikke blitt utviklet en effektiv kur for denne sykdommen. Det medisinske teamet kan allikevel gi medikamenter eller til og med foreslå operasjon, hvis nødvendig, for å forbedre pasientens livskvalitet.

Det mest vanlige farmasøytiske medikamentet innebærer antibiotika (som behandler bakterieinfeksjoner, en vanlig komplikasjon som følger med denne sykdommen). I tillegg, kan legen også anbefale en inhalator (for å utvide luftveiene) og slimløsere (for å bli kvitt slimet).

Noen leger anbefaler i tillegg kirurgiske prosedyrer i alvorlige tilfeller. Dette innebærer å fjerne lungen som er berørt. Dette er allikevel sjeldent og leger prøver å unngå dette alternativet.

Forebygging

Generelt er det visse vaner som kan hjelpe til med å forhindre denne sykdommen og ennå bedre, forbedre pasientens livskvalitet.

Et balansert og variert kosthold sammen med fysisk aktivitet på steder uten forurensning kan være sunne vaner.

I motsetning, kan usunne vaner sånn som røyking og alkoholforbruk være faktorer som øker risikoen for å få visse sykdommer.